Pasientskadeordningen Jevn økning i saker – advokater ønsker bedre bevisvurdering og endret bruk av sakkyndige
Tall fra NPE viser at det i første halvår i 2023 var mer enn 4000 personer som søkte om erstatning for svikt i helsetjenesten. Det er 15 prosent flere enn i samme periode i fjor. Pasientskadeadvokater Juristen har snakket med mener systemet ikke fungerer godt nok.
Advokatene peker blant annet på det de mener er mangelfull bevisvurdering og problematisk bruk av sakkyndige
– Jeg opplever mye hardere motstand fra pasientskadesystemet enn det jeg mener vi ga den gang.
Det sier advokat Janne Larsen, som i dag jobber kun med pasientskadeskader. Hun har tidligere jobbet i både Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og i Pasientskadenemnda, før hun begynte å jobbe for skadelidte i 2011.
– Du skjermer deg veldig fra de skadelidte når du jobber på den siden. Det blir lettere å behandle ord og papirer enn det er å ivareta mennesker som er i en krise, sier hun om årene hos NPE og Pasientskadenemnda.
I dag sier hun at hun er klar på at man ikke ser det fulle og hele bildet fra kun én side.
– Det er en helt annen opplevelse å sitte med skadelidte og snakke med dem og få historien direkte.
Larsen mener det er et problem at det ikke er før en sak eventuelt kommer for retten at skadelidte blir sett og får redegjort for sin sak muntlig.
– Men dette er et forvaltningssystem, og jeg forstår jo at det må være sånn. NPE fikk inn rett over 7000 klager i 2022, og saksbehandleren skal innhente journaler og uttalelser fra behandlingsstedet før saken sendes til en sakkyndig lege. Hvis de i tillegg skulle ha hatt møte med pasienten så ville det påvirket behandlingstiden, som allerede er lang, sier hun.
– Ikke god nok utredning
Nora L. Bjørnstad er advokat og partner i advokatfirmaet Robertsen, som spesialiserer seg på pasientskadesaker og andre forsikringssaker.
– Systemet fungerer ikke godt nok, sier hun.
Bjørnstad forteller at de aller fleste sakene stopper ved tvisten om hvorvidt det faktisk har skjedd en svikt ved behandlingen eller ikke.
– Når Pasientskadenemnda behandler en sak bruker de i tillegg til rådgivende lege på huset også leger de har avtaler med som sakkyndige.
– Ofte lykkes de også å få bruke de samme legene i retten om saken havner der. Vi opplever at de da i stor grad har en binding, spesielt hvis saken har blitt vurdert av en kollega tidligere, mener Bjørnstad.
– Det er som regel snakk om komplekse medisinske spørsmål, og jeg opplever at løpet er kjørt om vi ikke klarer få rettsoppnevnte sakkyndige uten binding til NPE og Pasientskadenemnda, sier hun.
Advokat Geir Hansen er Bjørnstads kollega og partner i advokatfirmaet Robertsen, og bistår ofte klienter i NPE-saker.
Han mener at NPE ikke gjør utredningsplikten de har godt nok, og kaller dem «raske på labben». Dette medfører unødig ressursbruk med klagesak, og økt behov fra skadelidtes side til kostbar bistand fra advokat.
– Vi får jevnlig snudd resultatet i saker hvor årsaken til opprinnelig avslag er dårlig utredning. Jeg tror de aller fleste advokater som jobber med dette har samme oppfatning. Rettssikkerheten er langt fra god nok. NPE råder helt banen helt uten noen form for tilsyn. Tilsynet er oss advokatene som jobber med sakene og varslere, mener han.
Les hva Norsk pasientskadeerstatning og Pasientklagenemnda svarer på kritikken lenger ned i saken.
Journaler som bevis
I 2022 mottok Norsk Pasientskadeerstatning 7079 erstatningskrav. 1479 fikk medhold, mens 3451 fikk avslag. Avslagsprosenten var i 2022 på 29 prosent.
Også fra Janne Larsens perspektiv er det flere utfordringer med hvordan sakene behandles hos NPE. Blant annet er det en utfordring hvordan bevis vurderes, mener advokaten. De viktigste bevisene i en sak hos NPE er som regel journaler, uttalelser fra lege eller behandlingssted og eventuelt kommentarer fra skadelidte.
Larsen opplever at en gjenganger i de aller fleste sakene hun jobber med, er diskusjoner rundt nettopp journalene som bevis.
– Journalen er kanskje det viktigste dokumentet vi har. De rådgivende legene får oversendt journaler og skal vurdere en sak ut fra journalen, men en journal er jo bare et øyeblikksbilde av en situasjon.
Hun peker på at Høyesterett har sagt at tidsnær dokumentasjon, spesielt skrevet av leger eller fagperson, skal tillegges mer vekt enn uttalelser som kommer i ettertid, og spesielt etter at det har tilkommet en sak. Det er på sett og vis bra, mener advokaten, men opplever det likevel utfordrende ettersom det også gjør det vanskelig for pasientene å bli trodd hvis det som står ikke er riktig.
– Det er nærmest umulig å korrigere det som står i journalen i ettertid. Det er mye som ikke står i en journal, og en journal kan også føres feil.
Larsen har hatt saker hvor det mangler opplysninger om det er gitt informasjon i journalen, hvor det er brudd på journalføringsplikten, og hvor pasientene ikke kjenner seg igjen eller har samme historie som det som beskrives i journalen.
Hun mener journalene og uttalelsene fra behandlingsstedet i ettertid i for stor grad vurderes som en fasit hos NPE.
– Hvis en pasient kommer og sier at det er ikke riktig det som står i journalen så blir det så godt som aldri hørt. Jeg er helt sikker på at hvis folk begynner å kontrollere hva legen skriver etter hver konsultasjon, så blir det mye rettelser.
Larsen lager et fiktivt eksempel for å illustrere:
– Hvis pasient kommer til legen med høyt blodtrykk, feber og hodepine, men legen for eksempel glemmer å skrive feber, så vil det alltid i disse sakene tolkes som at pasienten ikke hadde feber, selv om pasienten kan synliggjøre at det ikke stemmer på andre måter. NPE er helt slaviske til det som står i journalen, og har ikke øynene åpne for at pasientens historie kan stemme.
– Ikke ute etter enkeltpersoner
Når en sak klages inn til NPE blir lege eller behandlingsstedet forespurt om de kan gi uttalelser til saken. Både Larsen og Bjørnstad opplever at behandlingsstedene sjelden erkjenner at de avvek fra retningslinjene.
– Det er jo også litt underlig tatt i betraktning at det totalt er omtrent 4 av 10 som får medhold, hvis du tar med de som klager, mener Larsen.
– Det kunne kanskje løst en del saker hvis behandlingsstedene var litt mer villige til å erkjenne at her burde vi gjort ting annerledes. Jeg skjønner ikke hvorfor de sitter med en frykt for å gjøre det med den ordningen vi har i dag.
Larsen peker på at helsepersonell har god beskyttelse, slik at de nettopp skal kunne erkjenne feil og avvik for å kunne lære av dette.
– Vi er jo ikke ute etter å ta enkeltpersoner. Det er jo hele poenget med denne ordningen. Det heter objektivisert ansvar, for det må ha vært gjort noe feil, men vi må ikke knytte den feilen til en enkeltperson.
Frode Solberg er sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningens advokatkontor. Han sier de bistår medlemmene i alle typer saker som gjelder yrkesutøvelsen som lege, men som oftest er de ikke direkte involvert i NPE-saker, da disse i all hovedsak går mellom pasienten og NPE.
– Som oftest blir legen bedt om å gi en uttalelse, og den dreier seg som regel om medisinske forhold som legen selv er best egnet til å besvare. Etter at en slik uttalelse er avgitt, blir legen som regel ikke involvert noe mer i saken, sier Solberg.
Han sier legene opplever disse sakene noen ganger som belastende.
– Legene føler på et stort ansvar for å gi god behandling til pasientene sine. Sakene varierer veldig. I noen slike saker er det gjort gode og fullt ut forsvarlige vurdereringer og behandlinger, mens andre ganger burde man gjort ting annerledes.
Advokat Janne Larsen tror en del saker kunne vært løst tidligere om behandlingsstedet innrømmer at noe burde vært gjort annerledes. Larsen sier hun ikke skjønner hvorfor de sitter med en frykt for å gjøre det med den ordningen vi har i dag.
Frode Solberg mener det blir for enkelt fremstilt.
– Noen leger oppfordrer pasienten til å melde saken. Andre mener at det ikke er skjedd noen feil, og derfor er det heller ingen feil å vedkjenne. Min opplevelse er at der pasienter engasjerer advokater og NPE ikke gir erstatning, har man ofte hatt en dårlig sak, sier han.
– I de sakene hvor det anføres at det er begått feil, vil NPE utrede saken med både medisinsk og juridisk kompetanse. Disse erstatningssakene får ingen direkte konsekvenser for behandlende helsepersonell. NPE gir pasientene gode erstatningsordninger, selv der det ikke er begått erstatningsbetingende feil etter vanlige erstatningsregler. I visse tilfeller er ansvaret nær objektivt.
Sakkyndige leger og mandater
Når behandlingsstedet ikke mener det har skjedd feil eller avvik, vil dette ofte påvirke saksbehandleren som skal skrive et mandat til den sakkyndige legen, mener Larsen.
– De mandatene har mye å si. Hva slags spørsmål stiller man til de sakkyndige? Er de gode nok? Er de riktige? Får pasienten stilt sine spørsmål? Jeg mener de skadelidte ofte er høyt kompetente til å mene noe om egen sak.
Både advokat Larsen og advokat Bjørnstad mener det er på tide å tenke nytt med tanke på bruken av de sakkyndige legene i systemet. Begge mener mange av legene har sittet for lenge i systemet, og at de skriver for mange erklæringer.
Ikke alle sakene får den grundigheten de fortjener, og når sakene kommer helt til retten ser de ofte at det mangler ulik dokumentasjon i sakene, hevder Larsen.
– Så enten om saksbehandler ikke har innhentet alt, eller om de sakkyndige ikke påpeker alt, så er det noe som gjør at sakene når de står for retten, ofte er mer belyst enn de var i forvaltningen.
Bjørnstad mener NPE og Pasientskadenemnda ikke bør avgjøre saker på bakgrunn av sakkyndige vurderinger gjort av leger som sitter på huset eller som utelukkende jobber med oppdrag fra de to. Advokaten ønsker seg heller en slags pool av sakkyndige som brukes av alle partene.
– Til sammenligning jobber jeg mye med saker hvor vi har forsikringsselskaper som motpart. De bruker også rådgivende leger, men det er mer «oppnevnt og vedtatt» at de ikke er helt nøytrale og at man bør ha nøytrale spesialister eller sakkyndige også. Mens i pasientskadesaker skal vi bare akseptere at de sakkyndige de bruker er nøytrale? spør hun.
Larsen foreslår at de rådgivende legene bør sitte på åremål.
– Noen rådgivende leger har sittet der i 20 år. Og min erfaring er at de som har sittet der veldig lenge blir byråkratiske. Det er akkurat som de gradvis har blitt strengere og strengere i sine vurderinger.
– Jeg mener at legene alltid skal vurdere journalføringen. Selv om ikke saksbehandler spør om det, så bør de alltid vurdere journalføringen. Det bør også være et punkt om eventuelt, for noen ganger kan disse sakskyldige se ting som en saksbehandler ikke har tenkt på, som kan være relevant. Slik at de får et litt friere mandat, sier hun.
Også Bjørnstad i advokatfirmaet Robertsen mener ordningen med mandatene ikke fungerer godt nok, og peker på at det i forsikringsbransjen brukes et standardmandat som partene blir enige om.
– Jeg mener mandatene bør være videre og jeg synes ikke legene skal sitte i årevis, for da blir de mindre objektive.
Advokatene mener det bør tenkes nytt med tanke på bruken av de sakkyndige legene. De mener mange av legene har sittet for lenge i systemet, og at de skriver for mange erklæringer. De mener NPE og Pasientskadenemnda ikke bør avgjøre saker på bakgrunn av sakkyndige vurderinger gjort av leger som sitter på huset eller som utelukkende jobber med oppdrag fra de to. Det foreslås en slags pool av sakkyndige som brukes av alle partene og at de sakkyndige legene bør sitte på åremål.
– En slik pool kunne vært en fordel, fordi det antakelig ville gitt raskere og bedre tilgang på medisinsk sakkyndige. Det har foreløpig ikke vært mulig å få til, sier Vivian S. Erstad, avdelingsdirektør for pasientskadeerstatning i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
– Vi opplever at det dessverre er knapphet på spesialister som har kapasitet til å ta på seg sakkyndigoppdrag innenfor en del medisinske felt. Det vil nok derfor kunne være meget krevende å få på plass en slik åremålsløsning. Vi er positive til løsninger som kan bedre tilgangen på sakkyndige, men ikke det som eventuelt innskrenker den.
Avdelingsdirektør Kathrine Kjemphol Nygård i NPE har ansvar for saksbehandling av erstatningskrav etter pasientskader. Hun sier: – NPE har et oppdrag etter pasientskadeloven og forvaltningsloven om å utrede saken. Vi skal da ta stilling til hvilke sakkyndige som trengs og hvilke spørsmål som det er nødvendig å stille til dem for å avgjøre saken. Det er et krav om at de sakkyndige NPE har avtaler med er i aktiv klinisk virksomhet. Avtalen med NPE om sakkyndigoppdrag kommer i tillegg, og flere sakkyndige har oppdrag for andre, f.eks. for domstolene.
– NPE har årlige anskaffelsesrunder og inngår derfor jevnlig avtaler med nye sakkyndige. Noen sakkyndige vi har avtaler med har hatt avtaler over lengre tid. Vi er avhengig av å dekke opp flere medisinske spesialiteter og følger regelverket for offentlige anskaffelser når vi inngår avtaler med sakkyndige.
– Vi har i dag avtaler med ca. 150 sakkyndige, innenfor mer enn 30 ulike medisinske områder. Behovet styres av hvilke type, og antall, saker som kommer inn til NPE. Det har de siste årene vært en økning i antall saker og behovet for sakkyndige har derfor også økt. Det er derfor ikke hensiktsmessig og effektivt med åremålsavtaler.
Føler seg ikke hørt
Alle de tre personskadeadvokatene forteller at de daglig møter klienter som ikke føler seg hørt. Mange har skrevet lange brev til saksbehandlerne i NPE som ikke engang kommenteres i avgjørelsen, forteller Larsen.
– Kanskje er ikke det de skriver relevant for resultatet i saken, men de trenger å få en setning om det. De trenger å bli vist at de har hørt hva de har sagt. I stedet oppfattes det i avgjørelsene som om pasientenes brev ikke engang er lest, mener hun.
Da vil også mange oppleve at avgjørelsen er fattet på feil grunnlag, opplever hun.
– Kanskje er den ikke fattet på feil grunnlag, men så lenge de ikke kommenterer i det hele tatt hva som står, så ser det ut som om de bare har kjørt sitt eget løp. Mange er faktisk rasende etter at saken har blitt behandlet i dette systemet.
Naturligvis er det de som har fått avslag som er mest misfornøyd med saksbehandlingen, men advokaten opplever også at mange går fra jubel til frustrasjon etter å ha fått medhold, til de får vite hva de får i erstatning.
– Ofte opplever man at erstatningen ikke er i nærheten av det reelle tapet. Vi ser også ofte at medhold sjelden er fullt medhold. Det gis medhold for en periode, eller medholdet avgrenses. Det er sjelden en skadelidt opplever å ha fått full erstatning.
Lang behandlingstid
Janne Larsen forteller at de i advokatfirmaet Roander & Co, hvor hun jobber, har vunnet femti prosent av pasientskadesakene i retten det siste året. Helst skulle hun sett at flere fikk medhold i første instans hos NPE, eventuelt etter klage i Pasientskadenemnda. Advokaten mener veien frem til erstatning er altfor lang for mange.
– Det er en kjempebelastning for disse pasientene å gå i retten med disse sakene. Det er spesielt vanskelig at det skal ta så lang tid. Hvis saken går helt til lagmannsretten kan vi være opp i 7–8 år.
– Det er en kjempebelastning for disse pasientene å gå i retten med disse sakene. Det er spesielt vanskelig at det skal ta så lang tid. Hvis saken går helt til lagmannsretten kan vi være opp i 7-8 år.
Den eldste av sakene Larsen jobber med nå er fra 2007. Der har saken gått helt til lagmannsretten, hvor pasienten fikk medhold. Da sendes saken tilbake til NPE for erstatningsutmåling, men også dette spørsmålet har gått gjennom alle instansene.
Advokat Geir Hansen forteller at han har mange klienter som sliter og har havnet i et økonomisk uføre på grunn av skadene og ventetiden på erstatning.
– Å vente opptil fem år, som det kan ta før man får erstatning, om ikke saken går til retten, er ikke holdbart. Noen mister huset, må flytte, og sliter med å betjene lån og løpende utgifter underveis.
Janne Larsen skulle ønske at flere skadelidte fikk gratis advokathjelp.
– Det verste er de sakene hvor vi har vunnet i tingretten, mens så har ikke pasienten råd til å være med videre hvis staten anker. Da er det noen som velger å trekke seg.
– Og mange tar jo ikke kontakt med advokat i utgangspunktet fordi det er for kostbart, og får da ikke den hjelpen de skal ha. Jeg sier ikke det for å fremme oss selv, men man trenger faktisk advokat mange ganger i disse sakene. I utmålingssaker har skadelidte krav på gratis advokatbistand.
Larsen opplever at hun i årene som advokat på skadelidtsiden har «fått menneskeskjebnene i hånda», og fått innsyn i hvor stor forskjell det utgjør for folk om de får erstatning eller ikke.
– Jeg har hørt noen kalle pasientskadeerstatningsordningen «toppen av kransekaka», men jeg synes det er en selvfølge at hvis man har blitt skadet i det norske helsevesenet, så skal man kunne settes i den situasjonen man var i økonomisk i alle fall.
– Man kan ikke lene seg på at man er heldig som har denne ordningen. Ja, denne ordningen har vi, og vi har råd til det. Det skulle vi bare mangle.
Marius Storvik er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Hans forskningsinteresser er fokusert på blant annet helserett, velferdsrett, erstatningsrett og menneskerettigheter.
Storvik mener det norske helsevesenet står overfor noen prinsipielle utfordringer i møte med reglene i EMK, i saker hvor det er snakk om pasienter som dør.
– Det følger av Menneskerettsdomstolens praksis, at påstander om å være offer for feilbehandling med dødelig utfall, kan være en krenkelse av retten til liv EMK artikkel 2. Dette utløser en etterforskningsplikt som skal være egnet til å plassere ansvar for dødsfallet.
Innenfor det norske systemet skal slike saker varsles til Statens helsetilsyn og UKOM, som har ansvaret for de videre undersøkelsene.
– De har satt som formål at helsetjenesten skal lære av sine feil, kvalitetsforbedring, tillit og pasientsikkerhet. De har ikke som formål å gå tilbake og plassere ansvar. Verken fremgangsmåten hos Statsforvalteren eller NPE er egnet til å kunne plassere ansvar, mener Storvik.
Storvik forteller at det i forarbeidet til helsetilsynslovet redegjøres for EMK-reglene, men at dette ikke ble fulgt opp i lovforslaget.
Han mener det illustrerer en profesjonskamp.
– Vi har en mektig legeforening som er opptatt av at vi har et system hvor vi har åpenhet når det skjer svikt så vi kan lære av det, og at det derfor er viktig å ikke plassere ansvar. Det er kanskje vel og bra, men en konsekvens er at unaturlige dødsfall som skjer i helsetjenesten ikke blir utsatt for effektiv etterforskning. Her kan det se ut som profesjonsinteressene har trumfet ofrenes rett til ansvarsplassering, sier han.
De tre advokatene som jobber med pasientskadesaker kommer alle med kritikk av både NPE og Helseklage, i tillegg til forslag til endringer. Dette svarer de:
NPE: - Det er viktig for oss at erstatningssøkerens versjon kommer frem. Saksbehandlingen vår er i utgangspunktet skriftlig, men vi har god tilgjengelighet på telefon. De som har en sak hos oss kan når som helst ta kontakt med oss enten skriftlig eller ved å ringe oss. Vi tar også ofte kontakt med erstatningssøkere på telefon for å avklare forhold i sakene. I noen få tilfeller, der vi ser det er behov for det, arrangerer vi et møte med erstatningssøkeren.
PASIENTSKADENEMNDA: - Behandlingen av pasientskadesaker er skriftlig. Vi vurderer alle dokumentene i saken, og klager og advokat kan sende oss informasjon/dokumentasjon som kan være viktig for saken. Det er dermed rikelig anledning for at klagerne kan gi oss sin versjon. Hvis vi henter inn en sakkyndigvurdering, får klager alltid lese og kommentere den før saken avgjøres.
NPE: – Vi er alltid opptatt av å komme frem til et riktig resultat. Saksbehandlingen vår har blitt revidert flere ganger gjennom årene. Den siste gjennomgangen ble gjort av Riksrevisjonen høsten 2020. De konkluderte med at kvaliteten på NPEs saksbehandling var god, men at vi for å redusere saksbehandlingstiden bør bruke mindre ressurser på ukompliserte saker. Når det er sagt, kan også vi gjøre feil i arbeidet vårt og vi jobber kontinuerlig for å opprettholde riktig kvalitet i saksbehandlingen.
NPE: – All dokumentasjon som sendes oss blir lest og vi skal kommentere det som er relevant for utfallet i sakene. Vi vet at det kan være vanskelig å forstå vedtak som både inneholder juridiske vurderinger og medisin. Derfor jobber vi kontinuerlig med klart språk og det å formidle våre vedtak på en forståelig måte.
PASIENTSKADENEMNDA: - Vi leser og vurderer alle dokumentene i saken. Vi mottar ofte mange henvendelser fra klagerne under saksbehandlingen, som svares ut fortløpende. I selve vedtaket tar vi med essensen i det som har vært anført i forbindelse med klagen, og dette svares ut som en del av begrunnelsen for vedtaket.
PASIENTSKADENEMNDA: – Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd. Deres vurderinger er løsrevet fra vurderingene til Norsk pasientskadeerstatning.
– Før behandling i nemnda gjør saksbehandler i sekretariatet en vurdering av klagesaken. Saken skal i utgangspunktet være tilstrekkelig utredet av Norsk pasientskadeerstatning, men vi henter inn oppdaterte opplysninger og sakkyndige erklæringer ved behov. I enkelte saker stiller vi oppfølgingsspørsmål til sakkyndig som NPE har brukt.
– Når saken er utredet, mottar nemndmedlemmene alle saksdokumentene i god tid før møtet, slik at de kjenner saken godt. Pasientskadenemnda er et domstollignende organ. Nemnda ledes av en jurist (dommer). De øvrige medlemmene er en medisiner og en brukerrepresentant. I mer komplekse saker består nemnda av ytterligere en jurist og en lege. De har hver for seg gått nøye gjennom sakene og alle dokumentene i forkant av nemndmøtet, og under møtet diskuterer de for å komme frem til riktig løsning.
– Vi kjenner oss heller ikke igjen i beskrivelsen av sakkyndigbruken. Vi er opptatt av at saken skal være riktig opplyst. Vi forholder oss derfor til den/de sakkyndige som er best egnet til å opplyse saken.
NPE: – Vi er bundet av høyesteretts praksis når vi skal vurdere bevisene i sakene. I rettspraksis tillegges såkalt tidsnære bevis størst vekt. Ofte er det journalene som er nedtegnet nærest i tid og som derfor tillegges stor vekt, men vi foretar alltid en helhetsvurdering av bevisene i sakene.
PASIENTSKADENEMNDA: – Kvaliteten på bevisene blir grundig vurdert. Hvis det er behov for avklaringer, innhenter vi det. Hvis det er behov for helt nye medisinske vurderinger, blir det innhentet. Hva som tillegges mest vekt, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte saken. Det kommer blant annet an på kvaliteten på beviset. Er det for eksempel ingen informasjon i journalen om det aktuelle, vil den ha mindre verdi enn om den gir relevant informasjon. Generelt vil de tidsnære bevisene (til skadehendelsen) veie tyngst.
PASIENTSKADENEMNDA: – Hvis pasientene mener det er feil i journalene, må de kontakte behandlingsstedet som har skrevet dem!
– Det hender vi får høre at journalen ikke samsvarer med informasjonen pasienten ga under konsultasjonen, men dette er umulig for oss å overprøveog ikke en del av nemndas oppgave. I Pasientskadenemnda er det medisinsk kompetanse, som er i stand til å gjøre selvstendige vurderinger av den behandlingen som er gitt. Det er ofte også innhentet uttalelser fra medisinsk sakkyndige i sakene, om det samme. Det er derfor ikke slik at verken journaler eller uttalelser fra behandlingsstedene er å betrakte som fasit i sakene.
NPE viser her til sitt svar om bevisvurdering.
NPE: – Behandlingsstedets uttalelse påvirker ikke utformingen av mandatet og de spørsmålene som stilles til den sakkyndige. Når vi innhenter uttalelse fra sakkyndige i sakene, er det for å finne ut om søkeren har krav på erstatning eller ikke. Vi bruker sakkyndige med samme spesialitet som den som utførte behandlingen. Den sakkyndige jobber på et annet behandlingssted og skal ikke ha bindinger til behandlingsstedet som vurderes.
PASIENTSKADENEMNDA: – Verken saksbehandlerne eller Pasientskadenemnda påvirkes av behandlingsstedet. Det blir gjort en uavhengig og selvstendig vurdering av helsehjelpen.
– Men: Dersom journalene viser at alt var i tråd med vanlig god medisinsk praksis, vil det ha betydning for vurderingen.
NPE: – Kvaliteten på journalføringen vil alltid være en del av den sakkyndiges helhetsvurdering. Vi har mange eksempler på saker der mangelfull journalføring etterlater tvil om behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. I slike tilfeller lar vi tvilen komme erstatningssøkeren til gode. Den sakkyndige er også alltid fri til å legge til sine kommentarer i den sakkyndige vurderingen.
PASIENTSKADENEMNDA: – Pasientskadenemndas leger vurderer journalføringen der det er relevant. Hvis det f.eks. ikke står noe i journalen om hvorvidt viktig informasjon om risiko er gitt, vil det i utgangspunktet kunne tale for at informasjonen ikke ble gitt, noe som etter omstendighetene kan lede til at det var informasjonssvikt. Tenker en her på de medisinsk sakkyndige, vil det være naturlig å stille dem spørsmål knyttet til journalføringen der det er grunn til det.
– Vi mener at det ikke bør åpnes opp for en fri meningsytring fra medisinsk sakkyndige. De skal vurdere de medisinske sidene av saken og ikke gjøre juridiske vurderinger. Dette kan i mange tilfeller være en krevende grensegang.
NPE:– Vi har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid er en belastning for mange. I en del tilfeller utbetaler vi deler av erstatningen, før det endelige beløpet er avklart. Saksbehandlingstiden har heldigvis blitt kortere de siste årene, men vi må likevel jobbe videre for å redusere den ytterligere. Å tilpasse ressursbruken til sakenes kompleksitet er en viktig del av arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden.
PASIENTSKADENEMNDA: – Vi har redusert saksbehandlingstiden vår vesentlig de siste årene. Vi venter å være nede på 12 måneder i gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved årsskiftet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i saker som er ferdig behandlet hittil i år er 13,5 måneder.
– I klagesaker som gjelder avslag på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning er gjennomsnittlig saksbehandlingstid nå 10 måneder. De sakene som tar lengst tid å utrede, er klager på vedtak som gjelder erstatningsutmålingen. Klagerne har i disse sakene fått innvilget og utbetalt erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men klager på erstatningsbeløpet.