- Feil om pasientskadesaker, nemnda og tilgang på avgjørelser

Av Anita Giæver Hansen, direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Kommentarer til artikkel i Juristen 22. mars 2023, hvor professor og rettshistorier Jørn Øyrehagen Sunde presenterer feilaktig informasjon om Pasientskadenemnda og pasientskadesaker:

Det er prisverdig at professoren og hans forskerkolleger arbeider for å styrke rettsstaten gjennom økt tilgang til rettskilder. Dessverre er informasjonen om pasientskadesaker og Pasientskadenemnda feil.

Ifølge Øyrehagen Sunde behandler Pasientskadenemnda rundt 6 000 saker i året. Det er ikke riktig. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottar rundt 6 000 søknader om pasientskadeerstatning per år og behandler rundt 5000 saker. Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak som er fattet av NPE. I 2023 behandlet Pasientskadenemnda 2 723 klagesaker. Dette er det høyeste antallet vedtak i løpet av et år siden nemnda ble opprettet i 2003. Antallet inkluderer vedtak truffet av Pasientskadenemndas sekretariat, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, etter delegert myndighet fra nemnda.

Det totale rettsbildet veileder nemnda

Andelen stevninger mottatt i 2022 var 207. 82 stevninger ble trukket og 38 saker ble forlikt. I 2022 ble 45 pasientskadesaker behandlet i tingretten, 17 i lagmannsretten og to i Høyesterett. Det betyr at Høyesterett behandler en pasientskadesak tre ganger så hyppig som det professoren hevder. Høyesterett skal behandle en ny pasientskadesak i april i år, og vi har tre anker til behandling. 

Påstanden om at det kun er en avgjørelse fra Høyesterett per 10 000 pasientskadesaker er derfor feil. Det samme gjelder påstanden om at det i liten grad finnes tilgjengelige rettskilder som gir veiledning i sakene.

Høyesteretts dom av 8. desember 2022, R-2022-2356-A, viser at det er grunn til å se hen til Pasientskadenemndas langvarige og konsekvente praksis, når det gjelder hva som utgjør en særlig stor skade etter unntaksbestemmelsen i pasientskadeloven § 2 tredje ledd. Høyesterett viser til at nemnda behandler mange saker og er et spesialisert kollegialt organ med både juridisk og medisinsk fagkyndighet, som gir nemnda gode forutsetninger for å vurdere nivået. Dette står i avsnitt 40 i dommen:

(…) Jeg legger i denne sammenheng også vekt på Pasientskadenemndas langvarige og konsekvente praksis, blant annet fordi nemnda har gode forutsetninger for å vurdere nivået ettersom den behandler mange pasientskadesaker og er et spesialisert kollegialt organ med både juridisk og medisinsk fagkyndighet, jf. pasientskadeloven § 16. 

Denne dommen er et ganske ferskt eksempel på at Høyesterett gir avklaringer som har veiledende betydning i pasientskadesaker generelt, og at også Pasientskadenemndas praksis er en rettskilde som kan gi veiledning i pasientskadesaker generelt. Det er det totale rettskildebildet som veileder nemnda. I erstatningsretten er det rom for mye skjønn. Derfor er det viktig at vi får rettslige avklaringer. Disse avklaringene fører til at flere saker blir riktig avgjort i forvaltningen.

Pasientskadenemndas vedtak er tilgjengelige

Påstanden om at nemndas vedtaksdatabase er lukket, er også feil. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sender alle vedtak som Pasientskadenemnda treffer i anonymisert form til Lovdata for publisering under Rettskilder (Nemnder og utvalg mv.). Lovdata har bekreftet at de publiserer alt vi sender inn.

I tillegg til publisering av nemndvedtak på Lovdata, har vi alltid hatt en åpen database på nettsiden vår, helseklage.no, der vedtak fra nemndene vi er sekretariat for, blir publisert. Fra og med april blir alle nemndvedtak i pasientskadesaker også publisert der, slik at det blir enda enklere for våre brukere og andre interesserte å få tilgang til vedtakene.