– Noe jeg har fått kjenne på de siste fem årene er hvor mye snakk det er rundt karakterer

Av Jenny Eggen Halvorsen, jusstudent

Dette er et svar jeg fikk under en bedriftspresentasjon, som ikke er en av «de store». Under presentasjonen tenkte jeg at dette er midt i blinken for meg. Det er kjernen av mitt interesseområde og jeg er overbevist om at jeg kan gjøre en god jobb. Ingen søknad ble sendt på grunn av den uttalelsen.

Da jeg gikk ut av videregående hadde jeg ingen plan om hva jeg ville bli. Jeg kom inn på jussen og valgte å gi det en sjans. Jeg er ikke født inn i en advokatfamilie og har aldri hatt et overordnet mål om å gå denne veien. I dag skriver jeg masteroppgave.

Noe jeg har fått kjenne på de siste fem årene er hvor mye snakk det er rundt karakterer. Mye av dette har grunnlag i kravene fra arbeidslivet. Jeg forstår at karakterer ofte brukes som en silingsprossess fordi man ikke har kapasitet til å håndtere alle søkere. Jeg forstår tanken, men av den grunn vil jeg påpeke noen misforståelser rundt «gode» og «dårlige» karakterer.

Disiplin og fokus

I stedet for å se karakterene isolert sett, og anse «dårlige karakterer» for en svakhet, bør arbeidsgiver se den styrken det kreves i å kjempe seg gjennom et krevende studie hvor motgang nærmest er blitt en del av studiehverdagen. Flere opplever at «dårlige karakterer» representerer at man har lagt ned liten arbeidsinnsats og at man ikke har opparbeidet seg kunnskap. Personlig mener jeg dette er fullstendig feil.

Som student finnes det ikke noe verre enn å arbeide minst åtte timer hver eneste dag og ikke få det resultatet man har jobbet for. Enda verre er det at man gjør det godt på tester underveis, men ikke får det til på eksamen.

Jeg vil våge å påstå at de færreste som starter på et profesjonsstudium som møter motgang gang på gang, ikke ville klart og fullført - spesielt med tanke på at man i utgangspunktet ikke vet hva man vil. Jeg tror ikke det går an å forestille seg hvor tøft det er og hvor mye disiplin og fokus det faktisk krever. Jeg mener dette er en styrke som burde verdsettes like høyt som «gode karakterer».

Må snakkes om

På jusstudiet har vi én eksamen i halvåret, som vil si at vi har én dag til å vise kunnskapen vi har tilegnet oss. Av den grunn mener jeg det er desto viktigere å snakke om fokuset på «gode» og «dårlige» karakterer. Poenget er at karakterene ikke definerer hvordan du er som person og forteller enda mindre om innsatsen som er lagt ned for å gjennomføre studiet. Det kan ligge svært mye positivt bak «dårlige karakterer». Det er nettopp derfor jeg er opptatt av at dette skal snakkes om.

Etter fem år på jussen sitter man igjen med vanvittig mye kunnskap og erfaring, og jeg gleder meg til å bruke det i praksis.  Avslutningsvis vil jeg sitere Sofie A. E. Høgestøl, som er førsteamanuensis ved fakultetet: "C er ikke en dårlig karakter på jussen!»