DEBATT «Ja til åpen valgkamp i Jurist­forbundet»

- Hvorfor kommer de siste kandidatene så sent på banen? spør Karoline Dystebakken. 

Karoline Dystebakken
Karoline Dystebakken

Av Karoline Dystebakken

Visepresident i Juristforbundet og en god kollega fremmet et ønske om valgkamp i siste utgave av Juristen (nr.5/18). Det er et ønske jeg absolutt deler, men et enda større ønske er at denne valgkampen ble reelt åpen. Jeg ønsker at medlemmene i Juristforbundet ble gitt en større mulighet til å ta del i vurderingene styrene og representantene på landsmøte gjør seg som grunnlag for hvem som skal lede Juristforbundet de neste årene.

Fredag forrige uke annonserte både Sverre Bromander og Susanne Eliassen at de stiller som presidentkandidater på landsmøtet i november. Som nåværende president gir uttrykk for i sosiale medier, så har vi nå fire dyktige kandidater og det blir et spennende landsmøte.

Men hvorfor kommer Sverre og Susanne så sent på banen med sitt kandidatur?

Jeg kunne ønske at dette hadde blitt gjort kjent mye tidligere på høsten, og at prosessen kunne vært betydelig mer åpen enn hva den nå ser ut til å være, og den tradisjonelt har vært i Juristforbundet. Jeg sitter med en følelse at alt for mye handler om hva som avtales på bakrommet – er det riktig? Enda flere kandidater kan fortsatt fremmes, så sent som på landsmøte – og hvordan skal medlemmene få ta aktivt del i dette, få mulighet til å gjøre seg opp en mening om kandidatene når det pågår prosesser ved siden av valgkomiteens arbeid?

Jeg er ikke så naiv at jeg tror slike valgprosesser skjer fullstendig åpent, men jeg savner at vi i større grad har en mer åpen diskusjon og at aktuelle kandidater er kjent tidligere. For å skape engasjement og deltagelse fra medlemsmassen.

Juristen har hatt presentasjon av de to presidentkandidatene som er innstilt av valgkomiteen. Både Holm og Knudtzon har hatt innlegg om hvorfor de ønsker å inneha rollen i neste periode og hva de mener er særlig viktig fremover. Men har vi som forbund ellers lagt opp til en åpen valgkamp? Nå er det bare en uke igjen til landsmøtet. Og nok en gang har vi fått interne prosesser knyttet til kandidater og landsmøte, mens et ønske om landsmøte blant annet var begrunnet i ønske om mer åpenhet og demokrati.

Susanne reiser mange spørsmål og problemstillinger i artikkelen i forrige Juristen, som er viktige for Juristforbundet nå og fremover – og hva vi som er blitt innstilt av valgkomiteen mener om de ulike problemstillingene. Som Holm gir uttrykk for i sitt nylige innlegg på Juristen.no er det for mange spørsmål å kunne besvare i et innlegg, og mange av spørsmålene mer riktig at behandles grundig av et nytt styre når det samles, slik både Holm og Knudtzon uttrykker i sine nylige innlegg. Mellom landsmøtene er det styret samlet som skal ta stilling til disse spørsmålene på vegne av forbundet. 

Jeg har nå sittet som direkte valgt vara til hovedstyret i snart to år, har lært mye om organisasjonen og lært av erfarne kollegaer. Jeg har derfor også et stort ønske om å fortsette det givende og spennende arbeidet i hovedstyret. Noen har i etterkant av valgkomiteens innstilling spurt om jeg er fornøyd med igjen å være innstilt som vara – «om jeg karrieremessig synes er greit å stå på stedet hvil». Jeg tror jeg forstår hva de sikter til – men jeg ser det ikke slik jeg tror de mente. Å få være med i hovedstyret er en viktig oppgave, og hvert eneste styremedlem har ansvar for å gjøre en innsats. Vara er fast møtende i hovedstyremøtene, med tale- og forslagsrett og ved andres direkte valgtes fravær også stemmerett. Alle i hovedstyret – uansett rolle – har i alle fall en ting til felles; de skal arbeide for alle i Juristforbundet og for å gjøre Juristforbundet enda mer relevant, synlig, og være et forbund for alle jurister – uansett seksjon – og en viktig stemme i samfunnsdebatten.

Det er masse jobb igjen som jeg ønsker å ta del i på vegne av alle medlemmene. Det er en ære å være innstilt av valgkomiteen sammen med resten av den flotte gjengen som er innstilt. Jeg ønsker at hovedstyrets saker og vedtak skaper engasjement, og at hovedstyret er med på å skape debatt og engasjement blant medlemmene og være en viktig stemme i samfunnsdebatten og for viktigheten av jurister for rettssikkerheten for alle, og ivaretakelse av rettstaten.

Jeg gav uttrykk for overfor valgkomiteen, og som også er vektlagt av flertallet i innstillingen, at jeg er opptatt av å se helheten i de interesser forbundet skal ivareta. Mer samarbeid på tvers av seksjonene for å utnytte forbundets ressurser best mulig for å ha det beste tilbudet til medlemmene. Jeg tror det kan dra mer i samme retning enn vi gjør i dag – fordi vi har (uavhengig av seksjonstilhørighet) mer til felles enn jeg får inntrykk av at mange tror.  Vi må begynne å snakke mer om «oss» og mindre om «de og vi».  

Det kan ofte synes som det er innbyrdes kamp mellom seksjonene. Dette er uheldig. Det bør bygges opp til mer samarbeid og til å prøve ut ting sammen. En som i dag tilhører stat kan i morgen tilhøre kommune eller privat, og motsatt. Vi som jurister skal likevel føle at vi er tilknyttet det samme forbundet.

Til slutt sender jeg en oppfordring til alle medlemmene der ute; kom på landsmøtet! Bli med på diskusjonen og avgjørelsen av hvordan Juristforbundet skal jobbe den neste toårsperioden for å være et forbund for alle jurister, og hvem som skal lede forbundet i neste periode. Bruk juristen, bruk sosiale medier, din tillitsvalgt, styre i din seksjon eller ta direkte kontakt med hovedstyrets medlemmer -  for å få fortelle hovedstyret hvilke saker som er viktig for deg som medlem og hva Juristforbundet skal ha fokus på – tiden er knapp før landsmøtet.