Personvernjurist om smartbriller: - Jeg er sterkt uenig med digitaliseringsministeren
Personvernjurist Ida Thorsrud mener regjeringen bommer når den gjør smartbrilledebatten til et spørsmål om enkeltpersoners misbruk. Hun avviser også regjeringens fremstilling av at det er usikkert hvem som har tilgang til opptak fra smartbrillene, og om de brukes til å trene KI-modeller.
- Det jeg oppfatter at digitaliseringsministeren gjør, er å vise til at det er enkeltpersoners misbruk av teknologien som er problemet. Det er jeg sterkt uenig i. Dette handler om personvern på samfunnsnivå, understreker jurist Ida Thorsrud, som har arbeidet med personvern, informasjonssikkerhet og etterlevelse siden 2013.
Bakgrunnen for utspillet er en kronikk der tre statsråder, inkludert digitaliseringsministeren, understreker at dagens regelverk gjelder også for smartbriller. De skriver at barn er særlig utsatt fordi de ikke kan forventes å vite om de blir filmet eller forstå konsekvensene.
Samtidig viser de til at loven om digitale tjenester og KI-forordningen, som etter planen innføres neste år, vil gi strengere regulering av teknologiselskapene.
I juli avviste digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) at regjeringen vil forby smartbriller i Norge.
Datatilsynet sa nylig til Juristen å sa at lovgiver bør vurdere å stanse salget av smartbriller.
Dette mener Thorsrud regjeringen undervurderer
- Problemforståelsen: Debatten handler ikke først og fremst om enkeltpersoners misbruk, men om personvern på samfunnsnivå.
- Big Tech: Erfaringene viser etter hennes syn at teknologiselskapene ikke ivaretar personvernet godt nok.
- Regelverket: Dagens personvernregler, straffeloven og åndsverkloven er etter hennes syn ikke tilstrekkelige til å forebygge et overvåkingssamfunn.
- Håndhevingen: Hun mener håndhevingen overfor de største teknologiselskapene har vært for svak.
- Tidsperspektivet: Hun mener politikerne må handle nå, og ikke vente på KI-forordningen.
- Håndhevingen: De fleste store amerikanske teknologiselskapene har sitt europeiske hovedkontor i Irland. Thorsrud mener det irske datatilsynet har vært for tilbakeholdent i håndhevingen av personvernregelverket overfor Big Tech.
Pekefingeren mot Big Tech
Thorsrud mener regjeringen overvurderer hvor godt dagens regelverk beskytter mot teknologien.
Etter hennes syn er både straffeloven, åndsverkloven og personvernregelverket i hovedsak innrettet mot å håndtere lovbrudd eller virksomheters behandling av personopplysninger – ikke å forebygge at smartbriller bidrar til et overvåkingssamfunn.
I kronikken retter regjeringen kritikk mot teknologiselskapene, som den mener må ta et langt større ansvar for hvordan teknologien utvikles og brukes.
Men det å si at teknologiselskapene skal regulere seg selv, er i beste fall naivt, mener Thorsrud.
- Vi har 20 års erfaring med hvordan selskapene har ivaretatt personvernet vårt. De har ikke ivaretatt det. Forretningsmodellene deres er bygget på å samle inn mest mulig personopplysninger om oss og tjene penger på dem. Det ser vi i alle sakene som Forbrukerrådet og Datatilsynet har klaget dem inn for, sier hun.
Tilgang til svært sensitive opptak
Thorsrud reagerer også på at regjeringen i kronikken skriver at det er usikkert hvem som har tilgang til opptakene fra smartbrillene, og om de brukes til å trene KI-modeller.
- Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten avdekket tidligere i år at Meta har brukt videoer og bilder fra Meta-brillene til å trene KI. Opptakene ble sendt til personer i Nairobi som skulle trene KI-modellene på ekte lyd og video fra mennesker, sier hun og utdyper:
- Det omfattet opptak av mennesker på toalettet, personer som kledde av seg og personer som hadde samleie. Det var mange svært sensitive opptak.
Thorsrud mener dette viser at problemstillingen ikke lenger er hypotetisk. Hun mener derfor at politikerne ikke bør vente på KI-forordningen.
– Tidspunktet for å handle er nå
Hun mener derfor at personvernregelverket ikke har gode nok mekanismer til å hindre at smartbriller brukes til å skape et overvåkingssamfunn.
- KI-forordningen er et produktsikkerhetsregelverk. Det er veldig lett å vise til den, men den fungerer litt på samme måte som GDPR. Den retter seg mot virksomheter og hvordan de bruker teknologien, ikke mot hvordan privatpersoner bruker den.
Thorsrud mener politikerne bør handle nå, ikke vente til neste år.
- Jeg mener politikerne bør forby brillene nå, eller i det minste utrede et forbud nå.
Thorsrud viser til digitaliseringsministerens tidligere utspill om at en av grunnene til at hun ikke ønsker et forbud, er at det kan ta ett til to år å innføre.
- Min beskjed er: Sett i gang. Dette er en så alvorlig teknologi at den kan føre til store samfunnsendringer. Tidspunktet for å handle er nå, understreker hun.
- Dette er det lille vinduet vi har. Om fem år er teknologien normalisert. Da vil også forståelsen av privatlivets fred og normen for hva som regnes som en krenkelse, ha endret seg.
Juristen har forelagt kritikken for digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung. Svaret hennes kan du lese her.
