- Jobbsøkende jurister fortsatt opptatt av hjemmekontor

I 2022 var det totalt 44 prosent av sysselsatte i alle næringer som benyttet seg av hjemmekontor, viser tall fra SSB. Det var ansatte innen informasjon og kommunikasjon som brukte hjemmekontor mest. Der svarte bare 11 prosent at de ikke gjorde det, og 34 prosent jobbet hjemmefra mer enn halvparten av tiden.

Blant juristene har undersøkelser Juristforbundet har gjennomført før, under og etter koronapandemien blant annet vist at jurister presenterer bedre når de får jobbe på hjemmekontor.

I Danmark er det mer hjemmearbeid i privat sektor, skriver danske Djøfbladet. Der svarer 36 prosent at de jobber på hjemmekontor 1-2 dager i uka, mens 21 prosent jobber 3-4 eller flere enn fire dager i uka hjemmefra.

Djøfbladet peker også på at det har blitt vanligere å «reklamere» for gode hjemmekontorløsninger i jobbannonser, og Kaare Danielsen, direktør for Jobindex, sier til bladet at han er overbevist om at hjemmearbeid er viktigere enn noensinne for jobbsøkere.

Johanne Nordmann, leder for Djøf Offentlig, opplever at medlemmene ønsker større mulighet for hjemmekontor.

- Jeg har hørt at hvis du jobbet i et av departementene kan du ikke få jobbe hjemme fast. Det er vilt at man ledelsesmessig mener det er umulig. For jeg er ikke i tvil om at det er en parameter i rekruttering og i å holde på ansatte, at man kan få lov til å jobbe hjemmefra, sier hun til Djøfbladet.

LES OGSÅ: 75 prosent av statsansatte ønsker hjemmekontor minst en dag i uka

- Bruker som trekkplaster

Inger-Christine Lindstrøm er karriererådgiver i Juristforbundet og snakker ukentlig med jurister på jobbjakt eller med behov for karriereråd.

Hun bekrefter at jurister fortsatt er opptatt av hvordan arbeidsgiver praktiserer muligheten for hjemmekontor når de skal søke jobb.

- Jeg tenker vi har fått så mye erfaring med hjemmekontor at det har blitt naturlig her i Norge. Mitt inntrykk er at mange er opptatt av dette, men at de som er veldig tidlig i karrieren i mindre grad vil jobbe hjemme, sier hun.

- Men de er likevel opptatt av fleksibilitet, og det å vite at man har muligheten gir jo en større følelse av fleksibilitet og autonomi.

Lindstrøm har i lengre tid merket at arbeidsgivere ofte skriver noe om muligheten til hjemmekontor når de søker etter jurister.

- Da selges det jo inn at det er gode muligheter, og det er nok en måte å tiltrekke seg attraktive kandidater på. Ofte står det «delvis hjemmekontor» eller at det finnes gode muligheter for fjernarbeid, sier hun.

- Spør når du søker

Lindstrøm sier hun har lagt merke til dette både i annonser for juristjobber i det offentlige og det private. Hun har ikke inntrykk av at det offentlige nødvendigvis er strengere på hjemmekontorbruk enn det private, slik Djøf-lederen opplever.

- Jeg har inntrykk av at det offentlige er mer opptatt av å strukturere det, og for noen kan det kanskje oppleves mer kontrollerende. Det er en del variasjon fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra leder til leder.

Selv om det ikke står noe om mulighet for hjemmekontor i jobbannonsen, betyr det ikke at det ikke er mulighet for det, påpeker Lindstrøm.

- Mange arbeidsgivere tar det kanskje som en selvfølge og tenker ikke på å skrive det i en annonse. Er du usikker, så spør hvordan det praktiseres.