Mener domstolene trenger både «First Price» og «Jacobs»

Justiskomiteen hadde i dag åpen høring om statsbudsjettet for 2023. Dommerforeningen, Parat i domstolene, dommerfullmektigforeningen, Advokatforeningen, Juristforbundet og Norsk tolkeforening dannet en felles front under høringen. 

Juristforbundets president Håvard Holm minnet om det dystre bakteppet som flere avdekkede justisskandaler viser og utfordret justiskomiteen til å svare på hvilke konsekvenser det burde få.

– En større vilje til faktisk å prioritere og erkjenne at det er noe som er viktigere enn andre ting i vårt samfunn, var Holms eget svar.

Hva en slik prioritering ville innebære, oppsummerte han slik:

– Domstoler med tilstrekkelige ressurser til å behandle både sivile saker og straffesaker raskt og innenfor politisk gitte frister. En kompetent påtalemyndighet med ressurser til å behandle straffesaker grundig, overholde frister og ivareta rollen som legalitetskontrollør. Og et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte advokater som ønsker å påta seg oppdrag for det offentlige ved at rettshjelpsatsen og advokaters salærsatser økes. 

– Det er ingen grunn til å vente på ny rettshjelpslov for å gjøre det siste, sa Holm. 

– Proppen bare flyttet

Juristforbundets president tok også opp behovet for tilgang på godt kvalifiserte tolker og rettstolker. 

– Velkvalifiserte tolker og rettstolker er av stor rettssikkerhetsmessig betydning. Det har jeg også selv sett med egen bakgrunn som lagdommer.

I budsjettforslaget har påtalemyndigheten i politiet for første gang fått et eget budsjettkapitel, noe Politijuristene har kjempet for i mange år.

– Vi har i flere år sett at øremerkede midler til påtalemyndigheten i politiet ikke har blitt benyttet i tråd med politikernes styringssignaler, men synes å ha gått til saldering av det totale budsjettet til politiet. Å synliggjøre pengebruken er den eneste måten å ivareta rettssikkerheten på, sa Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm til Juristen ved budsjettfremleggelsen.

Juristforbundets president Håvard Holm trakk frem dette som positivt under høringen, men sa også at økte ressurser til påtalemyndigheten alene ikke løser problemene i straffesakskjeden. 

– Dersom domstolenes budsjett kapasitet ikke økes tilsvarende men reduseres, er proppen i systemet bare flyttet.

– Mye for pengene

Leder i dommerfullmektigforeningen, Henrik Rode Evensen, sa at «man kan spare på strømmen og bensinen, men man kan ikke spare på rettssikkerheten» og viste sammen med Dommerforeningens Kirsten Bleskestad og Juristforbundets president til at domstolene over mange år har vært i en utfordrende budsjettsituasjon.

– Etter forslaget til kutt må man si at forventingen til oss er at vi skal levere rettssikkerhet på sparebluss, mente Rode Evensen.

Han støttet behovet for økte dommerressurser og skapte munterhet i salen, men tydelig oppmerksomhet fra komiteens medlemmer, da han advarte mot å kutte i antallet dommerfullmektigstillinger. 

– Dommerfullmektigordningen er som merkevaren «First Price» som man finner i dagligvarebutikkene - man får veldig mye for pengene. Folk flest liker «First Price», det er bedre enn hva man forventer, varene holder god kvalitet og passer økonomien vår godt, særlig i disse krevende tider.

– I tillegg trengs nødvendig økte dommerressurser, som kanskje er mer «Jacobs» (en mer eksklusiv matbutikk på Holtet i Oslo, red.anm), sa Rode Evensen spøkefullt.

Justiskomiteens innstilling om statsbudsjett skal være ferdig 5. desember.