Styret i Helseforetakenes juristforening: Bård Eikeset, Vibeke Eggen Berg, Harald Platou, Anne Nygaard Kyllingstad og Rrahman Mjaki. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Helse­foretakene er blitt flinkere til å involvere jurister tidligere

Helsejuristene ved de større helseforetakene får stadig flere henvendelser om pasientsikkerhet og taushetsplikt. I tillegg er pasientene selv mer bevisst sine rettigheter.

Onsdag, 8. januar 2020 - 6:18

Hvor mye kan jeg lese i journalen før jeg møter pasientene? Hvorfor har denne personen sett i min journal? Hvilke personvernhensyn må tas før vi setter i gang med denne forskningen eller tar i bruk nye IKT-løsninger?

LES OGSÅ: Variert jushverdag i Helse Sør-Øst

Juristene ved helseforetakene rundt om i landet møter stadig nye og utfordrende problemstillinger og spiller en større rolle i sykehushverdagen.

Leder Rrahman Mjaki og styret i Helseforetakenes juristforening forteller om spennende, hektiske og utfordrende dager på jobben.

Vibeke Eggen Berg og Harald Platou jobber begge ved Oslo universitetssykehus HF hvor det arbeider jurister som er plassert flere steder i virksomheten.  Ved sykehusets juridiske kontor arbeider 11 advokater. De forteller om stor etterspørsel etter rettslige vurderinger fra ledelse og helsepersonell.

Det dreier seg om et bredt spekter av rettsområder og innenfor helseretten er det ofte spørsmål om taushetsplikt, journalsnoking, varsling og personvern.

Taushetsplikt og personvern

- Helsepersonell har et selvstendig ansvar for taushetsplikten, og jeg opplever at de i stor grad har dette i ryggmargen. Utfordringen er at det er mange ulike unntak fra taushetsplikten og helsepersonellet ønsker veiledning for å gjøre sine vurderinger, sier Eggen Berg.

Likevel får de et økende antall spørsmål, spesielt om journaler.

- Mange helsepersonell lurer for eksempel på hvor mye de kan lese i journaler før et pasientmøte, om de kan lese i etterkant for å lære, hva som kan deles og diskuteres med kollegaer og så videre, forteller hun.

Rrahman Mjaki, som jobber på Akershus universitetssykehus, er enig med Eggen Berg i at helsepersonell har taushetsplikten «i ryggraden», og er opptatt av å gjøre ting riktig.

- Men innimellom føler man jo med helsepersonell som står midt i vanskelige juridiske problemstillinger som også er utfordrende for oss jurister, sier han.

- Det er sjelden A4-tilfellene som er utfordrende, supplerer kollega Platou.

Juristene inn tidligere 

Persontilpasset medisin, nye teknologier og forskning er andre eksempler på områder hvor helseforetaksjuristene ofte er inne i bildet.

- Helseforetakene er nok blitt flinkere til å involvere jurister på et tidligere tidspunkt, noe som ofte er nyttig, sier Eggen Berg.

Også Bård Eikeset i Helse Førde opplever den samme tendensen.

- Helseretten har endret seg mye på få år, og jeg opplever det som positivt at pasientene i større grad kjenner sine rettigheter og tar kontakt. Det er et utfordrende rettsområde hvor det er viktig å holde seg oppdatert, sier han.

Helserett i bunn

Jurister og advokater som arbeider i helseforetak er ingen ensartet gruppe. Flere er spesialisert innen helserett, arbeidsrett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett, personvern eller fast eiendoms rettsforhold, mens andre arbeider svært bredt og på kryss og tvers av ulike rettsområder.

I tillegg til å gi løpende juridisk rådgivning til ledelse og helsepersonell jobber helseforetaksjuristene med undervisning av ansatte og ledere, skriving av betenkninger og høringsnotater, kvalitetssikring av kontrakter og rutiner, håndtering av tvister samt en rekke andre oppgaver.

- Helsehverdagen blir stadig mer regelstyrt og det er et økende behov for juridisk kompetanse, mener Platou ved Ullevål.

Selv jobber han for eksempel mye med plikten til å behandle utenlandske pasienter og behandlingstilbud for norske pasienter i utlandet.

Selv om juristene i helseforetakene jobber med et bredt spekter av juridiske problemstillinger er det en ting som hele tiden må ligge i bunn, mener helseforetaksjuristene

- Pasientsikkerheten er det viktigste, uansett hvilke rettsområder man jobber med innen helseforetakene. Du kan ikke jobbe med IKT eller kontrakter uten å ha god kompetanse på helserett. Vi ser at vi i større grad en tidligere må arbeide mer på tvers av ulike fagområder, også innad ved Juridisk kontor, sier Vibeke Eggen Berg.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO Oslo kommune
Oslo kommune, Kommuneadvokaten
Søknadsfrist: 
01.03.2020
LOGO Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet, Lillehammer
Søknadsfrist: 
05.03.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Riksadvokatembetet
Søknadsfrist: 
06.03.2020
LOGO Stjørdal kommune
Stjørdal kommune
Søknadsfrist: 
08.03.2020
LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
08.03.2020
LOGO EOS Utvalget
Stortingets Kontrollutvalg
Søknadsfrist: 
08.03.2020
OLOGO SLO MET
OsloMet
Søknadsfrist: 
09.03.2020
LOGO Nes kommune
Nes kommune
Søknadsfrist: 
09.03.2020
LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
09.03.2020