Varsler endringer for Lovdata – nå kan du si meningen din

Den nye Lovdata-sjefen begynner jobben med å spørre om råd. – Det skjer så mange endringer som påvirker oss, og jeg tror ikke vi har svarene ennå, sier Bente Franck-Sætervoll.

Lovdata-sjef Bente Franck-Sætervoll. (Foto: Georg Mathisen)
Lovdata-sjef Bente Franck-Sætervoll. (Foto: Georg Mathisen)

Hun er profesjonell dataforedler.

– Fra et Lovdata-perspektiv er det mest interessante med bakgrunnen min at jeg har vært ansvarlig for Juridika i Aschehoug. Så har jeg en bakgrunn fra Bokbasen, som katalogiserer og vedlikeholder den norske bokdatabasen, sier hun.

Bente Franck-Sætervoll kom til Lovdata fra stillingen som direktør for utdanning i Aschehoug.

– Jeg har erfaring med dataproduksjon og kvalitet i datakilder, selv om det ikke bare er juridisk. Her er det mange likhetstrekk. I begge jobbene handler det om å strukturere, sammenstille og forbedre data, sier hun.

I Lovdata leder hun en stiftelse med 43 fast ansatte og en engasjert gruppe med studentmedarbeidere – jusstudenter som arbeider på deltid med dataforedling. Foreløpig er hun så fersk i jobben at hun er forsiktig med programerklæringene.

Ikke bare å sette sammen data

– Jeg er veldig ydmyk for den tilliten jeg har fått og den posisjonen som Lovdata har bygd gjennom 40 år. Vi har vært garantist for kvalitet i rettskildeinformasjon. Det er ikke bare å sammenstille dataene – du skal også gjøre dem gjenfinnbare og mulige å bruke, sier hun.

Franck-Sætervoll forteller om et møte med kolleger som ikke inngår kompromisser om datakvaliteten.

Det betyr at hun mener Lovdatas rolle blir mer, ikke mindre, viktig i en fremtid der kunstig intelligens overtar oppgaver.

KI + kvalitetsdata

– Kjernen i Lovdatas samfunnsoppdrag er å sørge for høy kvalitet i rettskildedata. Kvalitet i data blir mye viktigere i en KI-fremtid. Har du dårlige, ustrukturerte og uforedlede data og du legger KI-teknologi på toppen av det, blir problemet mangedoblet. Du får feil svar, men du vet ikke hvor feilen kommer fra, beskriver hun.

– KI på toppen av kvalitetssikrede data, derimot, er et kjempeverktøy. Nå får dataforedling en renessanse. Det blir mye viktigere for mange flere, og det blir mye mer synlig hvor viktig dataforedlingen er. Vi er leverandør av noe som blir enda viktigere i fremtiden. Kompetanse på dataforedling er ikke noe du lærer på en dag, og her sitter det i ryggmargen på alle ansatte etter 40 år, sier Franck-Sætervoll.

Ber om endringshjelp

Endringer må det likevel bli. Nå går hun ut og ber alle om innspill til hvordan Lovdata bør endre seg:

– Det skjer mange endringer som påvirker Lovdata og hvordan vi skal levere dataene våre. Der tror jeg ikke vi har svarene ennå. Derfor går vi inn i en fase hvor vi skal be om innspill. Vi skal være åpne og interesserte i å høre innspill fra alle om hva de ønsker seg. Etter det skal vi sette i gang en strategiprosess for å finne ut hvordan vi best leverer på de behovene, sier hun.

Lovdata-sjefen omtaler dette tiltredelsesintervjuet som en annonse. En annonse for at hun går i gang med en stor innsiktsprosess, skal kontakte mange og planlegger åpne innspillsmøter.

– De som ikke blir kontaktet og som tror de har noe å melde, må veldig gjerne kontakte oss. Nå er vi åpne for å høre alle stemmer. Der har du en kontaktannonse, smiler hun.

– KI kan ikke overta

Men kan ikke en KI-modell gjøre akkurat den jobben som Lovdata gjør i dag? Slett ikke, ifølge Bente Franck-Sætervoll:

– En KI-modell blir aldri bedre enn de dataene den er basert på. Hvis den er basert på altfor stor bredde i data, vil den kunne gi dårlig svar på et spesifikt spørsmål. Det er ikke alltid slik at jo mer data, jo bedre. KI-modellen er avhengig av hvilke data du fôrer den med, hvor godt kvalitetssikret de er, hvor godt metamerket de er – det er mange ting som påvirker kvaliteten på output fra en KI-modell.

Lovdata eksperimenterer med å bruke KI-modeller på sine egne datastrukturer. Det lærer de ansatte masse av, understreker sjefen. Hun ønsker også å snakke med teknologimiljøene om hva slags data de regner med å få bruk for og i hvilken struktur.

Selvfinansiering

Hun liker å gå på jobb og føle at hun bidrar til samfunnsutviklingen.

– Så er det en dualitet i stiftelsesformen. Vi har et veldig tydelig samfunnsoppdrag i formålsparagrafen vår. Men vi har også elementet av selvfinansiering, sier hun. Det betyr å kunne konkurrere om å levere produkter som brukerne betaler for.

Franck-Sætervoll vil også styrke det tredje beinet som Lovdata står på: Å samarbeide med forskningsmiljøene og bidra til forskning.

Diskusjonen om åpne rettskilder som alle bør ha gratis tilgang til kontra innhold som Lovdata tar betalt for, dem vil hun ikke kommentere før hun er bedre inne i den nye jobben.

– Det er en imponerende mengde rettskildeer som ligger åpent tilgjengelig for alle på lovdata.no. Majoriteten av data vi har, ligger åpent tilgjengelig for alle. I tillegg har Lovdata vært veldig gode historisk på å bygge tjenester, som Lovdata Pro, som har vært verdiøkende for det profesjonelle markedet, sier hun.

– I teknologiskiftet tar det litt tid å lande på de optimale løsningene. Det er viktig at vi sørger for å gjøre et grundig innsiktsarbeid og strategiarbeid nå først, før vi hopper til noen konklusjoner på hvordan ting skal leveres i fremtiden, mener Franck-Sætervoll.

Mikro-endringsledelse

Det hun først og fremst håper å bidra med i den nye jobben, er en nysgjerrighet rundt hvordan det er nødvendig å endre seg for å være i takt med utviklingen, men uten å gi fra seg kjernen i hvem Lovdata er.

– Det er endringsledelseskompetanse, men endring på mikronivå. Kontinuerlig endring for å tilpasse seg og hele tiden være lydhør for å slippe å gjøre de store omveltningene. Jeg vil ikke si at det er noe konkret vi vet vi skal endre – men det er noe konkret som jeg vet vi ikke skal endre på. Det er den kompromissløse holdningen til datakvalitet. Den er veldig viktig, sier Bente Franck-Sætervoll.