Forslag til ny særavgiftslov sendt på høring

Forslaget innebærer primært tekniske og redaksjonelle endringer, men markerer en vesentlig lovstrukturreform for norske særavgifter.

Gjeldende særavgiftsregelverk består i dag av flere gamle lover, blant annet særavgiftsloven fra 1933, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven fra 1959 og dokumentavgiftsloven fra 1975, hvor de materielle reglene i hovedsak har vært fastsatt i forskrift, supplert med omfattende årlige stortingsvedtak.

Regelverket anses fragmentert og lite brukervennlig, og har ikke vært gjenstand for en helhetlig revisjon siden forrige storopprydding i 2001.

Én samlet lov for flere avgifter

Finansdepartementet foreslår at alle særavgifter under deres ansvarsområde, inkludert de som gjelder motorvogner og dokumenter, samles i én felles lov – «særavgiftsloven». Dette omfatter blant annet avgifter på alkohol, tobakk, elektrisk kraft, drivstoff, NOX, CO₂, samt dokument- og engangsavgifter.

Særavgifter forvaltet av andre departementer faller fortsatt utenfor loven. Samling av regelverket skal gjøre det enklere å finne, forstå og endre særavgiftsbestemmelsene.

Hovedinnhold og tekniske grep

Reformen innebærer hovedsakelig en teknisk og språklig oppgradering av lovverket, uten materielle endringer med mindre dette eksplisitt oppgis. Viktige bestemmelser som tidligere har stått i forskrifter og stortingsvedtak trekkes nå inn i formell lov, for eksempel regler om avgiftsplikt, -fritak og hvem som skal betale avgift.

Samtidig skal detaljregler fortsatt fastsettes i forskrift. Stortingets årlige avgiftsvedtak reduseres til kun å angi avgiftsgrunnlag og -satser. Departementet foreslår kapittelinndeling etter avgiftstyper og harmonisert paragrafstruktur, samt å gi forskriftshjemler samlet i lovens første kapittel.

Fritak og dispensasjon

Forslaget innebærer at alle avgiftsfritak samles i lov og ikke lenger må vedtas årlig av Stortinget, slik man kjenner fra merverdiavgifts- og tollregelverket.

Dispensasjonsbestemmelsen forenkles og snevres inn til kun å omfatte enkeltvedtak der særlige grunner foreligger, i tråd med praksis fra merverdiavgiftsloven.

Administrative og rettslige konsekvenser

Reformen forventes å gi økt rettslig oversikt, bedre brukervennlighet, og redusert dobbeltregulering og tolkningstvil.

For de avgiftspliktige og deres rådgivere ligger et av de sentrale poengene i at regeltekniske presiseringer og språklige endringer ikke skal tolkes som realitetsendringer, med mindre det er uttrykkelig angitt i merknadene. Overføring av bestemmelser fra forskrift til lov kan dog bety at lovendringer må vedtas i Stortinget ved to behandlinger, fremfor én for ordinære plenarvedtak.

Ikrafttredelse

Målet er at ny særavgiftslov og tilhørende forskrift skal tre i kraft 1. januar 2027. Forslag til nye stortingsvedtak er også planlagt fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Les forslaget her