De forhandler juristlønn denne høsten

Oddbjørn Søreide er leder for Statsadvokatenes Forening i Juristforbundet og har vært med på flere lønnsforhandlinger.

– Forhandlinger kan være krevende, men det er veldig interessant og spennende. Det er litt gøy når du prøver å få gjennomslag for noe og, om ikke fullt ut alltid, har suksess. Dette er fjerde året jeg forhandler denne høsten.

– Første gang ble jeg mer eller mindre kastet inn i det. Selv om det var egentlig en grei opplevelse, gjorde jeg meg noen erfaringer og tenkte at dette må jeg lære meg enda bedre, sier han.

Les også: Juristforbundets artikkel om årets oppgjør og lokale forhandlinger her

Søreide tok kurs og opplæring Juristforbundet tilbyr og har hatt mulighet til å utveksle erfaringer med andre.

– Det er veldig bra for påfyll, inspirasjon og støtte. Jeg har også tatt topptillitsvalgtstudiet Juristforbundet tilbyr, der forhandling og påvirkning er en viktig del. Kurs og studier gir en grunnleggende forståelse av hva som er viktig å tenke på, men man blir nok aldri utlært.

– Gjennom jobben min har jeg allerede en del opplæring i retorikk og argumentasjon og det er noe jeg kanskje drar litt nytte av. I en forhandling må en ha en tanke om hvilke argumenter du skal bruke på hvilke tidspunkter. Det er ikke sånn at du bare møter opp i forhandlingsrommet og tenker at «nå får vi se hva vi kan få ut av dette». Du må jo ha et mål og en tanke.

Ulike scenarier

– Det ene siden handler om hva en kan oppnå rent faktisk med lønn til medlemmene, og den andre siden er hvordan man skal argumentere, hvilke faktaopplysninger som er gyldige, hvilke argumenter du kan fremføre, hvordan fremfører du det og på hvilket tidspunkt fremfører du det, sier Søreide.

De tillitsvalgte trener også på ulike argumentasjonsrekker og tilnærminger – og hvordan arbeidsgiver vil møte argumentene i forhandlingene.

– Det er øvelser man kan ha for å trene på å visualisere. Hvordan vil arbeidsgiver argumentere? Hva skal vi si i det og det tilfellet? Litt som når en alpinist visualiserer alpinbakken prøver vi å diskutere og snakke oss igjennom forskjellige scenarier.

– Under forhandlingene har vi de siste årene vært tre personer, fordi det skaper en best mulig dynamikk der vi har en klar rollefordeling i gruppa. Det er også en del av forberedelsene, at man fordeler roller inn i forhandlingsdelegasjonen: En fremfører argumentene, en fungerer som støttefunksjon, overværer argumentasjonen eller kommer med innspill og den siste observerer og noterer.

– Når man sitter og diskuterer og argumenterer er det ikke alltid du får med deg alle detaljene, men den som sitter og observerer og noterer vil jo få det med seg.

– I pauser kan man gå gjennom hva som egentlig ble sagt, og hvorfor vi er der vi er nå. Rollefordeling er viktig, slik at man ikke snakker i munnen på hverandre.

– Dere er grundig forberedt?

– Forberedelser er alt. Uten det har du på en måte ingen klar intensjon og et mål. Men man må også kunne justere planer underveis, for man har aldri tenkt på alt. Likevel har du tenkt gjennom scenariene slik at du har bedre forutsetninger for å tilpasse deg. Du må ikke låse deg til argumentene så fast at du ikke klarer å justere, sier han.

Aspirasjon og reservasjon

– Hva bør man unngå?

– Det må jo være å avsløre posisjonen din med en gang. I alle forhandlinger har du et aspirasjonspunkt – altså det beste resultatet du kan oppnå hvis du får gjennomslag for alt ut fra kontekst og forutsetninger. Det er det punkter du styrer mot, selv om det ikke nødvendigvis er der du havner. Og så må du ha et reservasjonspunkt. Hvis du ikke oppnår det som må være minimum for en avtale, så bryter du.

– Du må ikke sette aspirasjonspunktet for høyt, slik at det blir helt urimelig. Men du må ikke sette det for lavt, da kommer du ikke opp dit du kunne. Å finne disse punktene kan være vanskelig, men hvis du ikke har tenkt gjennom det i forkant går det ikke bra. Da sitter du egentlig bare passiv og arbeidsgiver opplever etter hvert at du godtar egentlig alt. Aspirasjons- og reservasjons­punktene spiller du selvfølgelig ikke ut åpent, men det noe man bestemmer seg for i forhandlingsgruppen, sier Søreide.

– Hvordan forankrer man dette godt blant egne medlemmer?

– Jo, bedre forankring du har for innretningen av prioriteringene dine, jo tryggere er du på deg selv i forhandlingene. Arbeidsgiver vil ofte si ting som «er du sikker på at medlemmene dine er av samme oppfatning som deg? Fordi vi har et annet inntrykk». Da er viktig å vite at man har en god forankring. De siste par årene har jeg brukt mye tid på det gjennom hele året.

– Man snakker mye om sine synspunkt og prioriteringer og formidler det til de lokale tillitsvalgte som igjen formidler sine ansatte. Det tas opp på lokale møter slik at det kommer tilbakemeldinger vi kan ta med videre. Prioritering og innretning må tas åpent, men selve strategien på hvordan man går fram under forhandlingene tar man internt i styret.

– Også må man huske at lønnsforhandlinger egentlig pågår hele året. Man må ha dialog med både medlemmer og arbeidsgiver hele tiden.

Mental omstilling

– Er arbeidsgiversiden proff eller kan det bli dårlig stemning?

– Arbeidsgiver er proffe og forberedt. Men det er klart at arbeidsgivere er vant til å få det som de vil og det kan prege dem i forhandlinger der de plutselig skal møte en likeverdig part. Det krever ganske mye av deg som tillitsvalgt at du går inn med hodet høyt og sier at «nå er jeg tillitsvalgt og ikke ansatt». Du må skru om hodet ditt. Arbeidsgiver er nok ikke like flinke til å skru om, er mitt inntrykk.

– Det kan være krevende å gå inn i et forhandlingsrom og møte topplederen som likeverdig. Det kan kreve litt mental omstilling og du må kanskje jobbe litt for å ta din del av rommet. Men det handler litt om erfaring og det tok faktisk et par år før jeg opplevde at jeg klarte det godt.

– Arbeidsgiver arbeider målrettet og strukturert og de stiller veldig godt forberedt. Det viser jo hvor viktig det er at du har en profesjonell og oppegående tillitsvalgtorganisasjon med engasjerte tillitsvalgte.

– Er det veldig tidkrevende?

– Det er det du gjør det til. Jo, mindre erfaring du har, jo mer tidkrevende blir det. Det som krever en del tid er sørge for at du har de riktige tallene, altså oversikt over medlemsmassen du skal forhandle for. Hvis listene ikke er riktig, risikerer du å kaste penger til folk som egentlig ikke skal være med i forhandlingene. Og dette vil jo bare være positivt for arbeidsgiver. Så det er ganske mye teknisk arbeid i forkant. Det å kunne Excel bra er faktisk ganske nyttig. Også er det møter i forkant i tillegg til selve forhandlingene. Du bør ha ryddet kalenderen ganske greit og sette av tid, sier Oddbjørn Søreide i Statsadvo­katenes Forening.

Første gang i år

Maren Brattested er tillitsvalgt og leder for Juristforbundet Utlendings­nemnda. Hun skal forhandle for første gang i år og sier hun kjenner litt på akkurat det.

– Jeg er utrolig spent og litt nervøs, og jeg kjenner på ansvaret jeg har fått tildelt. I tillegg til å være ny som styreleder har jeg også kun jobbet i Utlendingsnemnda i to år. Men jeg har styret med meg. Der er det flere som har vært med i styret en god stund og som har jobbet i Utlendingsnemnda i flere år. Et mangfoldig styre og forhandlingsdelegasjon hjelper, sier hun.

– Hvilke forventninger har du?

– Jeg forventer at det er en god tone og godt forhandlingsklima. Pengene skal uansett fordeles, det er bare et spørsmål om hvor mye til hvem. Vi er i tillegg forent om en lønnspolitikk i virksomheten, så det skal vel ikke komme store overraskelser.

Hun har fått opplæring i å forhandle gjennom Juristforbundet.

– Jeg har vært med på flere tillitsvalgtkurs gjennom Juristfor­bundet, inkludert et kurs med rollespill i fjor høst. Det var nyttig og jeg er veldig glad for at jeg brukte tid på det i fjor, før jeg selv ble styreleder.

På spørsmål om hvordan man legger en strategi foran forhandlingene, minner hun om at dette er nytt for henne i år.

– Dette er min første gang, men uansett tenker jeg at det å kjenne sine medlemmer, å stille godt forberedt og være villig til å inngå kompromiss fra begge sider skal gi et godt resultat for alle. Historisk «praksis» er også kjent. Det å fortsette med det som funker, og endre det vi ser ikke gir uttelling for våre medlemmer, vil være fokuset. Men noen kort skal man holde tettere til brystet, sier Brattested.

Holde hodet kaldt

– Hvordan forbereder man seg?

– Jeg er så heldig at tidligere styreleder jeg har tatt over for fortsatt jobber i Utlendingsnemnda, og i tillegg er delvis frikjøpt til Jurist­forbundet sentralt. Han er gull verdt å forhøre seg med for min del. Det er mye kunnskap å hente der. I tillegg er det flere i styret som har vært med på «bakrommet» under forhandlingene før. Vi er opptatt av at alle bidrar der de kan. Vi er et helt styre og jeg har ikke ansvaret alene.

– Hva forventer du av arbeidsgiver?

– Heldigvis er det ryddige og ordnede forhold på min arbeidsplass, så jeg forventer at det fortsetter. Jeg forventer god dialog og et trygt forhandlingsklima der vi sammen ønsker å komme til enighet: «It’s not a compromise, unless everybody hurts a little!».

Når det gjelder hva man bør tenke på underveis, har hun blant annet fått tips om å holde hodet kaldt.

– Og at det kan være best å avslutte forhandlingene første dagen til vanlig tid, og heller møtes morgenen etter, dersom det merkes at man er mange timer unna mål. «Å sove på det» kan gjøre godt.

– Man bør jobbe målrettet, holde fokus, bruke hele styret og bli enig om prioriteringene. Også bør man vel unngå å legge alle kortene på bordet med en gang, men likevel ikke være kranglete og vanskelig «bare fordi» det er en forhandlingssituasjon. 

– Hvordan får man i gang god dialog?

– Hos oss er det allerede en uformell prat før sommerferien, og tonen virker til å alltid ha vært god. En god dialog forutsetter at alle partene er med på å skape den.

– Hvordan forankrer dere i medlemsmassen?

– Ved å spørre og ha dialog. I JF-UNE har vi tidligere sendt ut medlemsundersøkelse om blant annet lønn i forbindelse med lønnsforhandlingene. Det gjør vi igjen i år også, sier Maren Brattested i Utlendingsnemnda.

Erfaren forhandler

Carl-Otto Konow Heffermehl er tillitsvalgt i Skatteetatens Juristfor­ening og en erfaren forhandler som har gjennomført flere lokale lønnsforhandlinger. I staten har han vært med på forhandlinger de siste femten årene og han har også hatt noen år tidligere hvor han har vært med på lønnsforhandlinger i kommune.

– Er dette noe man lærer seg selv gjennom erfaring eller trenger man opplæring?

– Det er både og. Man får erfaring ved å delta i lønnsforhandlinger, men jeg har også gått på de kursene som Juristforbundet tilbyr. Også jeg har også vært så heldig at jeg har fått lov til å være med på Harvard-kurset i regi av Juristenes Utdanningssenter.

– Hvordan forbereder man seg foran en forhandling?

– På flere måter. Man er nødt til å ha veldig god kontroll på faktum. Både på det som gjelder de man skal forhandle for, men ikke minst forhandlingsgrunnlaget, hovedtariffavtalen og de bestemmelsene som ligger der.

– Hvor mange er dere i forhandlingsrommet når man møtes fysisk?

– Vi som regel er en delegasjon på tre personer med litt ulike roller. En som fører ordet, en som skriver ned det som skjer og en som observerer og følger med.

– Er det noe man må være spesielt oppmerksom på?

– Det er særdeles viktig at man klarer å holde hodet kaldt og at man er ganske tydelig og klar på den rollen man har. Vi har forskjellige oppgaver, vi som er inne i rommet, både fra Juristforbundet, men også arbeidsgiver med sine prioriteringer og sin rolle. Det å ha en tydelig oppfatning av rollene og ikke bli for engasjert, så man klarer å holde roen og være saklig, det er særlig viktig, sier Heffermehl.

Brudd

– Når bryter man forhandlingen?

– Man må jo ha gjort seg opp en formening om det på forhånd. Og kommer man dit at det nærmer seg brudd, kan man be om et særmøte slik at vi får diskutert det både med resten av delegasjonen eller lønnsutvalget og gjerne med styret og eventuelt også med Juristforbundet sentralt. Særlig hvis det er forhandlinger som vi har på virksomhetsnivå, for da dreier det seg om tusen medlemmer som er omfattet av forhandlingen for vår del.

– Hvordan er det å forankre i medlemsmassen?

– Det jobber vi stort sett kontinuerlig med. Vi har lønnsutvalg i de forskjellige driftsenhetene som vi bringer på banen i forhold til hva som skal være vårt utgangspunkt inn i forhandlingene. Vi har medlemsundersøkelser der vi spør om hva våre medlemmer tenker om profilen på forhandlingene det enkelte år. Og så har vi et sentralt styre i Skatte­etaten som har en diskusjon på dette slik at vi enes om hvilket utgangspunkt vi skal ha inn mot forhandlingene og hvilket forhandlingsstandpunkt vi skal ha.

Temperaturen kan bli høy

– Møter dere en proff arbeidsgiver?

– Ja, Skatteetaten er jo en stor organisasjon og det er profesjonelle parter som sitter på begge sider. Det er delegasjoner som har vært med på dette tidligere og som i stor grad kan spillereglene veldig godt.

– Men så er det jo alltid synspunkter og enkelte diskusjoner som fører til at temperaturen kan bli høy. Da må man ha respekt for at man skal holde seg profesjonell, saklig og ikke gå på personen.

– Tar forhandlingene mye tid?

– Ja, det tar ganske mye tid hvis man er med i en forhandlingsdelegasjon der man har såpass mange medlemmer som det vi har. Man må sette av tid til å jobbe med dette.

Også skal man huske at lønnsforhandlinger egentlig skjer hele året og at det er viktig med den gode dialogen underveis hele tiden. Det er veldig viktig for å forankre den politikken og de ønskene vi har. Det handler ikke bare om det som skjer under forhandlingene, men også når det gjelder for eksempel rekruttering.

– Har du opplevd at det låser seg helt? At det blir vanskelig å få i gang dialog?

– Vi har jo hatt situasjoner der vi har vært nødt til å be arbeidsgiver og rykke tilbake til start og så komme med et nytt førstetilbud. Det har de gjort, og vi har kommet videre med det utgangspunktet.

– Vi har stort sett klart å komme til et resultat som alle kan leve med de siste årene. Men vi har hatt situasjoner der vi har stoppet opp og vært ute og bedt om synpunkter både fra sentralstyret i Skatteetaten og fra Juristforbundet.

– Gøy og givende

– Har du noe å si til de som skal gjøre det for første gang i år? Er det gøy, eller er det bare nervepirrende?

– Jeg er i hvert fall skrudd sånn sammen at jeg synes at lønnsforhandlinger er kjempegøy. Selve forhandlingssituasjonen og det å klare å komme frem til et best mulig resultat for de du skal gjøre en jobb for, er veldig givende.

Han har merket seg en trend den siste tiden han ikke synes er like positiv.

– Vi har selv sett, og fått tilbakemeldinger fra andre steder, om at det går en sentraliseringstrend i staten som handler om at man ikke vil tilpasse forhandlingene til det som er behovene i den enkelte underenheten. At man helst vil ha det strømlinjeformet og likt overalt. Det ser vi som en utfordring, fordi det etter min oppfatning ikke er det som ligger i Akademikernes utgangspunkt for å ha en egen avtale. Der ligger det at man skal kunne finne de gode løsningene på lavest mulig nivå, sier Carl-Otto Konow Heffermehl i Skatteetatens Juristforening.