Lovendringer fra i sommer

Endringer i arbeidsmiljøloven: Styrket tilsyn og nye virkemidler

Arbeidstilsynet får flere nye virkemidler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre bedre oppfølging av regelbrudd i norsk arbeidsliv. Endringene gjelder særlig situasjoner hvor eksisterende virkemidler har vist seg utilstrekkelige, for eksempel overfor useriøse og kriminelle aktører.

Dette inkluderer:

• Opplysningsplikt for tredjeparter: Arbeidstilsynet får adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra andre virksomheter enn den det føres tilsyn mot, når særlige forhold gjør det nødvendig. Dette gjelder ikke personopplysninger om helse, etnisitet, politisk oppfatning, religion eller fagforeningsmedlemskap. Vurderingen av hva som er nødvendig, skal være konkret og forholdsmessig.

• Bevissikring: Arbeidstilsynet får hjemmel til å be tingretten om å beslutte bevissikring når det er fare for bevisforspillelse. Dette gjelder først og fremst i alvorlige saker hvor tilsynsobjektet ikke samarbeider eller det er grunn til å tro at dokumentasjon vil forsvinne.

• Overtredelsesgebyr: Det innføres et skyldkrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr mot virksomheter, og foreldelsesfristen utvides fra to til fem år. Overtredelsesgebyr kan nå ilegges «på stedet» ved klart konstaterbare overtredelser. Arbeidstilsynet får også adgang til å ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer som leder virksomheten, særlig dersom gebyr mot virksomheten ikke vil ha tilstrekkelig effekt.

• Politiets bistand: Politiet får en klar bistandsplikt overfor Arbeidstilsynet ved gjennomføring av tilsyn og håndheving av Arbeidstilsynets vedtak, og kan bruke nødvendig makt i denne sammenhengen. Arbeidstilsynet får også selv hjemmel til å iverksette nødvendige tiltak for å få adgang til steder som er omfattet av loven.

• Endringer i påleggskompetanse: Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang innlemmes i bestemmelsen om påleggskompetanse, slik at tilsynet kan håndheve adgangen gjennom reaksjonsmidler som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Økt fleksibilitet i opplæringstiltak

En sentral endring gjelder tiltaksforskriften kapittel 7 om opplæringstiltak, hvor det er innført økt fleksibilitet. Endringene følger opp Meld. St. 33 (2023–2024) og den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august i fjor.

De viktigste endringene inkluderer:

• Utvidet varighet for opplæringstiltaket, som gir større fleksibilitet i gjennomføringen.

• Åpning for opplæring under videregående nivå som del av opplæringstiltaket.
• Bedre samsvar mellom Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak og fylkeskommunenes opplæringstilbud.

Modernisering av integreringsloven

Endringer i integreringsloven har som mål å bidra til mer arbeidsrettet tiltak og formell opplæring i introduksjonsprogrammet, og skape et enklere regelverk.

Dette innebærer:

• Mer arbeidsrettede tiltak og formell opplæring. Introduksjonsprogrammet skal i større grad inneholde arbeidsrettede tiltak og formell opplæring, blant annet på videregående nivå.

• Forenklet regelverk. Kommunene får et enklere og mer fleksibelt regelverk å forholde seg til.

• Minstekrav til arbeidsrettede elementer. For deltakere med sluttmål om arbeid, skal arbeidsrettede elementer utgjøre minst 15 timer i uken etter tre måneder i programmet.

• Utvidet målgruppe. Personer opp til 60 år skal kunne omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogrammet, men denne endringen trer ikke i kraft før ankomstsituasjonen og kommunenes kapasitet er normalisert.

• Lengre programtid. For de som skal gjennomføre formell opplæring, forlenges programtiden med ett år.

• Færre unntak. Unntak fra plikt til å delta i introduksjonsprogrammet oppheves; alle som ikke har jobb på minst 30 timer må delta.

• Sluttmål endres. Grunnskole er ikke lenger et sluttmål. Sluttmålet kan være å fullføre deler av eller hele videregående opplæring, eller å kvalifisere for arbeid.

Andre endringer

• Allmenngjøringsloven utvides til Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. For andre lokalsamfunn på Svalbard vil ikraftsettelsen skje på et senere tidspunkt som skal fastsettes.

• En ny forskriftshjemmel for innleie av avløsere i jordbruket. Stortinget har vedtatt at det skal fastsettes særregler som gjelder når jordbruksforetak leier inn avløsere fra avløserlag.