– Jeg trodde ikke jeg passet som forretningsadvokat
Tine Knutsen trodde hun skulle bli aktor – kanskje bistandsadvokat. I stedet ble det forretningsjuss, plan- og bygningsrett og en karriere som advokat i Selmer. Veien dit? En kombinasjon av politisk engasjement, formidlingstrang, nysgjerrighet og en overraskende kjærlighet for obligasjonsrett.
Intervjuet er en del av Juristens serie om jobb og karriere
– Jeg så TV-serien Ally McBeal da jeg var elleve år. Det var da jeg bestemte meg for å bli advokat.
Før Tine Knutsen begynte å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, var det politikken som dominerte.
– Jeg var 15-16 år da jeg startet med politikk, og trodde lenge det var den veien jeg skulle gå, forteller hun.
Først tok hun en bachelorgrad i kriminologi. Hun hadde ambisjoner om å jobbe med strafferett. I løpet av jusstudiene fikk hun øynene opp for det mange studenter frykter: Obligasjonsrett.
– Det var da det begynte å bli gøy. Plutselig kunne jeg tenke mer selv, se sammenhenger og grensesnitt.
Alle valgfag innenfor kontraktsrett, masteroppgave om tilvirkningskontrakter, og det hun trodde var en midlertidig interesse, ble etter hvert et karrierevalg.
Gjennom sommerjobb ved blant annet Plan- og bygningsetaten i Oslo, samt en deltidsstilling ved siden av studiene, åpnet det seg en ny verden: plan- og bygningsrett – et fagområde der både juss, strategi og politikk går sammen.
– Et kinderegg, sier hun.
– En litt klein kjærlighetshistorie
Veien til Selmer begynte på studiet. Øynene åpnet seg for firmaet da de holdt en manuduksjon.
– Jeg husker at presentasjonen startet med «Hei, jeg heter Tor, jeg er advokat i Selmer og nå skal vi snakke om dynamisk tingsrett». Det føltes mer nedpå og ikke så formelt.
Hun fikk traineeplass i 4. semester, og ble tilbudt fast jobb.
– Det var litt som en klein romantisk komedie. Det bare føltes riktig å starte her. Jeg trivdes med menneskene, og det var avgjørende for meg.
Før fulltidsjobb fikk hun skriveplass med eget kontor, veileder og stipend.
– Etter fjerde hilserunde på huset trengte jeg ikke flere, ler hun.
Overgangen fra student til advokat var likevel ikke sømløs.
– Jeg hadde knekken de første ukene. Jeg tenkte at jeg ikke kunne noen ting. Det føltes som å starte helt på nytt.
Så innså hun at fem år med studier hadde gitt henne et viktig verktøy: juridisk metode.
– Det er ikke det materielle innholdet som er det viktigste du lærer deg på studiet. Det er juridisk metode; det å tenke selvstendig, det å finne og se ting. Og det tar tid å mestre.
Knutsen understreker fordelen med å bli trygg på sin egen læringsmetode, og ikke sammenligne seg for mye med andre.
– Det tar tid å finne ut hvordan du lærer best. Og husk at jussen er levende – det er ikke nødvendigvis alltid to streker under svaret.
Å åpne blikket
– Du trenger ikke låse deg for tidlig, sier Knutsen. – Det er så mange muligheter i jussen. Prøv ulike ting, ta traineeopphold, bredd ut perspektivet.
– Tenk også lenger enn på hvem du tror du må være. Mennesker har ulike kvaliteter og styrker, og måter å tenke på. Det gjør at rådgivningen blir bedre også i forretningsadvokatbransjen. Man trenger alle slags folk i jussen.
Knutsen trodde ikke hun passet som forretningsadvokat.
– Jeg lurte på hvordan jeg skulle passe inn, og så opplevde jeg at den erfaringen jeg har fra før av ble tatt godt imot. Jeg har innsett hvor mye nytte og glede jeg har fått fra tidligere erfaring.
– Mennesker handler på det de opplever som mulig, sier hun.
Knutsen innså også at forretningsmiljøet ikke var så stereotypisk som hun trodde.
– Jeg åpnet blikket litt og spurte meg selv: Hva skal jeg bruke jussen til?
Knutsen understreker viktigheten av mengdetrening for å bli selvsikker og god i noe.
– Det å formidle, for eksempel. Diskuter med andre. Øv på å strukturere argumenter. Du trenger ikke ha et verv for å bli god. Bare finn arenaer der du tør å være utenfor komfortsonen. Det er der du vokser.