Studentene advarer mot at forslag til nye opptaksregler rammer én gruppe hardt
Høringsinnspill peker på konsekvensene for jusstudenter som tar bachelor ved én institusjon og søker master ved en annen.
Kunnskapsdepartementet har hatt ute på høring forslag til en ny opptaksforskrift for høyere utdanning. Departementet foreslår flere endringer og Juristforbundet – student er blant dem som kommer med høringsinnspill til forslagene.
Studentene retter særlig oppmerksomhet mot konsekvensene for jusstudenter som tar bachelor i rettsvitenskap ved én institusjon, og deretter søker seg videre til toårig master i rettsvitenskap ved en annen.
«Denne gruppen utgjør en viktig og voksende del av rekrutteringen til juristprofesjonen, og bør ikke rammes uforholdsmessig hardt av endringer i opptaksregelverket», skriver Juristforbundet – Student. I innspillet pekes det på behov for overgangsordninger for å ivareta studentenes rettssikkerhet.
Ønsker utsettelse
«Juristforbundet mener det er kritisk at endringer i poengsystemet ikke får tilbakevirkende kraft for studenter som allerede er i gang med bachelor i rettsvitenskap. Studenter som har påbegynt utdannelsen sin før endringen i opptakssystemet er trådt i kraft, har disponert studieforløpet sitt ut fra gjeldende regler, og fjerning av alders- og utdanningspoeng uten overgangsordning vil kunne føre til at enkelte mister reelle muligheter til å komme videre på master», heter det i innspillet.
«Rettsvitenskapelig utdanning legger til rette for at studenter som har gått bachelor, kan søke seg inn på master etter vanlige opptaksregler etter ordinær kvote i samordnet opptak. I overkant av 70 studenter som fullførte bachelorgrad i rettsvitenskap i 2024 søkte seg inn på master etter gjeldende opptakssystem. Det er denne gruppen jusstudenter som særlig vil rammes», skriver forbundet og foreslår at ikrafttredelse ikke skjer før tidligst studieåret 2028–2029.
Tilleggspoeng
Juristforbundet tar også for seg forslag om fjerning av tilleggspoeng og mener dette, uten å etablere alternativer, kan føre til at videregående elever bruker mye tid på å ta opp fag som privatister, mens de fortsatt er elever ved videregående skoler, fordi karakterforbedringene teller i førstegangsvitnemålet.
«Dette er ikke en hensiktsmessig bruk av samfunnets utdanningsressurser, og forsinker viktige kandidater i overgang til arbeidslivet. Ettersom studenter som søker seg inn på integrert master etter fullført bachelor søker med vitnemål fra videregående, vil det avhjelpe privatistordningen dersom det etableres alternative opptaksmodeller som er fordelaktige for de som har fullført en form for høyere utdanning», skriver Juristforbundet.
Opptaksprøver
Forslaget til ny opptaksforskrift har også modeller for opptaksprøver og Juristforbundet skriver at dette kan være et positivt tilskudd til opptakssystemet, men advarer mot lokal variasjon som kan skape uforutsigbarhet.
«Juristforbundet er usikre på hvor hensiktsmessig opptaksprøver vil være dersom det ikke standardiseres i noen form, men er positive til en ordning hvor en gruppe søkere kan vurderes på andre vilkår enn karaktersnitt», heter det i høringsinnspillet.
Førstegangskvoten
Juristforbundet støtter ikke forslag om å øke førstegangskvoten til 70 %.
«Dette svekker mulighetene for søkere som har tatt annen høyere utdanning. Vi støtter imidlertid forslaget om å inkludere søkere opp til 23 år i denne kvoten», skriver forbundet og foreslår å øke førstegangskvoten til 60%, slik at 40% står til søkere etter ordinær kvote.