De er noen av få jurister i brann- og redningsvesenet

Det er ikke mange jurister ansatt i brann- og redningsvesenene rundt omkring i Norge. Juristen tok en prat med fire av dem: Elin Olsen (Oslo brann- og redningsetat), Tina Beate Hoff (Oslo brann- og redningsetat), Mari Hovland (Levanger brann og redning, jobbet tidligere i Follo Brannvesen IKS) og Elisabeth Tennebø (Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS).

Sammen har de skrevet den første lovkommentaren til Brann- og eksplosjonsvernloven, utgitt på slutten av fjoråret, og de har et sterkt engasjement for å synliggjøre behov for juridisk kompetanse i brann- og redningsvesenet. De mener det kan være utfordrende å håndtere juridiske spørsmål og å finne en balanse mellom å hjelpe og å følge loven. De fire brannjuristene håper lovkommentaren kan bidra til en mer korrekt og enhetlig forvaltning av brann- og eksplosjonsvernområdet rundt omkring i landets kommuner.

Brann- og eksplosjonsvernloven inneholder bestemmelser om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen ulykke. Den tar også for seg kommunens plikt til å sørge for etablering og drift av et brann- og redningsvesen som skal ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, samt virksomheters plikt til å sørge for sikkerheten når det gjelder brann, eksplosjon og håndtering av farlig stoff og transport av farlig gods.

Men til tross for at det er langt fra et «lovtomt rom» brann- og redningsvesenet opererer i, er det få jurister ansatt.

Myndighetsutøvelse

I landets knapt 200 brann- og redningsvesen er det kun syv av dem som per i dag har egen juridisk kompetanse, forteller de.

– I Oslo brann- og redningsetat er det nå ansatt flere jurister, så det har vært en liten utvikling. Men oppgavene og ansvaret er mangeartet, og behovet for juridisk kompetanse er dermed stort. Brann- og redningsvesenet er en viktig beredskapsressurs i kommunen, og etaten har en viktig funksjon i forhold til de ressurser som lokalsamfunnet rår over ved forebygging og håndtering av uønskede hendelser, sier Elin Olsen.

– Vi forvalter et omfattende regelverk. Både brann- og eksplosjonsloven, men også mange forskrifter. 33 bare sentralt, og så er det de lokale forskriftene i tillegg. Denne etaten driver jo med myndighetsutøvelse. Og vi er også en tilsynsmyndighet som har tvangsmidler i møte med innbyggerne, supplerer Mari Hovland, Tina Beate Hoff og Elisabeth Tennebø.

– På for eksempel skadestedet har brann- og redningsvesenet vide fullmakter. Dette kan være å rekvirere personell, materiell, men også privat eiendom dersom det er nødvendig for å løse et oppdrag. Vi har en myndighet som er bred og sammensatt. Det brann- og redningsvesenet gjør kan treffe innbyggeren på mange måter. Vi kan for eksempel forby bruken av et byggverk for å forebygge brann. Brannsikkerhet er selvfølgelig svært viktig, men det er også rettssikkerheten, sier Mari Hovland.

Elin Olsen peker på at brann- og redningsvesenet er kommunalt, mens for eksempel politiet og deler av helse, er statlig organisert i flere nivåer for å sikre effektivitet og samhandling.

– Det finnes store brann- og redningsvesen med kasernerte brannkonstabler 24/7/365 og det finnes små hvor mannskaper, som har andre arbeidsgivere, blir tilkalt ved hendelser. Dette beror på antall ­innbyggere i brann- og rednings­vesenets innsatsområde. Kommune-Norge, og dermed brann-Norge, er veldig forskjellig. Både med tanke på antall innbyggere, terreng, nærings­virksomhet også videre. Brann- og redningsvesenets lovpålagte oppgaver er derimot de samme uavhengig av hvor de skjer i landet.

Mange helseoppdrag

– Brann- og eksplosjonsvernloven er en rammelov med et stort forskriftsverk. Vi som er jurister prøver å samordne oss for å få «våre brann- og redningsvesen» til å tenke og handle så likt som mulig, sier de fire – og forteller at det ikke alltid er enkelt å komme inn med et juridisk blikk på områder som alltid har vært dominert av andre enn jurister.

– Vi har for eksempel hjemmel for å gå inn i private hjem. Da må vi, som offentlige myndighetsutøvere, passe på at vi kun skal gjøre det vi har hjemmel til å gjøre. Det handler om folks rettssikkerhet. Man skal nok også passe seg hvis man beveger seg for mye inn i oppgaver andre i samfunnet har som levebrød. Da kan det raskt reises spørsmål om blant annet konkurransevridning.

– Det er vel ganske komplekst det et brann- og redningsvesen jobber med – blant annet mange helseoppdrag?

– Ja, og også her kan det reises spørsmål om bruk av lovhjemler, kompetanse, materiell og hvem som egentlig skal gjøre hva av brann- og redningsvesenet, helsevesenet og eventuelt politiet. Spørsmål om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt samt det å ivareta rettssikkerheten til sårbare personer er en annen del av det. Vi må også være opptatt av ivaretakelse av våre egne ansatte, slik at disse for eksempel ikke blir satt til å gjennomføre oppdrag de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta, sier Elin Olsen.

– Det høres ut som dere driver litt juridisk nybrottsarbeid ute i etatene?

– Vi prøver i alle fall å få større oppmerksomhet rundt sentrale juridiske spørsmål innenfor brann og redning. Jeg tror vi har åpnet noen dører selv om det sikkert er flere igjen, sier Mari Hovland.

Totalforsvaret

Og mer juridisk kompetanse blir det behov for i brann- og redningsvesenet i et Norge som på grunn av en mer urolig verden har fokus på å styrke totalforsvaret. De seneste årene har det kommet rapporter som peker på at brann- og redningsvesenets oppgaver knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen i krise og krig skal gjennomgås, og at det må gjennomføres tiltak som sikrer at brann- og redningsvesenet vil være rustet til å kunne håndtere slike oppgaver.

– Brann- og redningsvesenet vil ha både forbyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. Lovverket er tilrettelagt for dette, og det vil kunne utvides i forskriftsform. En slik forskrift er enda ikke fastsatt.

– Vi venter i spenning, sier de fire brannjuristene.