Juristforbundet – Stat: - Vi er veldig godt fornøyd med lønnsoppgjøret

- Vi gikk inn i forhandlingene med krav om reallønnsvekst og at hele rammen skulle fordeles lokalt - og vi fikk begge deler.

Juristforbundet – Stats leder Rannveig Sørskaar og nestleder Are Andersen Skjold-Frykholm (Foto: privat)
Juristforbundet – Stats leder Rannveig Sørskaar og nestleder Are Andersen Skjold-Frykholm (Foto: privat)

Det sier Rannveig Sørskaar, leder av Juristforbundet – Stat, til Juristen.

- Det viktigste for oss i forhandlingene var å kunne fortsette å fordele potten lokalt, noe som tjener våre medlemmer best. Staten ønsket at deler av potten skulle fordeles sentralt, det fikk vi heldigvis unngått, sier Sørskaar.

Akademikerne, som Juristforbundet er en del av, kom til enighet i tariffoppgjøret i staten innen fristen i forrige uke. Den økonomiske rammen for oppgjøret landet på 4,4 prosent. Fordelingen av lønnsmidlene skjer ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.

Forhandlingene lokalt skal være ferdige innen 31. oktober 2025. Etter fradrag for overheng og glidning blir disponibel ramme 3,3%, melder Akademikerne.

- Med dette resultatet er det fortsatt mulig å jobbe for at staten skal klare å tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft for å møte de utfordringene samfunnet står overfor, sier lederen for Juristforbundet – Stat.

- Det betyr også at de lokale forhandlingene kommer til å foregå som vanlig i høst. Det fortjener medlemmene våre, som har vært veldig tålmodige i 2024-oppgjøret som ikke ble landet før i vinter, sier hun.

Streik ifjor

Fjorårets oppgjør endte med streik etter at staten krevde å endre Akademikernes tariffavtale – fra at lønnsforhandlingene i sin helhet skjer lokalt, til en kombinasjon av sentral og lokal fordeling. Akademikerne fikk beholde egen avtale etter at saken havnet i Rikslønnsnemnda.

LO Stat har i motsetning til de andre hovedsammenslutningene ikke blitt enige med staten innen fristen, og er i mekling. LO Stat krevde ved oppstart av forhandlingene at hele potten skulle gis som sentrale kronetillegg, skriver Fri Fagbevegelse.

- Det kravet vendte staten tommelen ned for. Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.