Forslag til samboerloven: – Bedre vern for 800 000 nordmenn

Fredag formiddag mottok justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen utredningen (NOU 2025: 6 Samboerloven) fra Samboerlovutvalget, ledet av Katrine Kjærheim Fredwall.

Utvalget har de siste årene arbeidet med et omfattende forslag til en ny lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom samboere – både under samlivet og ved dets opphør.

I dag finnes det ingen generell lovgivning som regulerer økonomiske rettigheter og forpliktelser mellom samboere. Dette til tross for at nærmere 800 000 nordmenn lever i samboerskap.

– Statistikk fra SSB viser at samboerskap forekommer i alle samfunnslag, aldersgrupper og landsdeler, og i økende grad også blant innvandrerbefolkningen, sier Fredwall.

– I tillegg vokser mange barn opp i hjem der foreldrene er samboere – uten at rettsforholdene deres er tydelig regulert.

Et fleksibelt rammeverk

En viktig forutsetning for det nye forslaget er at den kan fravikes. Det vil si at samboere fortsatt skal kunne inngå egne avtaler og velge løsninger tilpasset sin situasjon.

– Loven tilbyr et standardregelverk som automatisk gjelder der det ikke foreligger en særskilt avtale. Dette omtales som en «opt-out»-modell, informerer Fredwall.

– Vi ønsker å gi samboere forutsigbarhet uten å innføre en rigid modell som fratar dem fleksibilitet. Derfor foreslår vi også å utvikle en digital løsning som hjelper samboere med å opprette avtaler tilpasset deres situasjon.

Innholdet

Lovforslaget tar sikte på å gjenspeile både likheter og forskjeller mellom samboerskap og ekteskap. Under samlivet foreslås det å lovfeste at eiendomsrett og gjeldsansvar i utgangspunktet forblir som før ekteskapet.

1. Vern om felles bolig: Samboere må gi samtykke dersom felles bolig skal selges eller pantsettes.

2. Gjensidig forsørgelsesplikt og økonomisk åpenhet: Informere hverandre om større utgifter som kan ha betydning for felles økonomi.

3. Sameiepresumpsjon: Eiendeler som bolig og løsøre, ervervet til felles personlig bruk, skal som hovedregel anses eid i sameie, med mindre annet er sannsynlig gjort klart.

Ved samlivsbrudd innfører loven flere rettigheter:

● Rett til økonomisk vederlag for å rette opp skjevheter og utilsiktede konsekvenser av samlivet.

● Rett til deling av verdier ervervet til felles personlig bruk.

● Bruksrett til bolig for én av partene, særlig der barn er involvert.

Kobling til ekteskapsloven

Lovforslaget innebærer også to endringer i ekteskapsloven:

1. Sameiepresumsjon: Samme regel om felles eierskap foreslås innført for ektefeller.

2. Utvidet forståelse av skjevdeling: Det foreslås at verdier som er opparbeidet i et tidligere samboerskap ikke automatisk kan skjevdeles etter en påfølgende vigsel.

– En lov viktig for mange

Justis- og beredskapsminister Aas-Hansen fremhever at lovforslaget har betydning for svært mange.

– Denne loven er viktig for begge partene i et forhold, og deres barn.

– Mange barn vokser opp med foreldre som er samboere. For disse barna er det avgjørende at foreldrenes økonomiske rammer er trygge og rettferdige – både under samlivet og ved et eventuelt brudd.

Hun peker på at dagens mangel på regulering gjør det mulig å ende opp "på bar bakke" etter et brudd, særlig for de mer vanskeligstilte.