Lovkrav til psykososialt arbeidsmiljø – advokat mener «fornuften seiret»

Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven og presisere hva som ligger i et psykososialt arbeidsmiljø. Advokat Jan Fougner tror mange trekker et lettelsens sukk etter at regjeringen la fram sitt forslag.

Foto: iStock
Foto: iStock

Det er i et intervju med Kommunal Rapport at advokat Jan Fougner kommenterer forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven som presiserer lovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynets forslag til endringer i reglene møtte sterk motstand fra arbeidsgiverorganisasjoner, men ble støttet av arbeidstakersiden. Kritikere mente blant annet at endringen vil øke antallet konflikt- og varslingssaker. Regjeringen har moderert lovforslaget.

– Jeg tror mange nå trekker et lettelsens sukk, sier advokat Jan Fougner til Kommunal Rapport.

– Departementet sier rett ut at lovendringen slik den nå foreligger, ikke vil ha «materiellrettslig betydning», sier Fougner.

- Tydeliggjøre lovens krav

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier lovendringen vil gi et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og betydning som det fysiske arbeidsmiljøet.

– Vi vil tydeliggjør lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og understreke at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres så de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige, sier Brenna.

Samarbeide med partene i arbeidslivet

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt har arbeidsrelaterte psykiske plager økt, spesielt blant unge. Instituttet anslår at 15 prosent av langtidssykefraværet skyldes psykososiale risikofaktorer, melder departementet.

«De foreslåtte endringene vil synliggjøre at flere sentrale faktorer enn de som er nevnt i dag er omfattet av arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Samtidig gjøres lovens regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet mer lik reguleringen av det fysiske arbeidsmiljøet. I forslaget løftes det blant annet fram uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet», skriver departementet og sier at Arbeidstilsynet vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utarbeide utfyllende forskrifter og veiledninger.