Forslag om styrket varslingsplikt til ofre for kriminalitet: Antall saker kan øke kraftig

I desember fjor sendte Regjeringen ut på høring et forslag om varslingsplikt for kriminalomsorgen om domfeltes straffegjennomføring. Forslaget gjelder endringer i straffegjennomføringslovens bestemmelser om varsling av fornærmede og etterlatte.

– En varslingsplikt for kriminalomsorgen, uten dagens skjønnsmessige vurdering, vil styrke fornærmedes og etterlattes stilling. Dette vil gi fornærmede og etterlatte forutsigbarhet om at de vil motta varsel om forhold under domfeltes straffegjennomføring som kan ha stor betydning for tilværelsen til de som er rammet av lovbrudd, sa daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl om forslaget da det ble sendt på høring.

Det foreslås at varslingsplikten skal gjelde der hvor behovet for varsling antas å være størst, som ved «alvorlige lovbrudd mot den personlige frihet og fred, voldslovbrudd og seksuallovbrudd».

Det foreslås også at området for varsling utvides til å omfatte flere situasjoner under straffegjennomføring enn det som ligger i dagens regler.

Dette gjelder tidspunktene for domfeltes innsettelse i fengsel, soningsutsettelse og gjeninnsettelse i fengsel, området hvor straffegjennomføringen finner sted, enkelte fremstillinger, soningsoverføring, benådning, dødsfall og mediedeltakelse.

Støtter intensjonen

Juristforbundet er blant dem som har avgitt høringssvar. I høringssvaret støttes intensjonen, men forbundet peker på både praktiske, rettssikkerhetsmessige og ressursmessige utfordringer.

«For at en styrking av fornærmedes rettigheter skal være reell og gjennomførbar, må myndighetene sikre at kriminalomsorgen har de nødvendige verktøyene og ressursene», skriver forbundet og mener blant annet at det er underbudsjettert og urealistisk innen dagens rammer og at datasystemene ikke er gode nok for å identifisere og kontakte fornærmede.

Stor arbeidsbelastning kan gå utover rettssikkerheten til innsatte, fordi jurister må bruke mye tid på varsling, heter det.

«Det er vanskelig å estimere tidsbruk for dette da det er stor variasjon med hensyn til hvor mange fornærmede det er i hver enkelt sak. Flere enheter i Kriminalomsorgen har i dag flere saker med opp mot 70 fornærmede som skal varsles, og ofte er det mindreårige, slik at det kan være to verger som også skal varsles som igjen innebærer enda flere varsel», skriver Juristforbundet.

Når det gjelder fornærmedes rettssikkerhet, skriver forbundet at barns rettigheter må sikres bedre, ved for eksempel at bistandsadvokat får varsel, og at flere lovbrudd bør omfattes.

Juristforbundet mener også at det i forvaringssaker også må varsles dersom en forvaringsdom utløper uten forlengelse.

Varsel ved mediedeltakelse

Det ligger i Regjeringens forslag at det skal varsles om mediedeltakelse.

«På samme måte som det kan oppleves belastende for fornærmede eller dennes etterlatte å møte domfelte ute i samfunnet, kan det oppleves belastende å «møte» domfelte gjennom media. Etter departementets vurdering gjør hensynet som begrunner varsling av fornærmede eller dennes etterlatte seg også gjeldende ved mediedeltakelse» heter det i departementets høringsnotat til forslaget.

Departementet viser samtidig til at det i dagens medievirkelighet eksisterer så mange plattformer at varsel ved all mediedeltakelse vil kunne bli for ressurskrevende og utfordrende for kriminalomsorgen å ha oversikt over. Det foreslås derfor at varsel om mediedeltakelse begrenses til aviser, både papirformat og nettutgave, og TV.

Juristforbundet skriver i sitt høringssvar at Kriminalomsorgen ikke har informasjonen i tide og at media derfor må ta ansvar.

«Varsling om mediedeltakelse kan by på noen praktiske utfordringer, da det er media som sitter med informasjonen og bestemmer at en sak skal publiseres og når den skal publiseres. Videre har pressen et eget etisk ansvar jf. Vær varsom-plakaten punkt 4. At kriminalomsorgen skal varsle i disse sakene fremstår som lite hensiktsmessig», mener Juristforbundet i høringen.