PJ og Juristforbundet advarer mot å sette påtalebudsjettet i spill
Opprettelsen av et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet bør evalueres, konkluderte arbeidsgruppe med i mars i fjor. Nå er evalueringen i full gang. Politijuristene (PJ) og Juristforbundet advarer mot å svekke påtalemyndighetens økonomiske uavhengighet fra politiet.
Påtalemyndigheten i politiet fikk i 2023 sitt eget påtalebudsjett for første gang i historien. Politijuristene mener dette var et viktig politisk grep for å synliggjøre hvor mye penger samfunnet bruker på påtalearbeid og aktorering av straffesaker, samt å sørge for at avsatte midler til påtalemyndigheten ble brukt til påtalemyndigheten.
- Da blir det også lettere for politikerne å gjøre investeringer i straffesaksarbeidets sluttfase og måle resultatene direkte, uttalte Politijuristenes leder, Marianne Børseth Børseth Steensby etter at opprettelsen av kapittel 443 i statsbudsjettet, det såkalte påtalebudsjettet, var et faktum.
Tidligere inngikk midlene til påtalejuristene i politiet i det store politibudsjettet, kapittel 440, og ble fordelt av politimestrene.
- Eget kapittel, eller samlet budsjettering?
I disse dager sitter landets politimestere med en liste med ni konkrete spørsmål foran seg, sendt til dem av Politidirektoratet.
Evalueringen av påtalebudsjettet er i full gang, og det siste av spørsmålene som politimesterne skal besvare innen 31. mars er: «Hva mener deres enhet er den mest formålstjenlige budsjetteringen av midler til påtalemyndigheten i politiet, eget budsjettkapittel eller samlet budsjettering på kap. 440?»
Dragkamp om midler
Politiadvokatene savner en mer overordnet og prinsipiell tilnærming. Ifølge PJ-lederen har det i flere politidistrikter har vært en dragkamp om midlene som politijuristene har fått gjennom sitt eget budsjettkapittel i statsbudsjettet, og at det blant politimesterne har vært et sterkt ønske om å kunne bruke midler fra påtale for å dekke opp mangler i 440-budsjettet.
Børseth Steensby og Politijuristene frykter at påtalebudsjettet nå evalueres med mål om avvikling, snarere enn forbedring. PJ mener evalueringen, slik den er lagt opp av Politidirektoratet, er snever og i stor grad farget av administrative hensyn hos politimestrene.
Men Politijuristene mener at etatsinterne ulemper ikke bør trumfe rettsstatlige prinsipper:
- Politikerne opprettet kapittel 443 nettopp fordi de ikke lenger så effekten av påtalesatsinger – midlene forsvant i det samlede politibudsjettet. Med et eget budsjett ble det mulig å styrke påtalemyndigheten i tråd med intensjonen, og ansette flere politiadvokater, sier Børseth Steensby.
- Behov for ny fordeling – ikke nytt budsjettregime
Politijuristene mener det er behov for en ny fordelingsmodell av påtalebudsjettet fordi fordelingen budsjettet til de ulike politidistriktene ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for de ulike distriktenes kriminalitetsutfordringer.
- Men det taler for, ikke imot, et eget budsjett. Vi må ha en modell som synliggjør reelle behov og styrker politiets legitimitet – også i møte med en mer krevende politisk offentlighet.
Bekymringsbrev til politimesterne
Etter at POD sendte ut sine ni spørsmål til politimesterne har PJ-lederen også sendt brev til politimesterne hvor hun understreker at saken handler om noe langt viktigere enn administrativ effektivitet:
- Uten et eget budsjett til påtalemyndigheten, vil det i realiteten føre til at den som skal bli kontrollert (politiet) bestemmer over budsjettet til kontrolløren. Det er ikke en betryggende løsning at politiet skal få bestemme hvor mye penger og ressurser påtalemyndigheten skal kunne bruke på å kontrollere dem selv. Det kjente uttrykket der bukken passer havresekken passer fint på en slik løsning, skriver Børseth Steensby.
Har Juristforbundet i ryggen
Juristforbundets president Sverre Bromander stiller seg skulder til skulder med Politijuristene i denne saken.
- Påtalemyndighet og politi er to ulike statlige organer med ulike, men overlappende, roller. Tilnærmet ingen andre rettsstater i verden som vi liker å sammenlikne oss med har valgt å organisere de to statlige organene i samme organisasjon. Med et eller to unntak. Da er det vår måte å organisere på som må forsvares - det at vi velger å ikke gjøre det som «alle andre» har funnet riktig og fornuftig. Og den forsvares best ved at det bygges opp tydelige, høyt forankrede, organisatoriske, strukturelle eller prinsipielle grep. Som et eget påtalebudsjett, sier Bromander.
Både Børseth Steensby og Bromander peker på at et tydelig økonomisk skille mellom politi og påtalemyndighet også gjør det enklere for politikere og offentligheten å se hva midlene faktisk går til.
- Det styrker tilliten – og er i tråd med prinsippene for åpenhet og etterprøvbarhet i forvaltningen, sier de to.
«Begrenser muligheten for enhetlig styring av etaten»
Bakgrunnen for det som nå skjer kommer etter at Regjeringen i november 2023 nedsatte en arbeidsgruppe som gjennomførte en såkalt «områdegjennomgang av politiets budsjettsituasjon og økonomistyring», med årene 2019–2023 som analyseperiode.
Arbeidsgruppen besto av ansatte fra Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Politidirektoratet, og i mars 2024 la regjeringen fram arbeidsgruppens rapport. I rapportens vurdering av «Eget budsjettkapittel for påtalemyndigheten i politiet», skriver arbeidsgruppen:
«I 2023 har antallet påtaleårsverk økt med 23 sammenlignet med utgangen av 2022. Dette er i tråd med økningene som er gitt over statsbudsjettet. Isolert sett kan man si at målet med opprettelsen av kap. 443 er nådd», heter det i rapporten.
Den fortsetter imidlertid med å sammenligne utviklingen mellom politijuristene og polititjenestepersoner etter opprettelsen av politijuristenes påtalekapittel.
«Samtidig er antall etterforskere i tilsvarende periode redusert med 143 årsverk som er budsjettert under kap. 440, politiet. Videre registrerer politiet at straffesaksrestansene har flyttet seg fra påtalefase til etterforskningsfase, hvilket er uheldig for straffesaksbehandlingen. Det tyder på at opprettelsen av kap. 443 kan ha medført en vridning fra blant annet etterforskning til påtale, uten at det nødvendigvis er hensiktsmessig. Dette er i så tilfelle enda et eksempel på et grep som begrenser muligheten for helhetlig styring av etaten. Vi foreslår derfor at opprettelsen av kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet evalueres», skriver arbeidsgruppen.
Til dette sier Børseth Steensby.
- Opprettelsen av påtalebudsjettet har ikke medført noen vridning fra etterforskning til påtale. Å prioritere etterforskning høyere i eget distrikt ligger innenfor politimesterens handlingsrom. Politimesteren velger selv hvor sterkt og robust etterforskningsmiljø distriktet skal ha. Stortinget bør beslutte hvor robust og effektiv påtalemyndighet Norge skal ha, sier Børseth Steensby til Juristen.