Juristforbundets innspill foran budsjettkonferanse: Forskningsløft og økt rettssikkerhet lokalt
Juristforbundet har sendt innspill i forkant av Regjeringens budsjettkonferanse om statsbudsjettet for 2026.
«En felles langtidsplan for justissektoren mot et felles og hybrid trusselbilde», kaller Juristforbundet innspillet sendt Regjeringen i forkant av budsjettkonferansen om neste års statsbudsjett. Regjeringens budsjettkonferanse i mars fastsetter rammer for forslaget til statsbudsjett for 2026.
Juristforbundet foreslår en "samlet rettssikkerhetspakke" på over 2 milliarder kroner i Statsbudsjettet 2026.
– Hvis regjeringen mener alvor med å styrke rettssikkerheten, må det vises i budsjettet. Lovene våre er ikke gratis eller uforpliktende – de må følges opp med ressurser. Det gjelder både kommunal og statlig forvaltning, utdanning og forskning og for å digitalisere offentlig sektor, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet på forbundets nettside.
I «Juristforbundets statsbudsjett» foreslås det blant annet:
- Styrket forskning på sektorlover med 200 millioner
- Statsforvalterne må styrkes for klagebehandling og økt beredskap med 500 millioner.
- Økt kommunal kompetanse med 450 millioner
- Vedtak i kommunal barnevernstjeneste med mindre konflikt med 105 millioner
- Tilgang til advokatbistand av høy kvalitet med bærekraftig salærordning 120 millioner
- Styrket KI-kompetanse i jussutdanningen og økt studiestøtte til 1,5 G.
Minst 400 millioner til påtale
Når det gjelder justisområde ber Juristforbundet om at påtalemyndigheten i politiet styrkes reelt med minimum 400 millioner med tillegg for pris- og lønnsvekst.
Det bes om styrking av den høyere påtalemyndighet og at domstolene tilføres midler som ser hen til økningen i politi- og påtalemyndighetens budsjett. Det bes om at regjeringen gjennom statsbudsjettet fremlegger en strategi for å gjøre det enklere og rimeligere for innbyggerne å få brakt forvaltningsavgjørelser og – vedtak inn for domstolsprøving.
Flere jurister til kriminalomsorgen
I kriminalomsorgen mener forbundet det må ansettes flere jurister
«Til tross for at kriminalomsorgen fikk 100 millioner ekstra i 2025 for økt bemanning, har KDI bestemt at ingen av midlene skal brukes til å rekruttere og beholde jurister i fengslene», skriver forbundet i sitt budsjettinnspill.
Økt salærsats
Når det gjelder rettshjelp, heter det at de spesielle rettshjelpstiltakene må tildeles økte midler og at salærsatsen må økes i tråd med Salærrådets anbefaling.
Juristforbundet ber også om at rettsvitenskapelig forskning må få en mer sentral rolle, med blant annet 50 millioner kroner til juridisk forskning på effekt av lovgivning.
Digitalisering i NAV
I NAV er rekrutteringen av jurister med kompetanse innen digitalisering utilstrekkelig, ifølge Juristforbundet. Det bes om utredning av en «finansieringsmodell som baserer seg på reelle gevinster og ikke tvinger NAV til å tilbakebetale urealiserte gevinster», flere jurister og også her økt rettsvitenskapelig forskning på utvalgte sektorlover.
Barnevernet
I kommunesektoren vises det til mangel på jurister i barnevernet som en trussel mot barns rettssikkerhet.
«Per i dag har bare 6 prosent av landets kommuner jurister ansatt i sine barneverntjenester, noe som er langt under det nødvendige nivået for å sikre forsvarlige vedtak», skriver Juristforbundet.
«Hvis 90 prosent av alle kommunene ansetter ett ekstra årsverk øremerket jurist i barnevernet tilsvarer det ca. 320 årsverk. Dette vil gi en kostnad i størrelsesorden 300 millioner kroner.
Juristforbundet anbefaler at det innføres trinnvist lovkrav om jurist i barneverntjenesten og at det som en start bevilges 100 millioner kroner til juridiske stillinger innen interkommunalt barnevernssamarbeid», skriver forbundet.
Rettssikkerhetsregister
Det bes også om at Regjeringen utreder muligheten for å etablere et rettssikkerhetsregister for å styrke rettssikkerheten i kommunene. Registeret skal blant annet vurdere kommunenes juridiske kapasitet basert på antall jurister ansatt, antall rettssaker og klager, samt etterlevelse av nasjonale og internasjonale lover.
Juristforbundet ønsker også midler til et prøveprosjekt i barneverntjenesten etter «Karmøymodellens dialogprosess», der man skal bidra til å løse konflikter tidlig og redusere behovet for dyre og tidkrevende rettsprosesser.
Vil lære opp politikere
Det vises også til at kommunene har fått et stadig større ansvar for miljø- og arealforvaltning og det bes om at det settes av 300 millioner i budsjettet for 2026 for å styrke den juridiske kompetansen i kommunene innen plan og byggesak og herunder 50 millioner til opplæringsprogram av lokalpolitikere «for bedre forståelse av lovverk og handlingsrom».
Mener det ikke er holdbart i Statsforvalterne
Også statsforvalterembetene bes det om en kraftig styrking av.
«Sett i lys av Totalberedskapsmeldingens analyser kan det stilles spørsmål ved om Statsforvalterne er rustet for de utvidede beredskapsoppgavene de har. Dagens ressurssituasjon er ikke holdbar. Blant annet vet vi at fagområdet helse, som statsforvalterne er klageorgan for, har over 5000 uløste klagesaker på landsbasis», skriver Juristforbundet.
Det bes om at driftsutgifter reelt sett styrkes med minst 500 millioner, herunder at det satses særskilt på økt juridisk kompetanse.
Utdanning og forskning
På utdanningsområdet ber Juristforbundet om at basisfinansiering av UH-sektoren styrkes betydelig, herunder en fornyet og særskilt evaluering av finansieringen av rettvitensskaplige studier. Og at det skjer et løft på forskningsområdet.