Ble alvorlig syk og fikk erfare viktigheten av god tilrettelegging

Haaland jobbet som arbeidsrettsadvokat i NITO og bistod arbeidstakere som opplevde utfordringer i arbeids­livet. Hun hadde sett mange falle utenfor på grunn av sykdom, kommunikasjonsproblemer, tilpasning eller tilretteleggingsproblemer eller fordi de var havnet på feil hylle.

Da hun selv ble alvorlig syk, fikk hun på nært hold erfare hvor avgjørende støtte og tilrettelegging kan være, men også hvor viktig det var at hun selv tok tak i de tingene hun kunne bidra med for å prøve å bli bedre.

– Mens jeg var sykmeldt, reflekterte jeg over hvordan arbeidshverdagen påvirker helsen, og omvendt, og hvordan manglende kunnskap om hva som kan gjøre at vi fungerer bedre i arbeidslivet, både kan føre til unødvendige sykmeldinger og at vi presterer dårligere, sier hun.

Det var disse refleksjonene som la grunnlaget for arbeidsvettsreglene og Instagram-kontoen hvor hun i dag deler kunnskap med sine over 30. 000 følgere.

Tilrettelegging og helsekøer

Haaland trekker frem fire faktorer som var avgjørende for at hun selv kom seg tilbake til jobb: rask medisinsk behandling, støtte hjemmefra, god tilrettelegging fra arbeidsgiver og egen motivasjon og håp om bedring.

– Jeg hadde en arbeidsgiver som ikke bare la til rette, men også ga meg tydelige forventninger. Det var kortere arbeidsdager, hjemmekontor og gradvis opptrapping. Kombinasjonen av støtte og krav var viktig for at jeg skulle bygge meg opp igjen, sier hun.

Hun understreker at ikke alle er like heldige. Mange møter lang ventetid i helsevesenet og arbeidsgivere som ikke har mulighet eller vilje til å tilrettelegge tilstrekkelig.

– Vi kan heller ikke snakke om å redusere sykefravær uten å snakke om kapasiteten i helsevesenet. Uansett hvor lenge du må vente på spesialist eller behandling, så tikker fristen ubønnhørlig mot arbeidsavklaringspenger for mange.

Medvirkningsplikt

Fra sofaen ble altså «arbeidsvettsreglene» – et sett med retningslinjer for et mer bærekraftig arbeidsliv, til. Reglene tar utgangspunkt i Haalands erfaringer både som advokat og som arbeidstaker i en sårbar situasjon.

I dag reiser hun rundt og holder foredrag om reglene ved siden av jobben i NITO.

– Det handler ikke bare om å unngå sykmeldinger, men også om kunnskap som gjør at de ansatte og ledere faktisk både presterer bedre og har det bedre. Foredraget handler i stor grad om ansvarliggjøring – ikke bare av arbeidsplassene, men også av hver enkelt av oss. Det er tross alt hver og en av oss, og de valgene vi tar, som utgjør jobbene våre.

En av Haalands viktigste lærdommer, både fra jobben og fra egen sykdomsperiode, handler om kommunikasjon. At hun jobbet som arbeidsrettsadvokat og derfor var godt kjent med medvirkningsplikten, tror Haaland også spilte en rolle i hennes situasjon.

Hun er opptatt av å tydeliggjøre at arbeidstakeren også har et ansvar.

– Det er viktig at hver enkelt av oss er bevisst på den kommunikasjonen vi har med oss selv. Mange av oss glemmer nok i en travel hverdag at den indre dialogen vi har også påvirker hvordan vi føler oss, hvilke valg vi tar, og hvordan vi håndterer utfordringer, sier hun.

Hennes erfaring er at dårlig eller manglende kommunikasjon er ofte årsaken til konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Mange er klar over at man ikke trenger å oppgi diagnose til arbeidsgiver, men glemmer plikten til medvirkning – altså å gi informasjon om egen arbeidsevne. Det er en viktig del av samarbeidet for å finne gode løsninger, sier hun.

– Og så må arbeidsgivere huske på at alle kan bli syke eller havne i situasjoner som gjør at man trenger tilrettelegging, og man må ikke glemme at mange kan komme sterkere tilbake. Jeg tror selv at jeg er en bedre arbeidsrettsadvokat etter å ha opplevd en slik situasjon selv.

Hun påpeker at hun har møtt mange som har falt ut av arbeidslivet i en lignende situasjon, enten på grunn av manglende tilrettelegging eller fordi det rett og slett ikke har vært mulig å komme seg opp i full jobb i løpet av sykmeldingsperioden.

Haaland er opptatt av å påpeke at hun gjennom sin jobb som arbeidsrettsadvokat vet godt at ikke alle er like heldige som henne når de først blir syke, og at en persons situasjon ikke nødvendigvis kan sammenlignes med en annens.

Vil ha mer forebygging

Marianne Haaland mener arbeidsvettsreglene kan være nyttige for å forebygge sykefravær både hos unge og eldre arbeidstakere.

– Men den største økningen i sykefravær ser vi hos unge arbeidstakere. Her er det mye som kan forebygges gjennom mer kunnskap om hvordan vi får et bedre arbeidsliv, kommunikasjon og økt bevissthet rundt hvordan vi håndterer stress og belastninger, sier hun.

Hun mener mange arbeidsplasser har mye å tjene på å gjøre denne kunnskapen mer tilgjengelig for de ansatte.

– Jeg skulle ønske disse tingene var kunnskap som det ble snakket mer om på samfunnsnivå. Vi kan godt si at alle har et personlig ansvar, men vi tar det ikke, og jeg tror rett og slett mye av dette skyldes at hverken arbeidsplassen eller vi kan nok om hvor stor betydning små og faktisk konstandsfrie tiltak, kan ha for et bedre arbeidsliv.  Jeg måtte lære meg disse tingene etter at jeg allerede var blitt syk, og jeg tror det gjorde prosessen tyngre enn den kanskje kunne ha vært. Jeg tror at jo mer vi kan på forhånd, jo bedre rustet er vi.

Tre regler

Haalands første arbeidsvettsregel er at du må være villig til å endre deg. Dette gjelder både ledere og ansatte.

– Og det gjelder både rent praktisk og mentalt. Det er ikke slik at du alltid sitter med en sannhet som er en sannhet for alle. I tillegg tror jeg det er viktig å akseptere at andre ikke nødvendigvis kommer til å forstå hva du har vært igjennom, og ikke bli fornærmet når de ikke forstår.

Det tar oss raskt videre til neste regel, forteller advokaten – lær deg å snakke så folk hører.

– Å kommunisere godt er en egenskap vi alle kan utvikle. Martin Luther King var selvfølgelig et talent, men han holdt også over 2500 taler – så han var også veldig godt trent. Det hjelper jo ikke hvor godt budskap noen av oss har hvis vi ikke klarer å formidle det. Det er nok vanskeligere å få folk til å prestere på jobb hvis du ikke kan kommunisere, sier hun.

Haalands tredje arbeidsvettsregel handler om å ta vare på andre. Du betyr mer enn du tror, sier hun.

– Dette høres kanskje rart ut, men en av de beste måtene du kan ta vare på andre er å ta vare på deg selv. Dette er en kontinuerlig jobb. Jeg tenker også at livene til alle kan bli bedre hvis vi ikke leter etter denne store vedvarende lykken, slik vi blir presentert for det på sosiale medier. Let heller etter det som gjør deg fornøyd, så er det lettere å merke de fine tingene vi allerede har i livet.

– Det handler om å ha realistiske forventninger til arbeidslivet.

Lover, regler og sunn fornuft

Haaland forteller at tanken bak arbeidsvettsreglene var å skape bevissthet rundt de tingene som ikke nødvendigvis bare handler om lover og regler.

– For å få ting til å fungere best mulig, så kan det ikke bare handle om å holde seg innenfor loven. Arbeidsgiver skal selvfølgelig forholde seg til loven, men det er viktig å bruke litt vett også, sier hun.

– Det finnes ingen lov mot å kalle inn en sykmeldt ansatt til drøftelsesmøte en fredag, men må du virkelig det? Da sitter den ansatte igjen med sin egen stressreaksjon gjennom helgen uten mulighet til å kontakte noen og finne ut av ting.

Hun ser ofte at slike ting skaper unødvendig stort konfliktnivå.

I jobben som arbeidsrettsadvokat møter Haaland partene når det allerede har gått litt skeis. Hun ser ofte at det motsatte av arbeidsvettsreglene er gjengangere: manglende evne til tilpasning eller tilrettelegging, dårlig kommunikasjon og konflikter på arbeidsplassen.

Hun understreker at hver sak er ulik, og at for eksempel tilrettelegging ikke alltid er like enkelt, avhengig av yrke og type arbeid. Hun ser ofte saker hvor arbeidsgiver ikke har vært villig til å tilrettelegge godt nok, men også saker hvor arbeidstaker ikke vil innse at kapasiteten ikke lenger samsvarer med det stillingen krever, og at man er nødt til å finne en annen løsning.

– Ofte trengs det en realitetsordning på begge sider. Arbeidsgiver plikter å se om det kan være en annen type jobb den ansatte kan passe i, men for den ansatte kan det være en vanskelig prosess å akseptere et annet funksjonsnivå.

– Noen blir ikke friske, og faller kanskje ut av arbeidslivet uansett hvor mye de prøver. Det viktigste da er å huske at verdien din som menneske ikke ligger i jobben din.