Ny IA-avtale signert
De første to årene skal brukes til kunnskapsinnhenting. De to siste årene skal det diskuteres behov for justeringer og eventuelle tiltak.
Partene i arbeidslivet har blitt enige om en ny IA-avtale for de neste fire årene.
– En avtale er avgjørende for å redusere sykefraværet og sikre forutsigbarhet i velferdsordningene, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
De første to årene skal partene bruke til en bred kunnskapsinnhenting. De to siste årene er man forpliktet til å diskutere behov for justeringer og iverksetting av eventuelle tiltak, melder Akademikerne.
– Vi har forpliktet oss til å innhente ny kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt og hva vi kan gjøre med det. Det økende sykefraværet er et stort problem, både for samfunnet og den enkelte. Vi kan ikke si nei til kunnskap eller si nei til å snakke om tiltak, sier Randeberg.
- Mer målrettet
Den nye avtalen bygger videre på tidligere IA-avtaler, men med økt vekt på forebygging og samarbeid mellom aktørene i arbeidslivet.
– IA-avtalen er et viktig verktøy for å få ned sykefraværet og hindre frafall fra arbeidslivet. Den sikrer at vi jobber mer målrettet med arbeidsmiljøet og inkludering, sier arbeids- og inkluderingsminister Tronje Brenna i pressemeldingen fra regjeringen.
I forrige IA-avtale var målet å redusere sykefraværet med 10 prosent. I den nye avtalen kommer det fram at det har økt med 26 prosent fra 2018 til 3. kvartal 2024.
Hovedpunkter i avtalen
Den nye IA-avtalen bygger på eksisterende arbeidsmiljølovgivning, men har en sterkere satsing på forebyggende tiltak og tidlig innsats. Hovedpunktene inkluderer:
- Økt satsing på forebyggende helsearbeid i bedrifter.
- Mer fleksibilitet i oppfølgingen av sykemeldte.
- Større samarbeid mellom NAV, arbeidsgivere og ansatte.
- Mer individuell tilrettelegging.
Arbeidsgivers ansvar og nye retningslinjer
Avtalen innebærer tydeligere forventninger til arbeidsgivere når det gjelder å redusere sykefravær og tilrettelegge for ansatte. Blant tiltakene er:
- Systematisk kartlegging av arbeidsmiljøutfordringer: Arbeidsgivere oppfordres til å gjennomføre regelmessige arbeidsmiljøundersøkelser. Bedriftene skal også identifisere risikofaktorer som kan føre til sykefravær, som høyt arbeidspress, ergonomiske utfordringer eller psykososiale belastninger. Det skal utvikles målrettede tiltak for å forebygge og forbedre arbeidsforholdene, i samarbeid med ansatte og verneombud.
- Økt fokus på tilrettelegging for ansatte med helseutfordringer: Det skal i større grad tilrettelegge arbeidsoppgaver for ansatte med helseutfordringer, slik at de kan være i jobb lengre. Tilretteleggingen kan innebære fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontor eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. I tillegg skal NAVs inkluderingsverktøy og støtteordninger tas i bruk for å gi arbeidstakere bedre oppfølging og tilrettelegging.
- Nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte: Tidlig dialog mellom arbeidsgiver og den sykemeldte skal prioriteres, med en strukturert oppfølgingsplan. Det skal bli større fleksibilitet i oppfølgingsløpet, der tilpasninger kan skreddersys til den enkelte arbeidstaker. Samarbeidet mellom arbeidsgiver, NAV og helsevesenet skal også styrkes for å sikre at sykemeldte får riktig oppfølging og veiledning tilbake til arbeid.
I 2027 og 2028 vil partene vurdere behovet for justeringer og eventuelle nye tiltak