Endringer i Rikslønnsnemnda

Medlemmer og varamedlemmer til Rikslønnsnemnda er nå oppnevnt for perioden 1. mars 2025 til 29. februar 2028.

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud fortsetter som leder.

Erling Barth (seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning og professor ved UiO) og Bjørnar Borvik professor ved UiB) er samtidig gjenoppnevnt som nøytrale medlemmer.

Når Rikslønnsnemnda behandler en tvist etter arbeidstvistloven, møter partene med to medlemmer hver. Ved tvister etter tjenestetvistloven møter partene med ett medlem hver. Ett medlem fra hver av partene har stemmerett sammen med de tre nøytrale medlemmene i saker etter begge lover.

Medlemmer uten stemmerett

I tillegg møter to faste medlemmer uten stemmerett, som representerer arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser.

LOs nestleder Sissel Merete Skoghaug blir representant for arbeidstakerne i tvister etter arbeidstvistloven, mens forhandlingsdirektør Jon F. Claudi i NHO skal representere arbeidsgiverne i slike saker.

Når det gjelder tvister etter loven om offentlige tjenestetvister, er leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat ny representant for tjenestemannsinteressene, siden Akademikerne nå er størst i statlig sektor. Statens personaldirektør, Gisle Norheim, fortsetter som representant for staten.

– Ikke-nøytrale burde fjernes

– Vi mener prinsipielt at ikke-nøytrale medlemmer burde fjernes fra Rikslønnsnemnda. Men når ordningen først er som den er, er det riktig at vi får plassen, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

– Vi er glade for at arbeidsminister Tonje Brenna og regjeringen har lyttet til oss, sier hun.

Det er LO Stat og en representant fra staten som har hatt disse plassene i statlige oppgjør fra 1952 til i dag. Nå tar Akademikerne over arbeidstakerplassen fordi Akademikerne er største hovedsammenslutning i sektoren.

– Vi har lenge bedt om en lovendring slik at ikke-nøytrale medlemmer fjernes, sier Randeberg.

Akademikerne mener at selv om de ikke-nøytrale partene ikke har stemmerett så har de mulighet til å påvirke utfallet og det kan svekke tilliten til beslutningene nemnda tar.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sagt at det ikke er praktisk mulig eller aktuelt å gjøre endringer i regelverket nå.