Salærordningen: Vil utrede om enkelte ytelser heller bør gjøres tilgjengelig gjennom anbud eller særskilte kontorer

Et offentlig utvalg skal utrede salærordningen og regelverket knyttet til den - altså ordningen med godtgjøring til advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag.  

I forslag til mandat for utvalget heter det overordnet at det skal foreslås en helhetlig regulering som gjør at statens ressurser benyttes på best mulig måte og gir «mest mulig rettssikkerhet for pengene».

Forslaget til mandat er sendt flere organisasjoner og det er bedt om innspill til mandatet innen 31. januar.

Juristforbundet krever plass

Juristforbundet er ikke blitt invitert til å komme med innspill til mandatet og heller ikke til å delta i utvalget, noe Juristforbundets president Sverre Bromander reagerer på. I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver han at «dette må bero på en inkurie».

«Juristforbundet er landets største interesse- og arbeidstakerorganisasjon for nærmere 24000 advokater, dommere, juridiske studenter og jurister i statlig, kommunal og privat sektor. Arbeid med salærforskriften er en sentral del av vårt arbeide. Alle våre dommere, statsadvokater og påtalejurister/advokater har et forhold til rettsikkerheten i landet og salærordningen som betingelse for dette i Norge», skriver han.

«I vår medlemsmasse har vi ca 4000 advokater, og av disse 1000 medlemmer som er selvstendig næringsdrivende advokater og jobber under salærordningen daglig», skriver Bromander.

Han ber om at en kandidat som oppfyller kriteriene for utvalgets medlemmer skal komme fra Juristforbundet og delta i utvalget.

I sitt forslag til mandat for utvalget skriver Justis- og beredskapsdepartementet at dagens salærordning kan fremstå uoversiktlig og fragmentarisk og at regelverket er utdatert og skjønnspreget. Dessuten at statens utgifter til særskilte straffesaksutgifter og fri rettshjelp har økt betydelig siden salærregelverket ble utformet.

Stykkpris og anbud

Dette er noen av elementene i forslag til mandat:

• Utvalget skal ikke utrede spørsmål om hvilke sakstyper som gir rett på rettslig bistand i straffesaker eller etter rettshjelploven, men det er relevant å se på omfanget av bistand til rettshjelp og utgifter knyttet til de enkelte sakstypene.

• Kunnskapsgrunnlaget skal redegjøre for inntjeningspotensialet til advokater som helt eller delvis baserer sin virksomhet på oppdrag som godtgjøres etter den offentlige salærsatsen.

• Utvalget skal foreta en helhetlig revisjon av stykkprisordningen, herunder om denne bør benyttes i større utstrekning enn i dag eller utformes på en annen måte.

• Utvalget skal undersøke omfanget av advokatbytter og praksis knyttet til avkortning i den nye aktørens salær.

• En helhetlig revisjon av godtgjøringsreglene for bistandsadvokater.

• Hvorvidt enkelte ytelser som i dag godtgjøres etter salærsatsen, heller bør gjøres tilgjengelig gjennom anbud, offentlig tilsatte på særskilte kontorer eller tilskuddsordninger mv.

• Om jurister som ikke har advokatbevilling kan benyttes til rettshjelp innenfor det sivilrettslige området.