Gatejuristen feiret 20-års jubileum

Det sa Marta Trzcinska Slinde, virksomhetsleder for rettshjelp øst i Kirkens Bymisjon, da rettshjelpstilbudet Gatejuristen feiret seg selv med hilsningstaler, faglige innlegg, gjester og musikk i lokalene til Kirkens Bymisjon i Oslo sentrum.

- Disse 16 800 sakene har vært av stor betydning for våre klienter som ikke ville fått nødvendig rettshjelp uten Gatejuristen, sa hun i sin jubileumstale under markeringen.

Saksmottaket begynte i 2005, men Gatejuristen ble startet året før med Cathrine Moksnes som første leder. Da hadde Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen erfart og drøftet hvordan rettighetene til mennesker med rusproblemer var under press, samtidig som Cathrine Moksnes hadde utviklet en skisse til et rettshjelpstiltak for denne gruppen.

Etter hvert så både frivillige jurister, politikere, justisdepartementet, Oslo kommune, stiftelser og legater, privatpersoner og firmaer behovet for rettshjelp til mennesker med rusproblemer.

- I årene som fulgte vokste Gatejuristen og ble til et stabilt og permanent rettshjelptiltak med flere ansatte og frivillige. Gatejuristen Oslo har videre inspirert og bidratt til opprettelsen av Gatejuristkontorer i andre byer i Norge, samt bidratt til å igangsette og drifte andre rettshjelpprosjekter og tiltak- blant annet Gatas økonom, Ung økonomi og Ung rettshjelp, oppsummerte Slinde.

Hun fortalte at Gatejuristen i dag har syv ansatte jurister som jobber med saksbehandling og at tiltaket deler virksomhetsleder, fagleder og administrativ støtte med tre andre rettshjelptiltak i Kirkens Bymisjon i Oslo: Ung rettshjelp, Rettshjelpsentralen og Rettshjelp A-krim.

Ransakelsespraksis

Gatejuristens målgruppe er mennesker som har eller har hatt et rusproblem.

- Vi erfarer at det er krevende for våre klienter å få informasjon om sine rettigheter og muligheter fra det offentlige, og mange opplever også digitalt utenforskap. Dette gjør det vanskelig for våre klienter å hevde sin rett. Mange av våre klienter opplever terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand som høy, sa Slinde.

Når det gjelder rettstilstanden, sa hun at både den og synet på mennesker med rusproblemer har endret seg en del de siste 20 årene.

- De siste årene har vi for eksempel sett at politiets ransakelsespraksis har endret seg betydelig, til det positive for våre klienter. Vi hører sjeldnere om klienter som føler seg trakassert og nedverdiget av politiet. Denne endringen i ransakelsespraksisen kommer i kjølvannet av den forrige regjeringens forslag til rusreform og takket være en tydelig og uredd riksadvokat.

Bøtersoningssaker

- Vi har også sett i bøtesoningssakene - at Riksadvokaten som resultat av sin årvåkenhet - satte ned foten for en lovstridig praksis. Vår henvendelse til Riksadvokaten var utslagsgivende for at 22 mennesker umiddelbart ble løslatt fra fengsel. Og nå har vi den siste tiden også sett at mange av dem som har måttet sone bøter uten at lovens vilkår var oppfylt, har begynt å få erstatning og oppreisning fra Statens sivilrettsforvaltning for den uretten som har skjedd.

Hun sa at det også har hatt stor betydning at en aktør som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har satt søkelys på rusavhengiges rettigheter.

- Feilaktige erstatningskrav

Men Slinde pekte også på det hun beskriver som fortsatte rettssikkerhetsmessige utfordringer – ikke minst knyttet til boligspørsmål.

- En trygg og god bolig er noe som er helt essensielt for at man skal kunne leve trygt, ivareta helsa og komme seg ut av rusproblematikken. Gjennom Gatas stemme har vi for eksempel avdekket at norske kommuner over hele landet har sendt feilaktige erstatningskrav til kommunale leietakere - for skader på boligen som de mener at leietakeren er ansvarlig for.

- Kravene har det til felles at de enten har vært svært dårlig dokumentert eller fremsatt for sent, og flere av kravene har blitt tvangsinndrevet gjennom trekk i trygden. I alle sakene vi har hatt har kommunene frafalt hele eller store deler av beløpet etter at vi kom inn i saken. Alle sakene. Dette er veldig alvorlig, og vi er også svært bekymre for mørketallene, sa hun.

- Selv om mye går i riktig retning, er det fremdeles en vei å gå på mange områder - både når det kommer til bolig, helse og diskrimineringslovgivningen for å nevne noen eksempler. Derfor kommer vi heller aldri til å gi oss i arbeidet med å påpeke feil og utfordre regelverket og etablerte praksiser i årene som kommer, sa Slinde.