Diskuterte samtykkelov før premiere på aktuelt teaterstykke

Det var blant spørsmålene som ble stilt under tirsdagens debattmøte på Litteraturhuset i Oslo. Debatten ble arrangert i et samarbeid mellom Juristforbundet og Riksteateret i anledning av at det snart er Norgespremiere på teaterstykket «Prima Facie».

Teaterstykket handler om en ung og vellykket forsvarsadvokat med gode evner til å kryssforhøre, forsvare og vinne i retten. Men en kveld blir hun kastet inn i en situasjon der hun selv må sette systemet på prøve. Den unge forsvarsadvokaten blir selv offer i en overgrepssak og må kjempe sitt livs største kamp på motsatt side i rettssalen, heter det i presentasjonen av stykket.

I debatten på Litteraturhuset møttes advokat Mette Yvonne Larsen, advokat John Christian Elden, Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen, politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee og teatersjef Wenche Viktorsdatter Paulsen.

Samtalen ble ledet av Marianne Reinertsen, programleder i Jusspodden. Det ble også vist utdrag fra Riksteaterets «Prima Facie».

Skal legges frem lovforslag

I 2022 leverte Straffelovrådet en utredning som anbefaler en ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke. Forslaget har ført til debatt, ikke minst om hvordan en eventuell slik bestemmelse skal se ut – om det skal være en «nei er nei-lov» eller en «kun ja er ja-lov».

Det førstnevnte innebærer en ordlyd som sier at det er forbudt å ha seksuell omgang med noen som ikke vil det og som gir uttrykk for det gjennom ord eller handling. Mens «ja er ja» går lenger og innebærer at samtykket må være aktivt.

Regjeringen har varslet at det skal legges frem et forslag til en samtykkelov før valget.

- Kun ja er ja

Under debatten støttet Juristforbundets Benedicte Gram-Knutsen og Amnestys Patricia Kaatee en «kun ja er ja-lov».

- Voldtekt er et stort samfunnsproblem og det forebyggende arbeidet holder ikke mål. Det er på tide med en større samtale om hva som er samtykke, sa Kaatee.

- Vi trenger tydeligere normer og vi er ikke der i dag. Man skal gi uttrykk for frivillig deltakelse og en person skal anses som ikke tilgjengelig for seksuell omgang før det uttrykkes et ja. Det er for mange saker som henlegges i dag. Det er også mange som fryser til under et overgrep og dermed ikke sier nei, sa hun og viste til svenske undersøkelser.

Benedicte Gram-Knutsen sa det handlet om å dytte samfunnet i riktig retning.

- En «ja er ja-lov» vil ha en normgivende effekt. I dag er dette for uklart, ikke minst for unge mennesker, sa hun og fortalte at Juristforbundets landsmøte i fjor vedtok å støtte en samtykkelov og at den bør være en «ja er ja-lov».

- Dagens lovverk mangler en tydelig bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke, sa Gram-Knutsen.

- Ikke bare en side

Mette Yvonne Larsen og John Christian Elden var opptatt av rettssikkerhetsutfordringer, vanskelige bevisvurderinger og faren for justismord.

- Ja, voldtekt er et samfunnsproblem. Men det kan ikke bli slik at kvinner kun skal fremstilles som ofre som ikke tør å si nei. Den virkelige verden er ikke så enkel. Denne debatten kan ikke bare styres av en side. Vi har jo krav til samtykke allerede i dag. Ikke lag noe som bare skaper enda større bevisproblemer, advarte Mette Yvonne Larsen.

John Christian Elden poengterte at saker også skal ses fra tiltaltes side og minnet om beviskravet i straffesaker.

- Det er slik at samtykke må være der allerede i dag. Høyesterett har egentlig parkert denne diskusjonen, sa han og viste til dommer som han mener avklarer dette.

- Det vises i debatten til andre land som har samtykkelov, men vi går lenger i krav til samtykke i Norge enn i en del land som har slike lover, sa han og sammenliknet med Sverige.

Panelet var enige om at beviskravet må være det samme uansett ordning. Mette Yvonne Larsen minnet også om forsvarerens rolle.

- Vi må bore i bevisene. Tiltale har bare én person ved sin side, og det er forsvareren.

Juristforbundet vedtok resolusjon

Under Juristforbundets landsmøte i november i fjor vedtok forbundet en resolusjon der man krever en samtykkelov, og at denne skal være en såkalt «ja er ja»-lov.

«Straffelovrådet har foreslått endringer, men hovedforslaget krever at fornærmede må uttrykke motstand for at vernet mot voldtekt skal tre i kraft. Dette forslaget går ikke langt nok i å beskytte de som forholder seg passive i frykt, traumer eller andre handlingslammende situasjoner. Juristforbundet mener at det alternative «ja er ja»-forslaget, der samtykke må aktivt gis, er en bedre løsning. Denne modellen sikrer at ansvaret for å innhente samtykke legges på initiativtakeren til seksuell omgang, og ikke på offeret», heter det i resolusjonen fra Juristforbundets landsmøte.