Vil dømme unge kriminelle raskere og gjøre «kode 6»-adresser sikrere

Justisminister Emilie Enger Mehl informerte før jul om fornyet satsing på å bekjempe den økende ungdomskriminaliteten.

– Det er nå viktig at aktørene i straffesakskjeden samarbeider og sikrer gode rutiner for å håndtere den voksende ungdomskriminaliteten, sa Mehl.

Strafferettslige reaksjoner for ungdom med endringer i konfliktrådsloven og straffeloven trådte i kraft 1. desember og innebærer flere forbedringer av reaksjonene for unge lovbrytere. Blant annet legges det til rette for at det nasjonalt kan etableres lokale «hurtigspor» for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 foreslått i underkant av 14 millioner kroner til iverksettelse av disse lovendringene. I tillegg har regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslått i overkant av 20 millioner kroner til en særskilt innsats for hurtigere behandling av straffesaker i Oslo hvor gjerningspersonen er under 18 år.

Nytt advokatregelverk trer i kraft

Etter at nyttårsrakettene har gått til værs trer også advokatloven, med ny advokatforskrift, i kraft. I stor grad videreføres gjeldende rett, men det er også gjort viktige endringer, blant annet når det gjelder reguleringen av klientmidler på klientbankkonto, krav om etterutdanning og plikter ved endring i eierforhold eller ledelsen i advokatforetak.

Overgangen til det nye regelverket innebærer også opphevelse av rettsrådsmonopolet og endringer i tilsyns- og disiplinærsystemet, som vil bestå av to organer i stedet for tre.

Nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen

Det nye, landsomfattende tilsynsrådet skal starte sitt arbeid 1. januar 2025. Tilsynsrådet skal kontrollere behandlingen av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen, deriblant bruk av isolasjon og andre kontrolltiltak i fengslene.

Salær og rettshjelpssats øker med 50 kroner

Rettshjelpssatsen er satsen for salær til advokater og rettshjelpere som yter fri rettshjelp. Neste år blir salærsatsen / rettshjelpssatsen 1315 kroner; en økning på 50 kroner.

Redusert gebyr til namsmannen for å begjære utlegg

Rettsgebyrloven endres slik at gebyret for namsmannens behandling av begjæringer om utlegg reduseres til 0,69 R (rettsgebyret), mot tidligere 1,21 R. Gebyret vil etter endringen bli på 906 kroner i 2025, mot tidligere 1 545 kroner (i 2024). Gebyret vil med dette svare til selvkost, som er et viktig prinsipp når det gjelder betaling for offentlige tjenester.

Økt godtgjøring til verger og ny godtgjøringsmodell

Fra 1. januar blir de fleste faste årlige satsene for godtgjøring hevet. Samtidig innføres en ny modell for godtgjøring til verger. Nå skal ikke lenger godtgjøringssatsen være knyttet til om vergeoppdraget omfatter økonomiske eller personlige forhold. Dette skillet fjernes, og erstattes med én fast årlig sats for ordinære vergemål og én forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag.

Dette skal sikre en rimelig betaling til vergene for den bistanden de gir, samtidig som den økonomiske belastningen for de som har behov for verge, ikke blir for høy.

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse. Neste år heves rettsgebyret med 37 kroner; fra 1 277 kroner til 1 314 kroner.

Koster 50 kroner mer å få pass og ID-kort

Gebyret for pass og ID-kort for voksne og for nødpass øker med en femtilapp, til henholdsvis 800 kroner og 1250 kroner. Pass til barn vil koste 480 kroner, en økning på 30 kroner.

Hjemmel for å forlenge midlertidig kollektiv beskyttelse

Utlendingsloven § 34 er endret, slik at maksimalt antall år en utlending kan få kollektiv beskyttelse er utvidet fra tre til fem år. Regjeringen har ikke tatt stilling til om denne muligheten for forlengelse skal tas i bruk overfor ukrainske fordrevne. Dette vil bli avklart før mars 2025, når de først ankomne fra Ukraina har vært i Norge i tre år.

Kommunen ivaretar helse på Trandum utlendingsinternat

Med bakgrunn i endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og tilknyttede justeringer av bestemmelser i utlendingsinternatforskriften, er det fra neste år kommunen der et utlendingsinternat ligger som skal gi nødvendig helse- og omsorgstjenester til internerte. Det innebærer at Ullensaker kommune overtar ansvaret for helsetjenestene ved Trandum utlendingsinternat.

Styrket rett til fritt rettsråd i enkelte utlendingssaker

Neste år gis det fritt rettsråd uten behovsprøving i utvisningssaker hvor utlendingen har barn i Norge. Før regelendringen gjaldt ikke det frie rettsrådet når utvisningsvedtaket bygger på ilagt straff. I tillegg, innføres det i saker som skal behandles i Utlendingsnemndas stornemnd (hvor saker som krever særlig prinsipiell avklaring behandles) en hovedregel om fritt rettsråd uten behovsprøving.

Helautomatiske avgjørelser i våpensaker

Når hjemmelen politiet har fått tas i bruk, vil politiets saksbehandling i våpensaker bli helautomatisk i saker som er egnet til det. Ikke bare vil politiets arbeid med våpensaker bli mer effektiv; også mange søkere vil få behandlet og avgjort søknaden sin uten ventetid. Krever avgjørelsen en konkret vurdering hos politiet, blir søknaden overført til manuell behandling. Gebyrhjemmelen endres også: Nå kan gebyr kreves inn, selv om søknader avslås.

Ny naturskadeforsikringsforskrift

Ordning der forsikringsselskapene skal avsette overskudd fra naturskadeforsikringsordningen i et fond i Norsk naturskadepool. Overskuddet derfra skal brukes i underskuddsår. Den nye forskriften skal gi en mer omfattende regulering av poolens organisering, ansvar og oppgaver.

Endring i tvisteloven for skjult adresse

Tvisteloven endres for å sørge for at en sperret adresse, skjult adresse eller fiktiv identitet – også kalt adressesperre kode 6 - ikke avsløres på tross av den lovpålagte plikten man har til å oppgi navn og andre opplysninger ved innledningen til parts- og vitneavhør.

Det gjøres også endringer i tvistelovens regler om rettsbokens innhold og om partenes rett til innsyn i saksdokumentene for å sikre at en part heller ikke gjennom innsynsretten skal kunne skaffe seg kunnskap om de aktuelle opplysningene.

Muliggjør gjenåpning av erstatningskrav i straffesaker

I straffeprosessloven innføres det et unntak fra lengstefristen på ti år for å begjære gjenåpning for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak, som skal gjelde både for sivile krav som er behandlet i en straffesak når straffesaken gjenåpnes, og for sivile krav som begjæres gjenåpnet etter straffeprosesslovens vilkår. Unntaket gis med virkning tilbake i tid for avgjørelser av erstatningskrav som begjæres gjenåpnet til gunst for den erstatningsdømte.

Gjenåpning av det sivile kravet vil omfattes av reglene om forsvarer- og bistandsadvokatoppdraget. Det inntas også en bestemmelse i straffeprosessloven om at staten skal dekke en eventuell tilbakebetaling av utbetalt erstatning når det er gått mer enn ti år siden kravet ble pådømt.