Prinsippspørsmål vurderes av EFTA-domstolen

Er staten økonomisk ansvarlig for feil domstolene gjør etter EØS-retten?

EFTA-domstolen skal nå ta stilling om det eksisterer et statlig erstatningsansvar for domstolsavgjørelser etter EØS-retten. Eidsivating lagmannsrett har sendt anmodning om en rådgivende uttalelse til EFTA-domstolen i en sak taxiselskapet Dartride AS har reist mot den norske stat.

Saken har et langt bakteppe. Dartride AS saksøkte Oslo kommune i 2019 og krevde erstatning for manglende tildeling av drosjeløyver i 2017. Selskapet hevdet at de hadde tapt i overkant av 700.000 kroner i måneden på grunn av behandlingen fra Oslo kommune.

Flere runder i retten

Selskapet hevdet at kommunens beslutning brøt med EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsfrihet, støttet av en uttalelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fra februar 2017 som indikerte at kriteriene for tildeling av drosjeløyver var i strid med artikkel 31. ESA lukket for øvrig saken mot Norge i fjor, etter at det ble innført endringer i drosjelovgivningen.

Oslo tingrett avviste Dartrides krav, Borgarting lagmannsrett opprettholdt denne avgjørelsen i 2020, med begrunnelsen at riktig saksøkt i en slik erstatningssak skulle vært staten – og Høyesterett nektet anke i mars 2021. Senere samme år saksøkte Dartride AS staten for manglende tildeling av drosjeløyver, men Oslo tingrett avviste kravet i november 2022 som foreldet. Borgarting lagmannsrett opprettholdt denne avgjørelsen i mars 2023, og Høyesterett nektet anke i juni 2023.

Lagmannsretten ber om råd

I august 2023 saksøkte Dartride staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet, med påstand om at norske domstoler hadde brutt EØS-retten, spesielt Borgarting lagmannsretts dom fra november 2020. Selskapet hevdet at denne avgjørelsen brøt med EØS-avtalen artikkel 31, som skulle ha forrang over nasjonal lovgivning.

Oslo tingrett avviste saken i januar 2024, med henvisning til tredje ledd i § 200 i tvisteloven, som setter strenge vilkår for å reise erstatningssak mot staten på grunn av domstolsavgjørelser. Saken er nå til behandling i Eidsivating lagmannsrett, som har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.

Nasjonal lovgivning

I brevet fra Eidsivating til EFTA-domstolen går det frem at den juridiske bakgrunnen inkluderer flere norske lover. Det vises til at Grunnloven § 87 etablerer domstolenes hierarki, mens § 88 fastslår Høyesteretts avgjørelser som endelige. At tvisteloven regulerer prosedyrer for anker og gjenåpning av saker, og at domstolloven § 200 setter vilkår for å reise erstatningssak mot staten, ved at en slik sak kun kan reises dersom avgjørelsen er opphevet, eller endret, eller bortfalt, eller dersom den offentlige tjenestemannen er dømt for en straffbar handling knyttet til avgjørelsen.

I brevet vises også til høyesterettsavgjørelse HR-2016-2195-S avsnitt 38 hvor det påpekes formålet med søksmålsbegrensningen i tredje ledd i § 200 er å «hindre omgåelser av prosesslovgivningens system».

Det vises til at Høyesterett videre skrev:

«Hovedsynspunktet er at en rettslig avgjørelse skal angripes ved rettsmidler. Dersom avgjørelsen ikke angripes, eller ikke kan angripes, følger det av rettskraftreglene at den mellom partene blir bindende etter sitt innhold uavhengig av eventuelle feil. Den tapende part kan da ikke – som et ytterligere rettsmiddel – fremme krav mot det offentlige i anledning avgjørelsen».

Saken for EFTA-domstolen

Eidsivating lagmannsrett søker EFTA-domstolens uttalelse om to hovedspørsmål:

Om EØS-avtalen og prinsippet om statlig erstatningsansvar etter EØS-retten innebærer at staten kan holdes erstatningsansvarlig for feil begått av domstolene i anvendelsen av EØS-regler.

Hvis ja, hvilke betingelser som må være oppfylt for at et slikt ansvar skal inntre.

Saken reiser viktige spørsmål om samspillet mellom nasjonal rett og EØS-retten, særlig når det gjelder statens ansvar for domstolenes anvendelse av EØS-regler.

EFTA-domstolen må også vurdere relevansen av andre saker avgjort i EU-domstolen.

I henhold til artikkel 20 i domstolens statutter har EFTA-domstolen i anmodningen fra Eidsivating satt en frist til 23. desember for innsendelse av skriftlige observasjoner fra regjeringer og relevante institusjoner.

EFTA-domstolen i Luxembourg.