Påsto at lån ble tatt opp under sinnslidelse – lagmannsretten sa nei

En kvinne fraskrev seg alt ansvar for erstatningskrav i en sak som Hålogaland lagmannsrett nylig behandlet.

Kvinnen hevdet at hun var alvorlig sinnsforvirret da hun opptok forbrukslån digitalt og at hun ikke kunne holdes ansvarlig for mislighold av lånet. Ektemannen, som også sto som medsøker på lånet, hevdet i tillegg at hans BankID ble brukt av kona uten at han visste om det.

Det var tidligere Bank Norwegian, som hadde gitt lånet, og som gikk til sak mot ekteparet for å få tilbakebetalt over 600.000 kroner etter mislighold av lånet. Tingretten frifant, men banken anket og har nå vunnet fram. Hålogaland lagmannsrett fant at moderne rettspraksis på området var syltynn. 

En høyesterettsavgjørelse fra 1995 var alt lagmannsretten fant som kunne gi en viss rettledning. Dette var i en tid lenge før digitale underskrifter ble benyttet i låneprosesser.

I dommen som ble avsagt 11. november, trekker Hålogaland lagmannsrett opp problemstillingen knyttet til kvinnen påstand om ansvarsfrihet på grunnlag av sinnssykdom:

«Er (kvinnens navn, red.anm) avtaler om låneopptak ugyldige fordi de er påvirket av en alvorlig sinnslidelse, spør lagmannsretten før den fortsetter:

«Det rettslige utgangspunktet er norsk retts ulovfestede regler om ugyldighet som følge av sinnslidelse. I Rt-1995-1540, på side 1544, formulerer førstvoterende regelen slik: «Et løfte som er avgitt av en person med en alvorlig sinnslidelse, kan kjennes ugyldig hvis disposisjonen er påvirket av sinnssykdommen.» Dette gjelder selv om motparten verken var klar over sinnslidelsen, eller burde vært klar over den, da disposisjonen ble foretatt. Også dette er klart uttalt samme sted. Bortsett fra dommen fra 1995 er det lite moderne rettspraksis som kan bidra til å klarlegge innholdet i regelen nærmere», skriver Hålogaland lagmannsrett.

I dommen heter det videre: «Når det gjelder hvem som beskyttes av regelen, er det likevel på det rene at kjernen i regelens anvendelsesområde er personer som medisinsk sett anses som psykotiske. Psykoser er sinnssykelige tilstander som typisk preges av manglende eller sterkt nedsatt virkelighetsforståelse, og av betydelig svekkede mentale funksjoner og betydelig kognitiv svikt. I tillegg er det, ifølge teori og praksis, på det rene at regelen også beskytter personer med langt framskreden demens og høygradig psykisk utviklingshemming.»

Betalte dyrere kreditt

Psykiatriske sakkyndige uttalte seg i saken, og grundige vurderinger ble gjort under rettsprosessen.

I dommen heter det: «Det er ikke sannsynliggjort at (kvinnens navn, red anm.) på tidspunktet for det opprinnelige låneopptaket eller ved de to opplåningene, hadde en «alvorlig sinnslidelse» i juridisk forstand; det vil si at hun hadde en kvalifisert svekket evne til å forstå innholdet i og konsekvensene av sine disposisjoner, og til å avveie ulike alternativer. De tidsnære bevisene gir ikke holdepunkt for at hun i den aktuelle perioden var nærmest kontinuerlig i mani. Det er heller ikke holdepunkter for at disposisjonene var sinnssykt motivert. Lånebeløpene ble benyttet til nedbetaling av dyrere kreditt og ordinært forbruk. Uansett har (kvinnens navn, red anm.)  godkjent disposisjonene i ettertid, ved at lånene er betjent gjennom seks år», skriver lagmannsretten.

Frifunnet i tingretten

Lån ble innvilget til ekteparet i perioden 2015–2017, det siste i 2017 og begge signert elektronisk med både kvinnens og mannens BankID. 

Saken ble først behandlet i forliksrådet, som valgte å innstille behandlingen uten avgjørelse. Saken gikk deretter videre til tingretten, hvor ekteparet ble frifunnet. Tingretten fant det sannsynlig at kvinnen led av en alvorlig sinnslidelse som påvirket hennes disposisjoner, og at mannen ikke var avtalerettslig ansvarlig da hans BankID ble brukt uten hans medvirkning.

Etter tingrettens dom anket Bank Norwegian saken til lagmannsretten. Retten vurderte to hovedspørsmål, ugyldighet på grunn av alvorlig sinnslidelse for kvinnens del. Og om mannen ikke kunne holdes ansvarlig for lånene idet han påsto at hans BankID ble brukt uten hans samtykke.

Lagmannsretten fant det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at kvinnen var i en tilstand av alvorlig sinnslidelse da lånene ble inngått. Selv om hun hadde diagnosen bipolar lidelse, konkluderte retten med at det ikke var noen klare holdepunkter for at hun var psykotisk under de aktuelle periodene. Mannen, som hevdet at hans BankID var blitt misbrukt uten hans samtykke ble funnet solidarisk ansvarlig for låneopptakene. Retten fant at han bevisst hadde overlatt sin BankID til ektefellen for bruk i familiens økonomi.

Fraråding fra banken

Lagmannsretten kritiserte banken for å ikke ha utøvd tilstrekkelig fraråding ved det siste låneopptaket i 2017. Domstolen mener banken burde ha advart låntakerne basert på informasjon om deres økonomiske situasjon. Likevel mente retten at dette ikke ga grunnlag for å redusere låntakernes ansvar.

Lagmannsretten dømte ekteparet til å betale tilbake 595 184 kroner, med renter på 15,24 % fra forfallsdatoen i 2021. I tillegg ble ekteparet dømt til å dekke sakskostnadene for både tingretten og lagmannsretten, som utgjorde betydelige beløp.