Kan utvikles nye tilbud og tjenester: – Teknologien er blitt mer moden

– Nå har advokatloven akkurat kommet og trer i kraft på nyåret, så vi får vente og se. Men loven åpner jo opp for en utvidelse, altså flere måter å levere juridiske tjenester på. Det kan dermed bli både flere tilbud og noen endringer i tilbudet, sier Merete Nygaard til Juristen da vi spør henne om hva hun tenker om konsekvenser av den nye loven.

Og nye tilbud innen juridiske tjenester er noe hun er opptatt av og brenner for: Den tidligere forretnings­advokaten er gründeren bak selskapet Lexolve, som tilbyr en plattform for juridiske tjenester til bedrifter, der bedriftsledere får hjelp til alt fra å lage avtaler til å få svar på juridiske spørsmål.

– Da de avskaffet advokatmonopolet i England for en del år siden, så skjedde det ikke all verden av endringer på tilbudsfronten. Men den store forskjellen nå, er at teknologien er mer moden. Det kan altså gjøres mye mer med teknologi, samtidig som det åpnes for at flere kan tilby juridiske tjenester. Men om vi vil se at flere advokater går fra å være advokat til å bli jurist for å ha mulighet til å hente den eksterne kapitalen som skal til for å bygge opp noe større enn ett byrå, er vanskelig å si.

– I tillegg åpner loven opp for at det kan etableres juristbyråer som de har en del av i Sverige, og at andre enn advokater da kan gi juridisk rådgivning gjennom en slik tilbudsform.

Nygaard er også opptatt av å formidle kunnskap og erfaringer hun tror andre kan dra nytte av. Samtidig med at hun startet Lexolve i 2017, grunnla hun møteplassen Oslo Legal Tech Meetup og senere Oslo Legal Hackathon. Hun mente det var behov for en møteplass for innovasjon i advokatbransjen og Oslo Legal Tech Meetup har nå over 2000 medlemmer.

Tjenester direkte til rettssøkende

Med mer moden teknologi; Hva bør unge jurister og jusstudenter tenke på nå?

– Man skal jo fremdeles lære seg er juridisk metode også videre, men jeg vil anbefale å følge med på teknologien og se hva som er mulighetene og hva som er begrensningene og utfordringene. Og ikke minst ta i bruk de mulighetene som finnes nå og de verktøyene som hjelper deg i jobben din. Det er mange som er godt i gang med å ta i bruk for eksempel KI og som ser hvilke muligheter det gir - og hvor mye større det er nå enn for bare et år siden.

– Må studentene bli bedre forberedt på utviklingen innen kunstig intelligens og annen teknologi? Er det noen poeng å lære om KI på jusstudiet?

– Ja, disse tingene kommer til å bli en ganske sentral del av hvordan man jobber fremover. Det gjøres vel en del for å få teknologiperspektivet mer inn i jusstudiet, og det tenker jeg er lurt. Vi er i en æra med ny teknologi og ikke minst med kunstig intelligens. Man kan ikke ha noe som helst yrke nå, uten at man må forholde seg til den utviklingen.

Det er en utvikling som har vært i gang en stund innen legal-tech, men mest for å effektivisere «internt».

– Vi ser at de fleste legal tech-selskaper hittil retter seg mot advokatfirmaene. Man utvikler for eksempel generativ KI som fungerer som en slags “wrapping” rundt den kunnskapen og den dataen firmaene allerede har, og gjør det enklere å gjenbruke kunnskap. Her ser man at det er flere og flere advokatoppgaver man kan bruke teknologien til, og at utviklingen går raskt.

Så langt har mye av investeringene i legaltech globalt gått til selskaper som selger til advokatfirmaene for å lette arbeidsprosesser for advokatene selv, sier hun.

– Det er færre av legaltech selskaper som Lexolve, som leverer tjenester direkte til det rettssøkende publikumet og til bedriftene selv - fordi det har vært mindre penger å tjene enn å selge til advokatene. Dette vil endre seg fremover, fordi teknologien gjør det enklere å tilgjengeliggjøre juridiske tjenester til et stort volum, til et annet prispunkt enn før.

– Nesten litt science fiction

Det er det som har skjedd og skjer med generativ KI.

– Nå kan du kan skrive hva du trenger og få et ganske bra formulert svar, i stedet for en litt dum chatbot, som ofte bare er irriterende. Både kvaliteten og brukergrensesnittet har blitt så ufattelig mye bedre. Men det er så klart forskjell på å bruke en slik tjeneste som vi leverer og Chat-GPT – der man ikke har helt kontroll på kildebruken, at den kanskje ikke skjønner konteksten det spørres i eller at det overses viktige punkter.

– Når du i stedet bruker generativ kunstig intelligens innenfor et ekspertsystem som Lexolve som er utviklet av jurister, sikrer dette riktig kildebruk og at de viktigste punktene er med. Det er eksempel på et sted der ­juristene vil være viktige fremover, nemlig å lage den type ekspertsystemer som kunstig intelligens opererer innenfor.

– Hvordan har utviklingen vært i Lexolve?

– Det går veldig bra. Vi har jo skutt fart på grunn av teknologifremskrittene. Det har både gjort at vi kan utvikle nye funksjoner mye raskere, og bidratt til å endre vanene til de som bruker juridiske tjenester og gjør dem åpne for å løse mer med teknologi.

– De erfarer at deres arbeidsprosesser nå kan gå raskere og ting kan leveres raskere. Det handler også mye om sømløshet og enkelhet for kundene. Tjenester som har vært utilgjengelige og dyre kan bli enklere, rimeligere og mer tilgjengelig.

– Du startet Oslo Legal Tech Meetup i 2017, og der er det nå over 2000 medlemmer. Det viser vel at interessen for å følge med på teknologien er ganske stor blant mange jurister?

– Ja, det har vært ganske mye interesse for disse møtene, og det har kommet til mange siden jeg startet det opp. Interessen har vært større enn jeg kanskje trodde den ville være. Det er interessant å se utviklingen bare fra oppstarten. Den gang lurte man litt på hva dette kunne være, og det man snakket om var nesten litt science fiction. Mye av teknologien hadde ikke begynt å bli anvendbar engang. Legaltech-møtene er bra, fordi det er viktig at vi jurister og advokater har en arena for å møtes og følge med på dette.

– Rovdrift på ansatte

Nygaard jobbet tidligere i advokatbransjen som forretningsadvokat, men hun ville videre og gjøre andre ting.

– Du sluttet i advokatbransjen og ble gründer. Det har du vel ikke angret på?

– Nei, absolutt ikke. Dette livet passer meg nok mye bedre, sier hun.

I et intervju med Finansavisen har hun fortalt at hun synes det er mye morsommere å lage forretningsstrategier og jobbe med teknologisk utvikling enn selve jusen. Og at ideen med å starte noe selv, kom av at hun så at mye av jusen er ineffektiv.

Nygaard har også kritisert forretningsmodellen i advokatbransjen og etterlyst nytenkning og innovasjon.

I høst har hun merket seg fokuset som ble satt på advokatfullmektigers arbeidshverdag gjennom flere artikler i Dagens Næringsliv. Flere fortalte historier om arbeidspress, 80–90 timers uker og kollaps på kontoret. På Linkedin har hun tatt for seg dette og sier det var på tide at noen snakker om det.

Hun kritiserer bransjens respons på det som kommer frem i artiklene.

«De første reaksjonene reflekterte ikke godt nok over hvorfor de som har fortalt sine historier har dem 8–9 år på avstand og gjerne har byttet bransje - mens de som fortsatt jobber der er anonyme kilder. Og de som peker på at de som skal bli gode må tåle å trene mye, har misforstått noe vesentlig med disse historiene: Det handler ikke bare om arbeidsbelastningen i seg selv, men at jakten på profitt tillater et giftig arbeidsmiljø som folk blir syke av», skriver hun.

«Det betyr ikke at alle jobber i slike arbeidsmiljø i de store firmaene - heldigvis de færreste. Men systemet tillater at dårlige ledere som har høy inntjening ikke blir fjernet eller fratatt personalansvar», skriver Nygaard og spør om det er en «slags naturlov at firma med høy prestasjonskultur også må drive rovdrift på sine ferskeste ansatte?»

Hun mener det må være fullt mulig å ha en arbeidsplass som presterer høyt, samtidig som du legger til rette for at ingen må jobbe så mye at det går ut over fysisk og mental helse.

Advokatfirmaers forretningsmodell

I innlegget sier hun at dette er et lederansvar og at du ikke blir mer ekspert av å jobbe tolv timer i døgnet enn å jobbe åtte timer med et tema.

«Tvert imot blir du nesten eksponensielt mindre produktiv jo mer du jobber. Det ville også hjulpet å ha en forretningsmodell hvor inntjening fulgte av resultatet i stedet for antall timer arbeidet. Tenk hvis advokatfirmaenes viktigste KPI var medarbeidertilfredshet i stedet for antall fakturerte timer?», skriver hun

– Jeg har lenge sagt at den forretningsmodellen som er i advokatbransjen, der man tar betalt per time, egentlig bare oppfordrer til å jobbe mest mulig, men ikke mest mulig effektivt. Den måten å jobbe på tror jeg er moden for å endres. Og den må endres – man kan ikke forsvare en slik timebruk lenger, sier hun.

Nygaard mener potensialet for effektivisering er kjempestort – både i advokatfirmaene og i offentlig sektor.

– Man er vant til at det brukes utrolig mye tid på å sette seg inn i fakta og på å finne erfaringer fra andre. Dette kan effektiviseres og gjøres lettere med teknologi. Man bruker også mye tid på å produsere notater og tekst. Det har vært ganske høye anslag på prosentandelen av arbeidet som kan effektiviseres. Jeg tror det vil føre til at jobben først og fremst blir mer interessant, ved at man kan tenke mer analytisk og bruke mindre tid på slike kjedelige oppgaver.

– I offentlig sektor gjelder det samme, både i domstoler og ved saksbehandling. Hvis en KI-modell kan hjelpe deg underveis, og finne fram til de viktigste tingene raskt, kan det fort bety at man har spart en hel arbeidsdag.

Endringer neste to år

– Hvor lang tid vil det ta før man ser veldig merkbare endringer i arbeidshverdagen?

– Jeg tror det vil skje ganske raskt, sier Nygaard og viser til læresetningen fra teknologen og fremtidsforskeren Roy Amara, som sier at «Vi tenderer til å overvurdere effekten av en teknologi på kort sikt, og undervurdere effekten av en teknologi på lang sikt.»

– Men hvis vi bare skal se på to år tilbake, så tror jeg det den gang var vanskelig å forestille seg hvor god den generative KI-en raskt skulle bli. Og at den i tillegg skulle kunne brukes av hvem som helst. Jeg ser for meg at i de neste to år vil dette bli tatt i bruk enda mer. Så her kan mye skje veldig, veldig raskt. Så ja, jeg tror vi vil se store endringer bare i løpet av to år.

Og da er man tilbake til spørsmålet om hva studenter og unge jurister må forberede seg på.

– I det perspektivet må vi nok se på hele studiet. I Norge har det tradisjonelt vært veldig teoretisk, men ser vi oss litt omkring er tverrfaglighet veldig viktig. Jeg tror det blir en viktig faktor for den som skal ha en suksessfull karriere fremover. De fleste nordmenn, inkludert jurister, kan med fordel lære seg å bli mer kommersielle, lære seg å selge!

– Men man må også være klar over at det er veldig mye du kan lære deg selv. Det ligger mye tilgjengelig på nettet som man kan lære seg, og som man kan lære av. Du må være nysgjerrig, ikke være redd for å ta nye ting i bruk og ha evne til å tenke utenfor boksen.

– En av de vesentligste egenskaper fremover tror jeg vil være kreativitet, sier hun og forteller at hun selv har lært seg mye på egenhånd.

– Ja, det har jeg nok alltid gjort. Og når det gjelder utviklingen fremover, kan man jo velge om man vil se pessimistisk eller optimistisk på det. Men det åpner seg mange muligheter for jurister, samtidig som flere megatrender spiller sammen nå: Mange ønsker å jobbe mer selvstendig og jobbe for seg selv, og så har du teknologibølgen.

Hun håper Norge ser mulighetene.

– Enten så vil norske jurister og norske advokater adoptere nye måter å gjøre ting på, eller så vil ChatGPT, Google og slike aktører ta over mye av de tjenester som leveres av mindre selskaper og av jurister og advokater. For det er nok mange advokatoppgaver og juristopp­gaver som vil forsvinne eller endres, sier hun om fremtiden.