Juristtittel kun for jurister

Monica Viken, professor og visedekan for jusstudiet ved BI, forteller at de hele tiden har vært opptatt av å tydeliggjøre at det er et skille mellom studier som kombinerer jus og økonomi og studier i rettsvitenskap. Det har vært viktig å poengtere at kombinasjonsstudiet i jus og økonomi ikke fører til at uteksaminerte kandidater kan kalles jurister, også når tittelen ikke var beskyttet. Hun mener det er både viktig og riktig at jurist nå blir en beskyttet tittel.

– Vi har hatt en bachelor og en master i jus og økonomi i mange år, og studentene herfra får en unik kombinasjon som skiller seg fra en ren jusutdanning, altså en master i rettsvitenskap. Denne utdanningen i jus og økonomi har vist seg å være svært relevant i arbeidsmarkedet og særlig viktig for næringslivet, men vi er opptatt av å tydeliggjøre at disse studentene ikke blir jurister, sier hun.

Utenfor jusmiljøet har hun inntrykk av at de fleste allerede oppfatter at en jurist er en som har en ren juridisk utdanning på masternivå.

– Jeg tror egentlig at mange ikke har vært klar over at det ikke har vært en beskyttet tittel. Nå som det blir en beskyttet tittel, samtidig som rettsrådsmonopolet oppheves, blir det enda viktigere for studentene på begge masterstudiene at det er tydelig hvilken utdannelse de har, mener Viken.

Avklaring en fordel

– Jeg tror denne avklaringen er en fordel også for studenter som har master i jus og økonomi. Når det i tillegg til at juristtittelen blir beskyttet er åpnet for at andre enn jurister kan gi rettshjelp, så kan det gi nye muligheter for våre studenter som har denne kombinasjonen.

– Du kan fint ha god juridisk forståelse i tillegg til kompetanse i økonomi, strategi og organisasjon, som jo disse studentene har, uten å være jurist. Vi er opptatt av at den kombinasjonen har en stor egenverdi, og disse endringene gjør det egentlig enklere å tydeliggjøre forskjellen, sier Viken.

Professoren forteller at de på BI trodde det ville bli færre søkere til bachelor og master i jus og økonomi når de begynte med master i rettsvitenskap, men at de foreløpig har sett en motsatt utvikling.

– Det morsomme er at antallet søkere nærmest har eksplodert på kombinasjonsstudiet vårt. Det ble vi litt overrasket over. Så jeg tror studentene er veldig klar over forskjellen. Det er mange som sier at de ikke vil bli advokat eller jurist, men at de synes jus er spennende.

– Så for oss er det veldig fint at det ryddes opp i begrepene.

– Ingen praktisk betydning

Dekan Karl Harald Søvig ved juridisk fakultet i Bergen, peker på at bakgrunnen for endringen er at man ønsker å lovregulere ikke bare advokater, men også annen juridisk rådgivning.

– Når advokattittelen er beskyttet kan det jo være naturlig at juristtittelen også er det. De fleste som uteksamineres fra vårt fakultet jobber som jurister, og ikke advokater.

Han peker på at master i rettsvitenskap hele tiden har vært en beskyttet grad.

– Så hva betyr det at tittelen beskyttes? Hva innebærer det? Vi kan vel si at man beskytter den folkelige betegnelsen på å ha en master i rettsvitenskap. Når det er sagt, så tror jeg det har vært veldig få som har gått rundt i middagsselskaper og sagt at de er jurist uten å ha en master i rettsvitenskap, sier han.

Selv om Søvig har inntrykk av at det har vært et begrenset problem at personer uten masteren kaller seg jurister, mener han likevel det har sine fordeler at det blir en beskyttet tittel. 

– Har det noen praktisk betydning for jusstudentene eller de nyutdannede?

– Nei, det har det ikke. For våre studenter er det viktig å få en master i rettsvitenskap. Det er den som er inngangsbilletten til en rekke yrker, både i domstolene og hvis man ønsker å bli advokat. I den nye loven kommer juristtittelen egentlig med på kjøpet.

– Viktig å være tydelig

Monica Viken på BI tror heller ikke beskyttelse av juristtittelen vil ha noen praktisk betydning for studentene, eller for hvilke typer jobber de kommer til å havne i.

Hun forteller også at jusstudiet legges opp på en helt annen måte enn studiet jus og økonomi.

– Hvordan vi legger opp kurs, hvordan vi legger opp forelesningene og hvordan vi driller studentene er annerledes. Studentene på rettsvitenskap er tydelige på at de sikter seg inn på juristjobber, som for eksempel i domstolene, i advokatfirmaer eller som internadvokater.

– På jusstudiet går vi mer i dybden og jobber mer analytisk, men også med en praktisk vinkling, blant annet med fiktive rettssaker hvor studentene deltar selv, forklarer hun.

Viken mener det nå blir enda viktigere å være tydelige på hva som er en jurist og hva som ikke er en jurist.

– Uten at vi sier at en type kompetanse er mindre verdt enn en annen.

– Kan gjøre studentene mer bevisst

Anne-Kristine Roland er jusstudent ved Universitetet i Agder og leder for Juristforbundet Student. Hun har også inntrykk av at de aller fleste forbinder tittelen jurist med en som har cand.jur eller en master i rettsvitenskap, og det at tittelen beskyttes ikke nødvendigvis har så stor praktisk betydning. Hun er likevel veldig fornøyd med at det blir slik.

– Det er hensiktsmessig at den alminnelige forståelsen av begrepet stemmer overens med hva som faktisk er riktig. Det kan være med på å styrke tilliten til og øke anerkjennelsen for juristene.

Roland tror en lovbeskyttelse av tittelen kan gjøre studentene enda mer bevisst på ansvaret man har som jurist og hva som forventes av dem.

– Kanskje kan det at tittelen lovbeskyttes også gi litt ekstra motivasjon for noen studenter til å fullføre utdanningen. Det er motiverende å vite at man blir del av en beskyttet profesjon som er kjempeviktig i rettsstaten og demokratiet vårt, tror hun.

Roland trekker også frem at det kanskje kan være en konkurransefordel når man søker jobb, at arbeidsgiver kan være helt trygg på hva stillingen man ansettes i kan kalles.

– Jobber man i forvaltningen er det tillitsskapende at vedtak er fattet av en jurist, så jeg håper det nå kan bli slutt på at jurister ansettes som rådgivere.

– Viktig for juristenes samfunnsrolle

Når juristtittelen blir lovbeskyttet, forventer Juristforbundet at det innføres stillingskoder i staten som beskriver det, sier forbundets president, Sverre Bromander.

– Hvis det er et lovkrav om at det å være jurist er en beskyttet tittel, så må man jo innføre stillingskoder som henger sammen med dette. Da må man også sørge for å ikke bruke stillingstitler som er egnet til å forvirre, både i det private og i det offentlige, sier han.

Han sikter blant annet til bruken av «juridisk råd­giver», som han mener nå havner i en gråsone.

– Jeg mener at man ikke skal kunne kalle seg det om man ikke er jurist. Det er egnet til å forvirre, og vil undergrave lovgivers vilje. Men det gjenstår å se hvordan dette blir brukt nå etter hvert.

– Det må gjøres tydeligere hvem som er jurist og ikke. Så lever vi i et fritt land, og hvis man ønsker å søke rettshjelp hos en som ikke er jurist, så er det opp til den enkelte å velge det. Men det må være tydelig hvem som er hva.

I motsetning til Søvig ved UiB og Viken ved BI, mener Bromander at det er og har vært en stor utfordring at mange, spesielt ikke-jurister, ikke vet helt hva som er hva eller hva slags type utdanning juristene har.

Han tror ikke så mange har tenkt over at hvem som helst egentlig kan gå rundt og kalle seg for jurist, men kjenner selv til flere eksempler hvor noen har kalt seg juridisk rådgiver uten å ha en master i rettsvitenskap. 

– Jeg tror ikke alle har vært så opptatt av dette som de burde være.

– I NAV-skandalen så vi jo for eksempel at ikke-jurister hadde hatt kompliserte juridiske oppgaver. Så kom det frem at man ikke hadde kontroll på hva som hadde vært håndtert av jurister, og hva som hadde vært håndtert av andre. En slik stemoderlig behandling av jussen i samfunnet kan vi ikke ha, sier han.

Han mener at å lovbeskytte juristtittelen er viktig for juristenes rolle i samfunnet.

– Vi er opptatt av rettsstaten og rettssikkerhet, og for å ha en god ivaretakelse av det, mener vi det er helt nødvendig med en lovbeskyttelse av juristtittelen. Vi skal ikke være i tvil om det er en jurist eller ikke som har behandlet en sak, og vi skal være trygge på at de som kaller seg jurist kan håndtere juss på et visst nivå.