- Det vedtas en lov, og så er man liksom ferdig med det

Dekan Karl Harald Søvig fra juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen diskuterte forskning med stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) og Juristforbundets president Sverre Bromander under forbundets landsmøte denne helgen.

Søvig holdt også et innlegg under landsmøtet, der han viste til at selv om samfunnet styres av gjeldende lover og regler, er det lite altfor lite forskning på hva de betyr og om de faktisk virker etter hensikten. Dessuten er endringstakten i samfunnet så rask at mange regler knapt rekker å tre i kraft før de er utdatert og det kommer nye, sa han.

- Men samfunnet bruker likevel knapt ressurser på rettsforskning, sa Søvig.

- Vi trenger mer oppmerksomhet om hvordan lover styrer samfunnet. Mange av dem virker nok ikke som tiltenkt, sa han i samtalen med Bjørlo og Bromander.

- Sært og rart?

Venstres Alfred Bjørlo mente det er en slags politisk ukultur rundt vedtak av lover.

- Det er et misforhold mellom viktigheten av lover – og virkningen av dem – og forskning på det på den andre siden. Fra politisk hold er det nok mest fokus på vedtaket, og så er man liksom ferdig med det. Men når vi også vet hvor stor rolle EØS-rett spiller, blir det for lite oversikt, sa Bjørlo.  

Søvig ble spurt om juridisk forskning kan oppfattes som litt for «sært og rart», og dermed taper i kampen om forskningsmidler.

- Jeg mener vi kan ta noe selvkritikk på den måten at vi jurister har hatt mye fokus på å forske på hvordan lover skal tolkes - og kanskje for lite på samfunnsdimensjonen og hvordan de virker. La meg ta et eksempel: I Norge har vi hatt lov om tvangsinnleggelse av rusavhengige gravide i 30 år, men vi vet ikke noe særlig om hvordan loven virker. Det mangler kunnskap, sa han og mener det er et eksempel på at det må brukes ressurser til å forske på hvem en lov fungerer for og hvem det ikke fungerer for.

- For lite systematikk og evaluering

Alfred Bjørlo pekte på at det er et generelt forskningsbehov i Norge.

- Frustrasjonen rundt dette hører jeg også fra andre grupper. Vi er et lite forskningstungt samfunn. Det må få en større plass generelt og vi trenger mer debatt om dette i Norge. Dette handler om ting som er relevant for folks hverdag.

- Ja, for man må huske at jussen er tverrfaglig, sa Juristforbundets president Sverre Bromander.

Karl Harald Søvig sa at Justisdepartementet er det departementet som bruker minst midler på forskning og utvikling:

- Det blir for lite systematikk og evaluering.

Landsmøtet krevde krafttak for forskning

Under Juristforbundets landsmøte ble det vedtatt en resolusjon som tar for seg juridisk forskning, ikke minst med digitalisering og utviklingen av kunstig intelligens (KI) som bakteppe.   

«Uten nødvendig juridisk forskning og kompetanse for å håndtere KI risikerer vi juridiske feilvurderinger og svekket rettssikkerhet. Norge har muligheten til å bli et foregangsland, men det krever handling nå», heter det i uttalelsen.

«Det er gledelig å se at det i kjølvannet av Utsynsmeldingen nylig ble kjent at UiB ble tildelt 11,9 millioner til prosjektet: Explainability requirements for AI used in legal decision-making. Samtidig har ikke myndighetene foretatt en samlet gjennomgang av behovet for rettsvitenskaplig forskning på 20 år»

Juristforbundet krever i resolusjonen fra landsmøtet at Regjeringen «utreder rettsvitenskapens rolle i møte med den internasjonale og digitale utviklingen og samfunnets behov».

Det kreves også økt støtte til juridisk forskning og at nasjonale forskningsmidler prioriteres for å sikre at «Norge ikke faller bak andre land i reguleringen av nye teknologier».

Vil at juristbehovet utredes

I samme landsmøteresolusjon krever Juristforbundet en integrering av teknologiforståelse i jusutdanningen og at Regjeringen «utreder modeller og oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å inkludere KI-relaterte fag som et obligatorisk element i jusstudiet, samtidig som finansieringsmodellen for jusstudiet må evalueres».

Landsmøtet krever også at samfunnets nåværende og fremtidige behov for jurister og digital kompetanse utredes.