Selskap som fikk gebyr for brudd på åpenhetsloven: – Det er ikke grunnlag for gebyr

Klesbutikken Lager 157 ble ilagt overtredelsesgebyret etter det Forbrukertilsynet mener er gjentatte overtredelser av åpenhetslovens informasjonskrav.

– Vi mener det ikke er grunnlag for gebyr i denne saken. Detaljene for dette vil bli redegjort for i klagebehandling. Dersom Forbrukertilsynet på basis av vår klage opprettholder sitt vedtak, blir saken behandlet for Markedsrådet, skriver selskapet i en e-post til Juristen.

– Saken legger grunnlaget for den praktiske håndhevelsen av åpenhetsloven, og det er derfor viktig at vedtaket er forholdsmessig, både sett opp mot den aktuelle saken og åpenhetsloven som helhet, sier Lager 157, som er eid av et svensk firma og som ble etablert i Norge i 2018. I 2023 hadde de en omsetning på over 223 millioner kroner.

Derfor ble det gebyr

– Åpenhetsloven gir hjemmel for overtredelsesgebyrer ved «gjentatte overtredelser» av åpenhetsloven §§ 5, 6 eller 7. Dette er, så vidt vi er kjent med, den første saken der Forbrukertilsynet har avdekket gjentatte brudd.

Det sier advokatene Sarah Haugvad Andresen og Vilde Sinding Engan fra Arntzen de Besche til Juristen.

Lager 157 brøt ifølge tilsynet plikten til å svare på informasjonskrav ved to anledninger. Selskapet skal ha fått en advarsel, og erkjent at de ikke hadde oppfylt sine plikter etter loven. Deretter skal de ha lovet forbedringer, men bruddet gjentok seg i april 2024 da de nektet å gi informasjon til en privatperson med henvisning til at forespørselen var knyttet til skolearbeid/i sammenheng med et skolearbeid.

I vedtaket sendt til Lager 157 uttalte Forbrukertilsynet at det var «nødvendig å fatte vedtak om overtredelsesgebyr i denne saken for å synliggjøre overfor åpenhetslovens pliktsubjekter at virksomheter ikke kan vente med å operere i henhold til loven før Forbrukertilsynet tar kontakt med dem i forbindelse med vår myndighetsutøvelse».

– Dette signaliserer at brudd ikke vil bli tolerert, spesielt når selskapene allerede har fått veiledning, påpeker Arntzen de Besche-advokatene.

Selskapets anførsler

Av vedtaket fremgår det at butikken i hovedsak har anført at deres håndtering av de to informasjonskravene «ikke utgjør overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven § 14».

Selskapet mener Forbrukertilsynets vurderinger av utvist skyld er uriktige. De anfører at det forelå «faktisk uvitenhet hos personene som handlet på vegne av Lager 157» og «påstår at vilkårene for forsett ikke er oppfylt for håndteringen av de to informasjonskravene saken gjelder.»

I tillegg har selskapet anført at «Forbrukertilsynets vurderinger av overtredelsenes grovhet er uriktig, med henvisning til faktisk uvitenhet og at «overtredelsene er svært begrensede»».

Lav terskel for krav på informasjon

– Når Forbrukertilsynet intensiverer tilsynet, vil flere brudd trolig bli avdekket hos andre aktører, meddeler advokatene.

– Forbrukertilsynet har gjennomført kontroller som viser at mange selskaper enten mangler redegjørelser for aktsomhetsvurderinger, eller har redegjørelser som ikke tilfredsstiller lovens krav.

Advokatene anbefaler å unngå snarveier.

– Kortsiktige økonomiske fordeler ved å utsette investeringer i bærekraftstiltak og rutiner kan raskt overskygges av kostnadene ved brudd på loven, tap av kunderelasjoner og svekket omdømme. Når Forbrukertilsynet nå setter ned foten, kan det føre til at selskaper stiller strengere krav til seg selv og sine kontraktsparter.

– Vedtaket gir også noen viktige påminnelser, blant annet at det ikke stilles spesifikke krav til hvordan et informasjonskrav skal utformes, annet enn at henvendelsen må være skriftlig, og at terskelen for å anse en forespørsel som et informasjonskrav er lav.

I vedtaket argumenterer Lager 157 med at mailen de fikk i forbindelse med skoleoppgaven ikke hadde «Åpenhetsloven» i emnet, som det senere var påvist at det var.

– Det er ikke et krav at henvendelsen er merket med «åpenhetsloven», så lenge henvendelsen gjelder temaer som faller innenfor åpenhetslovens virkeområde, sier Engan og Andresen.

De forklarer også at vedtaket illustrerer at det er forventet at ansatte gjør seg kjent med informasjonskravene.

– Det er svært viktig å sørge for at potensielle informasjonskrav behandles av ansatte med tilstrekkelig kompetanse til å gjenkjenne informasjonskrav og vurdere hvordan de skal håndteres, sier de.