- Fortsatt behov for disse markeringene? Dessverre et klart ja
Juristforbundets president åpnet Rettssikkerhetskonferansen.
Rettssikkerhetskonferansen blir arrangert for syttende gang og Rettssikkerhetsprisen delt ut for nittende gang.
- Er det fortsatt behov for disse markeringene? Dessverre er svaret et klart og tydelig ja, sa Juristforbundets president Sverre Bomander da han åpnet konferansen på Gamle Logen i Oslo torsdag. Og pekte på at det er lett å ta rettsstaten for gitt.
Se flere bilder fra konferansen lenger ned i saken
Under konferansen deles Rettssikkerhetsprisen ut, og i år går den til Marte Eidsand Kjørven. Hun har forsket på og arbeidet i offentligheten mot ID-tyveri, og hvem som har ansvaret når slike tyverier skjer, i et stadig mer digitalisert samfunn.
- Digitaliseringen er ikke en teknologisk utvikling alene. Det er en samfunnsutvikling basert på teknologi. Og trenger som alle andre samfunnsutviklinger et rettslig grunnlag, rettslige rammer og en rettslig styring. Dette er et fagområde vi jurister må kunne. Fordi nettopp vi som jurister har et særlig ansvar, sa Bromander.
Det gjelder også ved utvikling av kunstig intelligens.
- Vi har fått høre om roboter og automatisering, kunstig intelligens og lærende datamaskiner – uten at vi fullt ut forstår hva som skjer og hvilke konsekvenser dette får. Er vi som samfunn rustet for denne utviklingen. Hva betyr det for lovverket vårt. Er det i stand til å håndtere dette? Hvorfor er det ikke satt i gang en omfattende lovvask, som vi i Juristforbundet har krevd? Hva vil dette bety for menneskerettigheter, for medier og meningsytring? spurte han.
- Rovdrift mot natur
Bromander tok også for seg selve begrepet rettssikkerhet, og sa at dette tydelig må omfatte «rett til en bærekraftig utvikling og menneskerettigheter som eiendomsrett, ytringsfrihet og religionsfrihet, rett til respekt for privatliv, utdanning og trygghet for personlige krenkelser».
- Et konkret eksempel er den rovdriften vi mennesker begår mot natur og naturressurser. Det er lett å tenke at små inngrep gjør liten skade og at lover er til for å dispensere fra. Kanskje gjør de også det hver for seg. Men sammenlagt blir all denne nedbyggingen av natur omfattende på nasjonalt nivå, sa Bromander.
- Peke på lovgivers intensjoner
Han pekte på at det ofte er stor avstand mellom det å ha rett og det å få rett.
- Noe av det viktigste vi jurister kan gjøre for samfunnet er å følge kandidatløftet vårt. Vi skal fremme rett og hindre urett. Nå vil nok tilnærmingen til dette være ulik, avhengig av ståsted og yrkesvalg. Samtidig er det uansett dette som skal være vår felles ryggmargsrefleks: Fremme rett og hindre urett.
- Som jurister har vi en soleklar oppgave med å styrke og underbygge rettsstaten, ikke minst med råd og veiledning til myndigheter og institusjoner med makt og innflytelse. Vi vet hva loven sier, og vi har forutsetningene for å peke på lovgivers intensjoner og rimelige lovtolkninger, altså hva loven er ment å si, sa Bromander ved åpningen av Rettssikkerhetskonferansen.
Rettsstatsmelding
I tillegg til utdeling av Rettssikkerhetsprisen og foredrag av prisvinneren, tar konferansen for seg temaer som naturens rettsvern, domstolenes uavhengighet og hvordan kunstig intelligens kan påvirke menneskerettigheter, medier og meninger.
Dessuten vil Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith overrekke «Sivilsamfunnets rettsstatsmelding 2024» til Stortingets 1. visepresident Svein Harberg.
LES OGSÅ: STORT INTERVJU MED VINNER AV RETTSSIKKERHETSPRISEN HER
