Seniororganisasjon kritiserer øvre aldersgrense for meddommere – mener loven diskriminerer usaklig

Senior Norge, som er en interesseorganisasjon i saker som berører pensjonister og eldre arbeidstakere, tar opp temaet «aldersgrenser for verv og medlemmer i råd og utvalg» i et brev sendt Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl denne våren.

Loven om likestilling og diskriminering fra 2017 forbyr aldersdiskriminering, men det gis adgang til at en rekke aldersgrenser kan opprettholdes. Senior Norge mener likevel myndighetene nå må gjennomføre en ny vurdering av aldersgrenser for verv og medlemmer i råd og utvalg.

De viser til flere eksempler på aldersgrenser de stiller spørsmål ved:

I domstolloven ble det i 2007 innført en aldersgrense for lekdommere på 70 år.

I Utlendingsnemnda kan det ikke foreslås personer over 70 år.

Personer som skal sitte i rådet som fører tilsyn med virksomheten til Politiets utlendingsinternat kan ikke oppnevnes dersom de i løpet av mandatperioden fyller 70 år eller mer.

I primær- og klagenemd m.m. for svangerskapsavbrott må et oppnevnt medlem fratre senest ved fylte 70 år.

Når det gjelder medlemmer av kontrollkommisjoner i det psykiske helsevern står det at personer som i løpet av funksjonstiden (to år) fyller 70 år ikke bør oppnevnes.

«Spørsmålet er hvilke saklige grunner for aldersgrensen som er anført i de ulike tilfellene. Samtidig er den offisielle politikken at flest mulig skal stå i sine stillinger lengst mulig», skriver Senior Norge og viser blant annet til at det nye pensjonsforliket innebærer at pensjonsalderen gradvis blir økt, og at aldersgrensen i statlig virksomhet økes til 72 år.

Krever fjerning av aldersgrenser

Organisasjonen mener aldersgrensene er klart diskriminerende.

«Det er jo også et godt prinsipp i rettspleien at man skal dømmes av sine likemenn», skriver de om meddommere.

Senior Norge forteller også at det kommer rapporter om at kommuner og fylkeskommuner følger domstollovens regler og setter aldersgrense på 70 år for eksamensvakter og liknende.

«Senior Norge vil peke på at en stor del av den eldre delen av befolkningen holder seg friskere og fullt arbeidsføre langt opp i årene. Eldregruppen besitter både stor kompetanse og erfaring og er dermed en ressurs som samfunnet burde benytte seg av i langt større utstrekning enn tilfelle er i dag», heter det i brevet der det bes om at Regjeringen sørger for en ny gjennomgang av nåværende regelverk.

Senior Norge krever opphør av aldersgrenser, slik at det blir opp til det enkelte organ å bedømme deltakernes egnethet for oppdraget.

Har selv vært meddommer

Stig Klingstedt, som er leder for Senior Norges ressursgruppe for juss og økonomi, er en av dem som har undertegnet brevet til justisminister Mehl. Klingstedt er pensjonert jurist og har en mangeårig karriere i ulike departementer bak seg – i Industridepartementet, Olje- og energidepartementet og som ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet.

– Jeg har vært pensjonist i femten år og har vært veldig aktiv hele tiden. Vi mener disse grensene er diskriminerende, sier han.

Klingstedt har også vært lekdommer i lagmannsretten og vært juryformann. Det kunne han gjøre frem til han var 69 år, men altså ikke lenger.

– De fleste over 70 år er helt kapable til å virke som meddommere og dette er veldig individuelt. Derfor blir det helt feil å diskriminere på grunnlag av alder alene. Det skulle ikke være noen aldersgrense – det er heller et lederansvar å vurdere om folk er skikket til både å arbeide og å påta seg andre oppgaver, sier han.

– Det må gjøres en individuell vurdering og domstolene må kunne bruke skjønn. Vi mener loven må endres og i alle fall justeres til virkeligheten slik den er nå. Vi vet at mennesker holder seg friskere lenger. Dette er jo dessuten en sløsing med ressurser, sier Klingstedt.

Fått svar fra departementet

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i et svar på brevet fra Senior Norge at det i forarbeidene til domstolloven fremholdes det at det er viktig at alle dommerne har forutsetninger for å se, høre og oppfatte det som legges frem i retten.

«Domstolenes mulighet til å føre kontroll med den enkelte lekdommer er begrenset, og ifølge forarbeidene er det derfor vesentlig at domstolene så langt mulig unngår vanskelige vurderinger av den enkelte lekdommers egnethet. En absolutt aldersgrense bidrar til å senke behovet for å foreta slike vurderinger», skriver departementet.

Det pekes på at det i forarbeidene vises til at «aldersgrensen er utslag av et saklig behov for stor grad av sikkerhet for at de lekdommerne har de nødvendige forutsetningene for tjenesten, og til at det ikke er noen demokratisk eller borgerlig rettighet å delta i dømmende virksomhet».

– Vi har tatt opp dette også tidligere og svarene vi har fått, også denne gang er ganske intetsigende. Vi ser at dette har en smitteeffekt ut i samfunnet når det gjelder synet på seniorer. Det snakkes mye om ungdommers representasjon i ulike organer og det er bra. Men hva med eldre? spør Stig Klingstedt.

Debatt om bredden blant meddommere

I en sak NRK publiserte i januar ble det satt fokus på sammensetningen av meddommere. Gjennom å analysere 9000 dommer, kunne det ifølge NRK konkluderes med at medianalder på meddommere var 53 år. I debatten etterpå var det flere som tok til orde for at det generelt bør være en bredere sammensatt gruppe meddommere. Mange etterlyste yngre meddommere og meddommere med mer ulik bakgrunn.

Advokatforeningen foreslo at man bør trekke tilfeldige voksne personer fra Folkeregisteret, og så finne en måte å ekskludere de som ikke er valgbare. Justis- og beredskapsdepertementet svarte til NRK den gang at man ikke ønsket tilfeldig trekning – blant annet fordi det vil kunne føre til at retten settes med meddommere som av ulike grunner ikke egner seg og at det derfor vil være nødvendig med en egnethetskontroll i ettertid.