Lønn: – Positivt at kvinnelige og mannlige jurister starter mer likt enn tidligere

Men det er vel så viktig å passe på at det forplanter seg videre i karrieren, mener Farah Ali, leder for ­Jurist­forbundets kvinneutvalg.

I statlig sektor har det de siste årene vært en svak utvikling mot at de nyutdannede kvinnene har noe høyere lønn enn de nyutdannede mennene. Blant juristene som ble uteksaminert i 2015 er lønnen ganske lik for begge kjønn, mens for juristene som ble uteksaminert før 2015 er forskjellene i mennenes favør.

I kommunal sektor en de mannlige juristenes lønn noe høyere en kvinnenes, også blant de aller ferskeste juristene.

I privat sektor ser lønningene ut til å starte ganske likt hos juristene som ble uteksaminert i 2023, men her er det tydeligere at mennene drar fra etter noen år og at forskjellene øker med antall år siden uteksaminering.

– Flere og flere kvinner studerer juss, og vi ser at de kvinnelige jobbsøkerne er superflinke. Det er naturlig å ønske å lønne dem godt, og positivt at det i alle sektorer starter relativt likt, sier Farah Ali, leder for Juristforbundets kvinneutvalg.

– Men så vet vi jo godt at utfordringene ikke ligger helt i starten av karrieren. Det er senere problemet oppstår, når barn og familie kommer inn i bildet, sier hun.

De viktige 30-åra

Ali viser til en undersøkelse likestillingsforsker Sigtona Halrynjo gjennomførte på oppdrag fra kvinneutvalget i 2021. Undersøkelsen viste blant annet at lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige jurister øker når de får barn.

– Utrolig mye skjer i de viktige 30-åra. Både mannlige og kvinnelige toppledere har gjort karriererykket og etablert familie i 30-åra. De få kvinnene som har gjort har imidlertid gjort det på tøffere vilkår, sa Halrynjo til Juristen.

Farah Ali påpekte at juristene starter med like ambisjoner og idealer, men at det skjer noe når barna kommer.

– De juristmødrene som har mest ansvar på hjemmebane og som har «trappet ned» karrieremessig er også de som er minst fornøyd, sa Ali den gangen.

I dag sier hun at noe av utfordringer er at begge parter skal gjøre karriere samtidig, og at det er den som «vinner kampen på hjemmebane» og får minst omsorgsarbeid hjemme som også vinner lønns- og karrierekampen.

Ali mener likevel hvilken lønn man starter med som nyutdannet er viktig.

– Lønnen man starter med har en viss betydning for hva man får videre, så det er et positivt tegn at man starter mer likt nå enn tidligere. Men vi kan ikke lene oss tilbake og tenke at da går det bra – vi må passe på at det forplanter seg videre i karrieren.

Hun peker på at det er i privat sektor forskjellene er størst lenger ut i karrieren.

– I det private er det mer individuell lønn, og hvis kvinnene klarer å forhandle seg til en god lønn i starten av karrieren er det viktig å fortsette å stå på kravene og forhandle når man bytter jobb. Vi må bli flinkere til å vise til hva vi leverer.

– Må være obs

Ali synes det er vanskelig å spå i fremtiden, og er usikker på om forskjellene vil være utvisket om ti år. Hun er imidlertid bekymret for at den økende andelen kvinner som studerer juss og etter hvert skal ut i arbeidslivet som jurister og advokater, kan føre til at juriststandens lønn går ned.

– Det har man sett skje i andre yrkes som blir mer kvinnedominert enn tidligere, så det mener jeg det er viktig å være obs på.

– Lønn er jo gjenytelsen vi får igjen for den viktige jobben vi gjør. Lønna bestemmer hvilken kjøpekraft vi kvinner får.

Tags