Revisorer: - Grove økonomiske lovbrudd er i realiteten blitt risikofrie

I mars la Regjeringen frem Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. Meldingen inneholder nærmere femti tiltak innenfor flere områder.

– Kriminalitet skal ikke lønne seg, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl da meldingen ble lagt frem og viste til at tiltakene skal styrke politiets kapasitet og kompetanse til å «følge pengene», både i Norge og over landegrenser.

Bedragerier og økonomisk kriminalitet kjenner ingen grenser og politiet peker på at trusselen fra bedragerier, og særlig digitale bedragerier, vil bli større i årene som kommer.

– Vi har allerede satt av 50 millioner kroner ekstra på årets statsbudsjett for å styrke innsatsen mot den økonomiske kriminaliteten. Av dette går blant annet 15 millioner kroner til et bedragerisenter under Økokrim, og 30 millioner kroner til å styrke etterforskningen av økonomisk kriminalitet i politidistriktene, sa Mehl ved fremleggelsen.

- Vi er bakpå

Men Revisorforeningen mener Norge ikke er i forkant med nye tiltak mot økonomisk kriminalitet.

– Tvert imot, vi er reaktive og bakpå, sier direktør Karen Kvalevåg i en pressemelding.

Hun viser til at utfordringene har vært kjent lenge uten at det er tatt nødvendige grep.

- Både politiet, Skatteetaten og vi som jobber tett på næringslivet, har sett denne urovekkende utviklingen over lang tid. Økt digitalisering og svak kontroll, sammen med undervurdering av behovet for styrking av Økokrim og politidistriktenes økokrimenheter, har gitt smarte og tilpasningsdyktige kriminelle nær fritt spillerom, sier Kvalevåg.

- Slik sett er dette en varslet storm. Anmeldelser fra både private og Skatteetaten er i en årrekke henlagt uten etterforskning, sier hun

- Grove økonomiske lovbrudd er i realiteten blitt risikofrie, og det er svært alvorlig, sier Kvalevåg.

- Også mindre saker må etterforskes

Revisorforeningen mener Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet er et skritt i riktig retning, men sier de er spent på å se hva som konkret kommer ut av det.

- Økt oppdagelsesrisiko og sannsynlighet for å bli straffet, er forebyggende. Derfor må også mindre saker etterforskes. Mange av disse er heller ikke kompliserte. De er lavthengende frukter, hvor den preventive effekten av oppklaring er stor, sier Kvalevåg.

- Politiets terskel for etterforskning økokrim-saker må senkes vesentlig. Det er et spørsmål om ressurser, men også om prioritering, sier hun.

KI og stordataanalyser

I Stortingsmeldingen foreslås det blant annet å utforme forslag til nye regler om sivilrettslig inndragning, legge til rette for mer bruk av teknologiske muligheter, herunder kunstig intelligens og stordataanalyse, for å avdekke kriminalitet, å styrke Økokrims bedragerienhet og å utrede muligheten for obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom for å hindre kriminelles bruk av eiendom til å begå kriminalitet og skjule utbyttet.