Kurs og etterutdanning: Stor pågang og interesse for kunstig intelligens
– Det er vår samfunnsoppgave å tilby legal tech-kompetanse til jurister og advokater som ikke har dette tilbudet hos sin arbeidsgiver.
I høst viste Juristforbundets studentundersøkelse at nær tre av fire studenter sier at de ikke får god nok forståelse av KI gjennom jusstudiet. Det er akutt mangel på teknologikompetanse blant både nyutdannede og mer erfarne jurister, mener Juristforbundet.
Per Kristian Bjørkeng, journalist og forfatter av boka «Knekk ChatGPT-koden» sa tidligere i år at jussen er et av fagfeltene som vil bli aller sterkest påvirket.
– Det vil skje mer enn på andre felt og veldig mye raskere enn mange tror. Årsaken er at jurister jobber mye med offentlig informasjon og resonnering over offentlig informasjon. Det er veldig mye materiale som er tilgjengelig for en datamaskin, sa han.
Stor interesse for kurs
Hos Juristenes utdanningssenter (JUS), som er Juristforbundets og Advokatforeningens egen organisasjon for etterutdanning og kompetanseutvikling, merker de stor pågang fra jurister som vil lære om nettopp KI og legal tech.
– Det er stor variasjon i hva juristene kan om temaet. Noen har veldig god kunnskap om både hvordan KI fungerer og hvordan de best kan bruke det, mens andre ikke vet hva «promte» betyr, sier Anne Kristine Kolflaath.
Hun er fagansvarlig jurist hos Juristenes Utdanningssenter (JUS), og jobber med deres kurs og etterutdanningstilbud innen KI og Legal Tech.
Kolflaath forteller at de tidligere har holdt en del webinarer om KI og legal tech med ymse interesse, men etter ChatGPT gjorde sitt inntog, har interessen blant juristene økt kraftig. Da de i februar arrangerte kurset «Legal tech: AI for jurister» var det fullt hus.
– Vi hadde et kurs før jul, og skjønte at vi måtte arrangere det på nytt i år. Det var så stor pågang at vi måtte flytte det fra JUS Lab til Høyres Hus, og der måtte vi også utvide for å få plass til flere påmeldte.
Mer fordypning
Tilbakemeldingene tydet på at en del også ønsket seg litt mer fordypning.
– Vi kommer med workshops for hvordan man kan bruke KI i praksis. I tillegg ser vi at det er noe ulike problemstillinger i det offentlige og det private, så det er mulig vi vil sette opp ulike variasjoner av kursene, forteller Kolflaath.
– Advokatene lurer kanskje på hvordan de kan bruke generativ KI til å lage en aksjonæravtale, men jurister i det offentlige er nysgjerrige på om det kan brukes som støtte til å skrive vedtak.
Kolflaath er opptatt av at de hos JUS etterstreber å bruke forelesere fra akademia, offentlig sektor, utviklere og advokatfirmaene for å sikre en balansert fremstilling av temaet med alle dets aspekter og problemstillinger.
– Vi ønsker å tilgjengeliggjøre fagområdet for alle, derfor har vi også en digital portefølje gjennom vårt abonnement for de som ikke har mulighet til å delta fysisk. På denne måten når vi ut med kunnskapen til alle.
Frykter et skille
At ikke alle juristarbeidsplasser har denne kompetansen in house kan potensielt skape et skille, hvor noen etter hvert kan bli hengende bak på utviklingen, frykter Kolflaath.
- Det er mange arbeidsplasser som ikke har denne kompetansen «in house», derfor ser vi på det som vår samfunnsoppgave å tilby denne kompetansen innen legal tech til jurister og advokater som ikke har dette tilbudet hos sin arbeidsgiver. Dette bidrar til økt rettssikkerhet og gjør jussen tilgjengelig for alle.
– Ved å tilby denne kompetansen gjennom Juristenes Utdanningssenter, oppnår vi en utjevnende og demokratiserende effekt. Dette gir alle en likeverdig mulighet til å lære mer om, og dra nytte av legal tech-verktøy.
Kolflaath tror interessen for KI vil fortsette videre i 2024, men synes det er vanskelig å spå i fremtiden.
– Det har nok kanskje roet seg noe, men er likevel noe mange fortsatt snakker om og opplever at de bør kunne mer om.
– Det er jo sagt av mange, men jeg tror også at selv om ikke KI vil erstatte juristen, så vil jurister som ikke kan KI bli erstattet av jurister som kan det.
Selv om Kolflaath opplever at de yngre juristene er noe mer fortrolige med verktøyene, så er interessen jevnt over stor i de fleste aldersgrupper, og både i offentlig og privat sektor.
Kolflaath trekker frem seks årsaker til at KI er «i vinden»:
1. Effektivitet og automatisering: – Legal tech og AI gir muligheten til å automatisere tidkrevende oppgaver, som dokumenthåndtering, kontraktsopprettelse og søk etter juridisk informasjon. Dette frigjør tid for jurister og advokater til å fokusere på mer komplekse og strategiske oppgaver.
2. Kostnadsbesparelser: – Ved å bruke teknologi kan juridiske tjenesteleverandører redusere kostnader knyttet til manuelt arbeid. Dette er spesielt viktig for mindre firmaer som ønsker å konkurrere med større aktører.
3. Bedre beslutningsstøtte: – AI kan analysere store mengder juridisk informasjon raskt og nøyaktig. Dette gir jurister og advokater bedre innsikt og støtte i beslutningsprosesser.
4. Raskere tilgang til informasjon: – Legal tech gir tilgang til juridiske databaser, rettsavgjørelser og annen relevant informasjon på en mer effektiv måte. Dette er spesielt nyttig for forskning og saksforberedelse.
5. Globalt marked: – Det globale markedet for rettsteknologi forventes å nå 20 milliarder amerikanske dollar. Dette viser at det er et økende behov for teknologiske løsninger i juridisk sektor 1.
6. Økt teknologisk bevissthet: – Flere jurister får mer kunnskap og er nysgjerrige på hvordan digitale verktøy kan forbedre deres arbeidshverdag og klienttjenester. Legal Hackathons og arrangementer som “tech torget” bidrar til å øke denne bevisstheten