- Gledelig at flere partier har snudd og sikrer flertall for å evaluere lov om voldsoffererstatning
Juristforbundets president er glad for at det ble et flertall på Stortinget for at den nye voldsoffererstatningsloven evalueres raskere enn opprinnelig ment.
Loven har vært omdiskutert både før og etter at den trådte i kraft 1. januar 2023. Den var ment å evalueres etter fem år, men Stortingsflertallet har nå bestemt at den skal evalueres allerede etter to år.
Det skjer etter at et representantforslag fra Venstre om å evaluere og styrke voldserstatningsordningen har fått flertall. Justisminister Emilie Enger Mehl mener det er for tidlig å evaluere loven.
Kritikerne mot den nye loven fra 2023 mener den har innskrenket voldsutsattes rettigheter og viser blant annet til innføring av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat.
Voldtektsutvalget
Voldtektsutvalget er blant dem som kommer med kritikk og sier at dette til sammen innebærer at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.
Utvalget skrev dette om behovet for bistandsadvokat ved søknad om voldserstatning:
«Selv om myndighetene anser prosessen for å søke om voldserstatning som enkel, vil den ikke nødvendigvis oppleves slik av utsatte. Å få bistand fra en advokat kan være avgjørende for at vedkommende velger å søke og klarer å fylle ut søknaden på en god måte.»
Flere saker i NRK har omhandlet konsekvenser av den nye voldserstatningsloven – blant annet at den påståtte skadevolderen skal være part i saken og som hovedregel skal få innsyn i det voldsutsatte sender inn når de søker erstatning. Flere bistandsadvokater har uttalt at mange voldsofre derfor trekker seg.
- Gledelig
At loven nå skal evalueres raskere enn opprinnelig ment, gleder Juristforbundets president Sverre Bromander.
- Det er gledelig at flere partier nå har snudd og sikrer flertall for å evaluere effektene av den nye voldsoffererstatningsloven. Juristforbundet krevde allerede i 2022 at iverksettelsen av loven ble utsatt, sier han til Juristen.
Juristforbundet sendte den gang et brev til Justisdepartementet med anmodning om at ikrafttredelsen av den nye loven ble utsatt, med bakgrunn i at loven har en frist på ett år etter henleggelse for å søke om erstatning, i motsetning til den gamle loven som kun forutsatte at saken ikke var strafferettslig foreldet.
- Vi var allerede før loven ble iverksatt sterkt bekymret for hvordan loven slo ut for voldsutsatte. Flere av våre tillitsvalgte og medlemmer har varslet oss om uholdbare forhold etter ikrafttredelsen. Vi fikk dessverre rett ganske raskt, og vi fikk også bekreftet vår bekymring i rapporten fra det såkalte voldtektsutvalget, sier Bromander.
Har krevd rask evaluering
Han viser til at Juristforbundet har krevd en rask evaluering i forbindelse med både statsbudsjettbehandlingen de siste årene og overfor de ulike partienes programkomiteer.
- Høyre var initiativtaker til den nye loven i regjering. Å bidra til å snu dem var et viktig poeng da vi spilte inn våre viktigste saker til dem, blant annet til deres programkomite, sier han.
I innspillet til Høyres programkomite i mars foreslo Juristforbundet at voldsoffererstatningsloven må evalueres raskere enn forutsatt og skrev at forbundet mottar «en rekke henvendelser knyttet både til vilkårene og avgrensningen for ordningen og at regelverket til dels er mangelfullt».
Baserer seg på politiets koding
I innspillet skriver Juristforbundet blant annet at Statens sivilrettsforvaltning har kommet med ny praksis som slår fast at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) ikke lenger skal gjøre en selvstendig vurdering av hvilken straffebestemmelse hendelsen anses som, men støtte seg på politiets koding av saken.
«Begrunnelsen er at KFV bare skal vurdere forholdets erstatningsrettslige sider, mens politiet skal vurdere de strafferettslige. KFV skal legge til grunn at politiet endrer kodingen dersom etterforskningen gir grunnlag for dette. Praksisen innebærer at KFV må behandle søknader basert på at den er kodet som f.eks. alminnelig kroppskrenkelse (§ 271, omfattes ikke av ordningen), uten at de skal vurdere om forholdet kan anses som en grov kroppskrenkelse (§272, omfattes av ordningen). Juristforbundet oppfatter dette som et rettssikkerhetsproblem», skriver forbundet i innspillet.