- Brenner for asylsøkere og flyktningers rettssikkerhet

Almaas tok over ledervervet som generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, 1. mars og har et tydelig søkelys på at han og hans 17 medarbeidere, hvorav seks jurister, skal være tungen på vektskålen for å gi asylsøkere best mulig rettssikkerhet i behandlingen av sine søknader om å få beskyttelse i Norge. 

- Mange tror at NOAS jobber for økt innvandring til Norge. Det er feil. Vi, og våre jurister, jobber dedikert for å sikre riktige avgjørelser for de som har kommet til landet. Det innebærer også å hjelpe de som ikke har krav på beskyttelse, til å forstå hvorfor, sier generalsekretæren til Juristen.

I 30 år har han jobbet med flyktningbeskyttelse internasjonalt, med nødhjelp og humanitær bistand. Almaas begynte som 22-åring i Norsk Folkehjelp, med den vanskelige oppgaven det var å gi hjelp til de mange ofrene i krigen på Balkan.

- Når jeg tenker tilbake så har jeg i grunnen jobbet med nødhjelp og humanitær bistand gjennom alle av verdens store kriger og konflikter siden 1994, bortsett fra konflikten i Jemen, sier Almaas, som da naturlig nok har hatt et internasjonalt fokus.

- I den senere tid har jeg vært på jakt etter en jobb hvor jeg kunne ta flyktningeengasjementet hjem og finne en organisasjon som hadde et fokus i Norge. Da ble NOAS det mest naturlige, sier Almaas.

I sitt møte med asylsøkere her i landet høster han av erfaringen han har fra sine mange år på oppdrag i utlandet. Almaas er ikke jurist, men han har ofte samarbeidet med jurister.

- I NOAS har jeg også et helt lag av erfarne jurister i staben som jeg kan lene meg tungt på. Vi har totalt seks jurister ansatt, en under utdanning, i tillegg til at vi som regel har praktikanter fra juss i vår innledende saksstøtte. Våre øvrige ansatte har lang erfaring fra informasjons- og veiledningsarbeid, også fra utlendingsforvaltningen, sier Almaas.

NOAS-sjefen understreker betydningen av å sikre høyest mulig kvalitet i behandlingen av asylsøknadene, og advarer den som vil lene seg tilbake i troen på at alt er trygt og godt og at også sårbare er ivaretatt.

- Som nordmenn liker vi jo ofte å tenke at det meste er bra i Norge. Men det er en grunn til at NOAS finnes fortsatt – 40 år etter at Annette Thommessen grunnla oss i 1984. Vi skal være på vakt. Tillater vi oss å ha et annet forhold til rettssikkerhet og standarder for asylsøkere og flyktninger så risikerer du og jeg at også vår rettssikkerhet kan bli svekket, som borgere i Norge. 

Suksess med domstolsprosjekt

Almaas tar oss imot i NOAS sine lokaler i Torggata i Oslo. Her tar organisasjonen også mot asylsøkere og flyktninger som trenger veiledning og hjelp til å søke om å få bli i Norge. Mange krav og kriterier må oppfylles. I fjor fikk NOAS over 4000 henvendelser, og organisasjonens jurister gjør en grundig jobb for at sakene er vel forberedt og opplyst dersom en sak for eksempel skal opp for Utlendingsnemnda (UNE).

Siden 2015 har NOAS også hatt et samarbeid - «Domstolsprosjektet – som ble initiert av Advokatforeningen. I dag samarbeider NOAS med ti advokatfirmaer som jobber pro bono med disse sakene og som prøver saker inn for retten, og så langt som til Høyesterett, når NOAS og juristene mener asylsøkerne har retten på sin side.  Siden 2015 har 104 saker blitt henvist til rettslig prøving gjennom NOAS`domstolsprosjekt.

I 82 av sakene har det kommet endelig avgjørelse, hvor 46 saker har fått endret resultat i klientens favør. Siden oppstarten har NOAS vunnet frem i 56 prosent av disse sakene.

De ti advokatfirmaene som møter i retten i disse sakene er advokater fra Wiersholm, Selmer DA, Simonsen Vogt Wiig, Schjødt, Matrix advokater, Wikborg Rein § Co, advokatfirmaet Erling Grimstad, advokatfirmaet Schjerven Hansen, DLA Piper, og advokatfirmaet Sulland.

- Skal vite at alt er gjort

Almaas forteller at fokus er på fag og kvalitet.

- Alle skal vite at vi ikke driver med føleri. Når NOAS mener noe, så er det med utgangspunkt i det som er Norges forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner og vår egen lovgivning. Så jobber vi jo også for å utfordre både praksis, men også lovgivningen der hvor den er for svak. Vi har stor kompetanse internt, og kan – takket være advokatfirmaene toppe den med deres kompetanse, da våre jurister ikke prosederer i domstolene. Det er det advokatene som gjør, sier Almaas.

Han understreker betydningen av det profesjonelle arbeidet som legges ned, og at dette ikke minst er viktig for de som får nei til opphold, og som ikke kvalifiserer til å få bli i Norge.

- Om lag 70 prosent av de som tar kontakt med oss hvert år blir det vi kaller «realitetsorientert». Det kan bety at vi henviser videre til kompetent organisasjon, eller også forklare at «i din sak er alt korrekt, og du bør derfor akseptere vedtaket». Det er uhyre viktig at de som får endelig avslag vet og forstår når vi forteller at vedkommendes sak har blitt korrekt prøvet og til veis ende.  At de kan stole på at alt er prøvd er et veldig viktig bidrag til folk for at de kan komme seg videre i livene sine. Da er jobben vår å forklare realitetene, sier Almaas.

Han mener det kan gjøre mer skade enn gavn at folk forsøker å bli i et håp om å anke eller overprøve saker som klart ikke kan føre frem, hvor NOAS mener de ikke har rett til å bli.

- Det handler da også mye om folks mentale helse, og i forhold til å la ungene integreres i skolen hvis de faktisk skal bli her. De må tørre å tro at dette er fremtiden, eventuelt at de returnere eller reiser videre til et tredjeland. Vi ser mennesker som har hatt livet sitt på vent i lang tid.

- I NOAS møter vi faktisk mennesker som har sittet på mottak i 20 år, med barn. Det kan eksempelvis være fordi norske myndigheter ikke har klart å fastslå deres identitet. I disse svært få sakene mener vi faktisk at Norge bør kunne være smidigere, og at det for eksempel gis amnesti etter 10 år. Hvis man ikke klarer å finne ut identiteten etter så mange år, så må vi heller si: «her finner vi ikke ut. Nå må vi leve med det. Dette er ekstra viktig for familier med barn»

Å hjelpe under trange kår

Almaas forteller at den offentlige støtten har gått ned og at henvendelsene aldri har vært flere, med trykk fra land som Ukraina, Afghanistan og kommune- og mottaksansatte som tar kontakt for veiledning.

I oktober i år skal NOAS arrangere en stor feiring av at organisasjonen fyller 40 år.

- Tiden som har gått har underbygget behovet for at jurister, informasjonsmedarbeidere og andre yrkesgrupper jobber uavhengig under en paraply for å ivareta asylsøkere- og flyktningers rettigheter i Norge.

Men kampen om ressurser er kontinuerlig og ofte et tilbakevendende problem. NOAS finansieres gjennom søknadsbaserte midler fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) og fra Statens sivilrettsforvaltning. Noe midler kommer også fra private givere, som for eksempel Petter A. Stordalens Strawberry som hvert år gir NOAS 100.000 kroner.

NOAS hadde i 20 år oppdrag med å informere asylsøkere og flyktninger om rettigheter og muligheter ved ankomst, men mistet dette oppdraget i fjor da de tapte et anbud på denne informasjonsjobben fra UDI.

- Det gjorde at vi mistet 10 ansatte. Et av problemene for oss er at jobben vi gjør er behovsbasert. Paradokset er imidlertid at vi, i år hvor det eventuelt kommer færre asylsøkere og flyktninger, ikke kan nedskalere bemanningen, da vi er nødt til å beholde kompetanse, som for eksempel våre jurister – som har lang og veldig verdifull kunnskap på dette feltet. Dersom det plutselig skulle komme mange flyktninger så kan jeg ikke bare gå ut på gaten og finne 20 eksperter på asyljus som kan begynne å jobbe og gjøre en god jobb dagen etter, sier Almaas som også er bekymret i forhold til fri rettshjelp. 

- Pengene til den typen innsats har jo enten blitt kuttet, eller så har den stått på stedet hvil, med samme kronebeløp fra år til år. Med inflasjon og prisstigning betyr det at det blir mindre. Og hvis vi ser på Norge i stort, med dyrtid som vi har vært igjennom nå, så øker antall mennesker som trenger fri rettshjelp. Også vi merker effektene av dette innenfor vårt område. En nedprioritering av midler, samtidig som behovene har økt.

- Min ønsketenkning ville være at noen flere, kanskje advokatfirmaer, hadde gitt oss direkte donasjoner, og at vi hadde fått noe økt offentlig støtte. Altså – det er ikke slik at vi vil ha i bøtter og spann. Men, om vi fikk økt våre inntekter med 5 millioner, fra dagens 15, til 20 millioner, så ville vi fått endene til å møtes.

- Bekymringsfull trend

NOAS ser en bekymringsfull trend med økende sårbarhet blant visse grupper av asylsøkere, inkludert enslige mindreårige, kvinner og LHBTQ+-personer. 

- Det er avgjørende at organisasjonen får styrket sitt fokus på å beskytte disse sårbare gruppene og sikrer at deres spesifikke behov og rettigheter blir ivaretatt gjennom hele asylprosessen, sier han.

Almaas peker også på systemiske utfordringer i asylprosessen: 

- Til tross for gjennomslag og seire i løpet av 40 år, gjenstår det fortsatt systemiske utfordringer i asylprosessen som krever organisasjonens oppmerksomhet. Dette inkluderer lange ventetider, utilstrekkelig tilgang til helsetjenester for klienter og manglende koordinering mellom ulike myndigheter og organisasjoner som er involvert i asylsøkeres og flyktningers velvære. 

Som ny generalsekretær for NOAS, og med 30 års internasjonal erfaring innen flyktningbeskyttelse, ser Mads Almaas optimistisk på å jobbe med disse problemstillingene. 

- Jeg er overbevist om at gjennom samarbeid med organisasjonens partnere, politisk påvirkning og en sterk tilstedeværelse i offentlig debatt, kan NOAS fortsette å være en ledende stemme for rettferdighet og verdighet for de som kommer til Norge. Å søke beskyttelse fra krig eller undertrykkelse er en menneskerett – og å gi beskyttelse er en menneskeplikt.