Juryordningens «arvtaker» kan falle etter år med misnøye

En anbudskonkurranse pågår nå for å finne den eller de som er best egnet til å vurdere om dagens ordning, med to fagdommere og fem lekdommere, holder mål.

Justis- og beredskapsdepartementet skal deretter avgjøre om det er grunn til å foreslå justeringer. Konsekvensen av evalueringen kan bli at juryordningens «arvtaker» faller, og erstattes av et annet antall, og fordeling, av fagdommere og lekdommere. Oppdraget, som ble lagt ut på databasen for offentlige anskaffelser i Norge, Doffin, den 22. april, har en samlet kostnadsramme på 750 000 kroner.

Oppretter referansegruppe

Vinneren av anbudskonkurransen har frist til 1. november i år med å levere departementet et utkast til rapport for gjennomlesning. Prosjektet skal ferdigstilles med sluttrapport innen 15. november i år. En referansegruppe blir opprettet for å sikre at oppdragsgivers evaluering skjer på en måte som gir departementet nødvendig kunnskap om hvordan ordningen i dag fungerer.

Referansegruppen skal bestå av to lagdommere utpekt av Dommerforeningen, en forsvarer og en bistandsadvokat utpekt av Advokatforeningen og et medlem utpekt av Riksadvokaten.

Mener to fagdommere er for få

To fagdommere og fem lekdommere avgjør både tiltaltes skyld og straffutmåling i lagmannsrettene etter at juryordningen ble avskaffet 1. januar 2018. I brev fra lagmannsrettene til Justisdepartementet i forkant av evalueringen går det frem at domstolene ønsker en økning av andelen juridiske dommere i straffesakene.

Juryordningen ble avskaffet etter å ha tjent landet i 130 år. I tiden fra 1887 til 2017 – fikk tiltalte i kriminalsaker med strafferamme på mer enn seks års fengsel skyldspørsmålet avgjort av en jury på 10 edsvorne kvinner og menn, også kalt lekdommere, etter prinsippet om at enhver skal dømmes av sine likemenn. Syv eller flere stemmer krevdes for fellende kjennelse for skyld. I flere tiår før avskaffelsen hadde mange kritiske røster blitt hevet i gjentatte angrep på juryordningen, men i mange år vant ordningens forsvarere frem, og juryen besto.

I 2010 oppnevnte regjeringen et utvalg for å utrede lekdommerinnslaget ved behandling av straffesaker i lagmannsretten. Utvalget hadde også som oppgave å vurdere om ordningen med juryordningen burde videreføres. Da juryutvalget avga sin utredning i juni 2011 var utvalget delt i synet på hvordan lagmannsretten burde være sammensatt ved behandlingen av bevisanker med strafferamme over seks år.

Fem av utvalgets medlemmer gikk for det som ble dagens ordning, behandling i meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. De andre fem medlemmene av juryutvalget ville videreføre juryordningen med enkelte justeringer, men foreslo at øvrige fullstendige ankesaker skulle behandles med tre fagdommere og fire meddommere.

Ordning valgt «under tvil»

I oppdragsbeskrivelsen fra Justisdepartementet gis en historisk oversikt hvor det blant annet står:

«I Prop. 70 L (2016–2017) foreslo departementet under tvil at lagmannsretten i saker med meddomsrett, som også ville omfatte de tidligere jurysakene, skulle ha en sammensetning på to fagdommere og fem meddommere (2-5). Selv om 3-4-ordningen hadde virket i mange år og var regnet som en godt fungerende og allment akseptert ordning, ble det vurdert som ønskelig å øke antall lekdommere i meddomsretten. Bakgrunnen var at avviklingen av juryordningen kunne oppfattes som en svekkelse av prinsippet om lekdommerdeltakelse. Det ble lagt vekt på at ordningen som erstattet juryordningen, skulle ha den nødvendige legitimitet og tillit i befolkningen. For å harmonisere med sammensetningen i de fullstendige ankesakene, foreslo departementet at dommersammensetningen i straffutmålingsankene med strafferamme over seks år også skulle være 2-5.».

Kan gå fra 2-5 til 3-4, eller 3-6

Juryordningen ble ansett for å ha gått ut på dato, og 1. januar 2018 skulle lagmannsrettene få en sammensetning som ville ivareta rettsprosessen på en bedre og mer rettssikker måte. Mer enn seks år etter at 130-åringen ble skjøvet ut av rettssalene har det imidlertid vist seg at juss-Norge fortsatt sliter med å finne riktig arvtaker etter juryordningen, i form av å finne den beste sammensetningen av antall fagdommere og legdommere til behandling av straffesaker i lagmannsretten. Selv om Justisdepartementet nå skal evaluere ordningen kan mye tyde på at det hele vil ende i et spørsmål om hvorvidt antall juridiske dommere skal økes i lagmannsrettenes behandling av skyld og straff, og dermed også hvor stor representasjonen av andel lekdommere vil bli i straffesakene. Mulige utfall av evalueringen kan bli at dagens fordeling med to fagdommere og fem lekdommere bli endret fra 2-5 til 3-4 eller til og med 3-5 eller 3-6.

Vil ha tre fagdommere

Departementet skriver at det, etter endringene 1. januar 2018, mottok en rekke brev fra lagmannsrettene.

«Allerede 7. juni 2019 mottok departementet et brev fra Borgarting lagmannsrett om erfaringene med den nye dommersammensetningen. Borgarting uttalte at rettens samlede juridiske kompetanse hadde blitt svekket og tok til orde for å gå tilbake til den tidligere sammensetningen med tre fagdommere. Det ble videre bedt om at departementet vurderer om spørsmål som gjelder saksbehandlingen, skal avgjøres uten medvirkning fra meddommere. (I dag deltar de fem meddommerne også i disse avgjørelsene, red anm.). Til sist ble departementet bedt om å vurdere om ikke straffutmålingsanker bør være fagdommersaker uavhengig av strafferammen. Også de andre lagmannsrettene har i brev senere uttrykt at de slutter seg til Borgarting lagmannsretts synspunkter», skriver departementet som nevner at samtlige lagmannsretter i brev i 2020 og ikke minst i 2023 har belyst «på ulike måter» hvordan endringene, etter 1. januar 2018, fungerer.

«Svekket rettssikkerhet»

«Svekket rettssikkerhet» skrev Borgarting lagmannsrett i et brev til Justisdepartementet i april fjor i en vurdering domstolen hadde gjort av dagens ordning på eget initiativ. I brevet skriver domstolens leder, førstelagmann Marianne Vollan, blant annet:

«Vi er klar i vår oppfatning om at lagmannsretten bør settes med tre fagdommere i alle straffesaker. Det viktigste argumentet er behovet for fagkompetanse, slik at lagmannsretten kan fylle sin funksjon som ankedomstol ved å avsi materielt riktige dommer. Flere fagdommere i den dømmende rett bidrar til bredere og mer nyanserte vurderinger av rettslige spørsmål og reduserer risikoen for feil. Vi mener også at tre fagdommere i den dømmende rett vil styrke tilliten til behandlingen av sakene og til avgjørelsene av dem. Behovet for juridisk kompetanse må derfor veie tungt ved vurderingen av hvordan lagmannsretten bør være sammensatt. Lovendringen i 2017 svekket lagmannsrettens fagkompetanse i straffesaker i en tid der den heller burde vært styrket, og har bidratt til svekket rettssikkerhet for tiltalte og fornærmede», heter det blant annet i brevet.

Mer sårbare

Førstelagmannen mener lagmannsrettene er blitt mer sårbare og lister opp en rekke saker som har blitt problematisk å håndtere med kun to juridiske dommere, blant annet i langvarige og omfattende straffesaker, der en av fagdommerne har blitt syk.

«Det er ikke til å unngå at en dommer kan bli syk mens saken pågår i lagmannsretten. Lovens ordning er at behandlingen av ankesaken kan fortsette selv om én fagdommer blir syk, jf. domstolloven § 15 første ledd. Hensyn til bruk av ressurser og hensynet til partene gjør at det er høy terskel for å utsette saken til senere behandling og risikere at den må starte på nytt. Det ville fått store samfunnsøkonomiske konsekvenser og personlige kostnader for de involverte dersom eksempelvis Lime-saken, som gikk over ett helt år i lagmannsretten, måtte utsettes fordi en fagdommer ble syk, for så å begynne forfra igjen med ny sammensetning, skriver Vollan, som fortsetter:

«Det er ellers et paradoks at der tingretten har benyttet hjemmel til å sette forsterket rett, risikerer man at antallet fagdommere i lagmannsretten blir færre enn i tingretten. Flere omfattende og alvorlige saker har blitt gjennomført med bare én fagdommer i Borgarting etter at 2-5-ordningen ble innført. Det har dreid seg om langvarige saker og alvorlige saker om blant annet drap, grov kroppsskade og grov mishandling i nære relasjoner.»

Borgarting med flere alternativer

Overfor Justis- og beredskapsdepartementet oppsummerer landets største ankedomstol sitt syn på dommersammensetningen i straffesaker i lagmannsrett:

«Borgarting lagmannsrett mener at det bør være tre fagdommere i alle straffesaker i lagmannsretten. Hvis dommerpanelet skal bestå av syv dommere, gir dette tre fagdommere og fire meddommere i meddomsrett. Etter vår oppfatning bør retten ha denne sammensetningen ved alle bevisanker uavhengig av strafferamme. Vi mener videre at alle straffutmålingsanker bør være fagdommersaker, uavhengig av strafferamme, skriver Vollan som fortsetter:

«Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet settes lagmannsretten med tre fagdommere og fire meddommere. I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddommerne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige. (…)»

Borgarting lagmannsrett foreslår subsidiært at det vurderes andre alternativer for å styrke meddommerinnslaget;

«Lagmannsretten kan alternativt settes som utvidet meddomsrett med tre fagdommere og seks meddommere (3-6) ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saker der strafferammen er fengsel i mer enn seks år, og det i tillegg er påstått eller idømt fengsel i mer enn tre år i tingretten. Et annet alternativ er å sette rett med tre fagdommere og fem meddommere (3-5) i alle bevisanker. Hvis meddommere skal delta i behandlingen av straffutmålingsanker, bør dette begrenses til saker der strafferammen er fengsel i mer enn seks år, og det i tillegg er påstått eller idømt fengsel i mer enn tre år i tingretten. Rettens sammensetning bør i utgangspunktet være tre fagdommere og fire meddommere.»