Ny generasjon jurister og KI: Tror på stor endring i bransjen, men frykter ikke fremtiden

Tekst: Tina Chen Sandboe

– Hvor mange gleder seg til å jobbe med teknologi i jussen?

Spørsmålet stilles til de nye jusstudentene på BI under forelesningen om generativ AI i juridisk arbeid.

Omtrent halvparten rekker opp hendene.

ChatGPT, plugins og språk­modeller. Nye oppfinnelser som Harvey og ChatForLegal. Dette er noe av det studentene informeres om under forelesningen. Foreleseren bemerker at det er en stor industri som kommer. Han nevner at en «juridisk hjerne» er i utvikling. Han snakker om tjenester som kan gjøre vurderinger og gjennomganger av avtaler og utkast til tekster.

Spesifikke juridiske oppgaver. Oppsummeringer av tekster. Over­settelser.

– Kommer til å ta tid

Henrik Mørstad Sæther (22) er tillitsvalgt og førsteårsstudent på den nye masteren.

– Skolen tar bra initiativ. De sørger for å holde oss oppdaterte. Jeg er opptatt av å holde meg oppdatert, og jeg tror det er bra for andre studenter, sier han til Juristen.

– Da du søkte på jussen, tenkte du på kunstig intelligens og dens framtid?

– Ja, men det var ikke noe som jeg tok med i vurderingen om å søke eller ikke. Jeg kan ikke basere valget mitt på noe som «kan» skje i framtiden.

Han er ikke bekymret for om det finnes en framtidig arbeidsplass for han som kommende jurist.

– Det er liten tvil om at AI kommer til å forandre bransjen og måten vi arbeider på, og kanskje vi blir noe mer overflødig. Men for det første kommer dette til å ta tid. Lover, rettspraksis og juridisk litteratur må inn i systemene. Selvfølgelig, når det har blitt innarbeidet, vil det bli annerledes. Men et ordentlig innarbeidet system ser jeg ikke skje før om minst 10–15 år.

– Det kan bli alvorlige feil å skulle stole fullt og helt på en ­maskin i dag. For det andre er menneskelige relasjoner fortsatt ­viktig. Teknologien går raskt, men vi mennesker er fortsatt de samme. Mennesker stoler mer på mennesker enn maskiner. Jeg tror juristenes jobb i framtiden kommer til å gå mer på å kvalitetssikre at ting er riktig, sier han.

– Litt som med revisorer da regnskapsprogrammene kom?

– Akkurat.

Omveltning

Ida Steinsland Lutro (22) er også førsteårsstudent på rettsvitenskap.

– Jeg tenkte ikke noe på om AI vil ta over jobben min før jeg søkte. Nå er jeg litt redd for den nye omveltningen som kan skje, men jeg tror ikke det er en så stor trussel enn så lenge. Jeg håper jusstudiet er bygget opp såpass godt at det er tydelig hvem som kan faget når man er ferdig utdannet, sier hun.

– Grunnen til at jeg vil starte på jussen er jo fordi jeg vil lære meg fagområdet, og hvis hvem som helst skal kunne få svaret fra GPT, synes jeg jo det blir uhensiktsmessig.

– Hjelper ChatGPT deg i studiet?

– Det har ikke hjulpet så veldig så langt. Å beskrive vanskelige ord kan det hjelpe meg med, men den er ikke god på å argumentere.

I motsetning til Henrik synes hun ikke det er lagt opp godt nok til informasjon om GPT og hvordan en forholde seg til det som student.

– Du ser hvordan det er med politikere i dag, at de blir tatt for sine eksamensoppgaver. Forelesere sier vi kan bruke GPT, og vi kan bruke det i samfunnet ellers, men så kan vi ikke bruke hjelpemidler på eksamen. Jeg forstår ikke helt hvordan vi skal inkorporere de nye verktøyene, og hva som forventes av oss. Jeg forventer absolutt at skolene legger opp til å informere og oppdatere oss på AI.

– Hva sier dine medstudenter?

– Det er stor variasjon på hvem som bruker AI og ikke. Jeg satt og slet med en oppgave her om dagen i et økonomifag, og så sier en medelev “Du kan jo bare bruke GPT”. Det tenkte jeg ikke over engang.

Månedlige AI-seminarer

Monica Viken er professor i juss og assisterende dekan for bachelor- og masterprogrammet i juss ved BI. Hun var med på å legge opp det nye rettsvitenskapsstudiet som åpnet høsten 2023.

– Vi tenkte mye på digitalisering og teknologi, men GPT smalt ikke før under et år før det nye studiet startet. Vi var oppmerksomme på at elevene skulle være i stand til å bruke teknologiske verktøy. Det vi gjør nå er at vi har opplæring internt, og har AI-seminarer en gang i måneden. Vi henter inn digitale redaktører og advokater som jobber med dette.

Viken forklarer at elevene vil få det sivende inn gjennom hele studiet.

– Vi må sette det inn i undervisningen som en naturlig del av faget. Vår oppgave som lærere er å lære elevene jussen. Det er å lære hvordan man skal tenke juridisk og hvordan tilegne seg stoffet, uavhengig av AI-roboter. Vi kommer til å tviholde på skoleeksamen, for å sikre at man lærer å både kunne bruke verktøy – og tenke selv.

Fremtiden

– De som vurderer å søke juss nå, men er usikre på grunn av arbeidsmarkedet i fremtiden – hva vil du si til dem?

– Det er veldig skummelt å si noe som helst om. Jeg tror at så lenge man stoler på at utdanningsinstitusjonene tar høyde for utviklingen, og tar det inn som en del av utdanningen, så kan man være ganske rolig. Da får man vite hva som skjer underveis i studieløpet.

– Det er ingen institusjoner som sier nå at teknologi ikke er noe å bry seg om. Om det er juss, finans, eller industriell økonomi, så vil alle bli berørt av det. Så jeg tror at man bør velge det som man interesserer seg for og har lyst til å jobbe med. Og så får man satse på at verden fortsatt tar imot den kompetansen, sier Viken.