Mange påstander om bruk av omvendt voldsalarm avslås av domstolene

Det er tidligere kjent at politiet har blitt møtt med krass kritikk for å nedlegge påstand om omvendt voldsalarm (OVA) i altfor få saker hvor fornærmede, ofte kvinner, løper stor risiko for å bli utsatt for vold- og trusler fra tiltalte.

En oversikt Juristen har fått innsyn i viser at bruken av OVA risikerer å bli ytterligere innskrenket som følge av at domstolene i stor grad sier nei til bruk av omvendt voldsalarm i mange saker.

Adgangen til å bruke OVA som reaksjonsform ble det åpnet for i lovverket i 2013. Oversikten er utarbeidet av Politidirektoratet, og viser antall saker hvor påtalemyndigheten har nedlagt påstand om bruk av omvendt voldsalarm og i tillegg hvor mange av disse påstandene som ble rettskraftige. Ifølge tallene er det – fra 2014, og fram til november 2023 lagt ned påstand om bruk av omvendt voldsalarm 232 ganger. I under halvparten av sakene, 105 tilfeller, ble påstanden tatt til følge på en måte som ga en rettskraftig avgjørelse hvor trussel- og voldsutøver ble påsatt den omvendte voldsalarmen, en elektronisk lenke med gps-sender, rundt ankelen.

Stabilt få rettskraftige saker

Forholdet mellom antall påstander og rettskraftige avgjørelser har holdt seg stabilt gjennom de siste årene, viser oversikten. I 2020 nedla politiet i Norge påstand om bruk av OVA i 49 saker. Kun 23 av disse endte med rettskraftig avgjørelse om bruk av OVA. Tilsvarende tall i 2021 var 45 påstander, hvorav 22 ble rettskraftige. I 2022 ble det nedlagt 49 påstander, hvorav 18 ble rettskraftige. Tallene for de 11 første månedene av 2023 var 51 påstander, og 21 rettskraftige avgjørelser for bruk av OVA.

Politidirektoratet understreker at tallene for rettskraftig dom regi­streres i året saken er rettskraftig, og at samme saks registrering av på­stand kan ligge i et tidligere år. Noe som innebærer at det kan være beheftet noe usikkerhet ved tallene fra de helt siste årene. Oversikten viser at Øst politidistrikt er politidistriktet hvor påstand om bruk av OVA oftest nedlegges. I 2020 nedla politidistriktet slik påstand i 14 saker, hvorav 11 samme år står med rettskraftig avgjørelse om bruk av OVA. Siden 2014 har Øst politidistrikt nedlagt OVA-påstand i 64 saker hvorav 33 er blitt rettskraftige.

Forventer økt bruk av OVA

Bruken av omvendt voldsalarm er ventet å økte sterkt etter et forslag om å endre straffeprosessloven slik at påtalemyndigheten får hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm. Juristen har i flere tidligere saker satt søkelyset på påtalejuristenes bekym­ringer i forhold til forventet økt arbeidsmengde, og fagforeningen Politijuristene har slått alarm om at andre saker kan måtte velges bort, og varslet behov for økte ressurser. Justisminister Emilie Enger Mehl har besluttet ikrafttreden av lovendringen 8. april 2024, ifølge POD.

Endringen innebærer at det er en politijurist som tar beslutningen, slik at påmontering av elektronisk fotlenke kan skje raskt. Dette for å sikre at alarmen går hos politiet hvis en potensiell voldsutøver beveger seg mot et offer han tidligere har truet eller utøvd vold mot, og har fått forbud mot å oppsøke. Tidligere har det kun vært domstolene som har hatt hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm, og som oftest har ikke dette skjedd før pådømmelse i straffesak. Politijuristen som tar beslutningen, har da fem dager på seg til å bringe avgjørelsen inn for prøving av domstol.

Spørsmålet nå er om et økt an­tall saker, hvor politijurister beslut­ter bruk av OVA, vil komme til å bli avslått i domstolene, sett i lys av at færre enn halvparten av politiets påstand i retten om bruk av OVA i perioden 2014-2023 har fått medhold av domstolen.

Juristen har rettet en forespørsel til Politidirektoratet om POD er opptatt av dette.

– Vet dere hovedårsaken til at domstolene ikke har gitt politiet medhold i bruk av OVA?

Svarene kommer fra politiinspektør Elin Lien i Politidirektoratet, som er en av PODs koordineringsansvarlige for den forventede økte bruke av OVA.

– Årsakene til at påstandene ikke har endt i domfellelse er sammensatte. Det er primært forholdsmessighetsvurderingene som har medført at politiet ikke har fått medhold. Særlig har størrelsen på forbudssonene vært et tema, da forbudssonen i enkelte deler av landet har blitt svært stor, svarer Lien i en epost. Hun fortsetter:

– Det tas utgangspunkt i at politiet skal kunne rekke frem til trusselutsatte før trusselutøver, og det er satt et utgangspunkt på ca. 25 minutter. I enkelte saker har forbudssonen blitt satt ned til 10 minutter av retten, men da i saker hvor dette har vært forsvarlig. En annen faktor som har påvirket forholdsmessighetsvurderingene har vært kunnskap om ordningen, både i domstolene og hos politiet.  Det er fremhevet at terskelen for å kunne ilegge/idømme omvendt voldsalarm ikke skal være høy, selv om dette har vært en realitet frem til nå. Vi har tro på at det samarbeidet som nå er etablert på tvers av fag, enheter og nivåer vil bidra til at flere kan ilegges omvendt voldsalarm, skriver Lien. Hun påpeker at omvendt voldsalarm per nå viser seg å ha god effekt.

– Det er ingen reelle brudd hvor trusselutøver aktivt har gått inn for å nå trusselutsatte. De alarmene som er utløst knyttet til sonebrudd er enten planlagte eller beror på misforståelser og har vært løst på en enkel måte.

– OVA-samarbeid

– Har Politidirektoratet foretatt henvendelser overfor domstolene/Domstoladministrasjonen med tanke på hva som vil bli situasjonen når lovendringen er på plass, som vil føre til at påtalejurister i langt større grad kan beslutte bruk av OVA i akuttsaker?

– Politidirektoratet initierte et samarbeid med Domstols­admin­istrasjonen før jul i fjor for å bidra til økt kunnskap om OVA hos dommerne. Dette har resultert i en opplæringsfilm som gir et helhetlig bilde av hva omvendt voldsalarm er. Det er DA som har laget filmen, men i nært samarbeid med POD. Det jobbes nå med å legge filmen tilgjengelig på www.politi.no sammen med øvrig informasjon om mobil- og omvendt voldsalarm, svarer Lien. Hun forteller videre:

– Det har vært god dialog mellom POD og DA i forbindelse med lovendringen, og vi mener filmen kan bidra til å sikre et godt grunnlag også for utvidet ordning selv om det i filmen omhandles kontaktforbud med elektronisk kontroll. Ordningen blir ganske lik, med unntak av at tiltaket kan iverksettes tidligere. Det er de samme vurderingene som skal foretas hva gjelder nødvendighet og forholdsmessighet. Riksadvokaten har også god dialog med statsadvokatembetene, og det er merkbart økt fokus på hele ordningen nå i forkant av at lovendringen trer i kraft.

– Jobbes aktivt

Har dere noen formening om hvorvidt bruk av hurtigsporet etter lovendringen vil kunne føre til flere rettskraftige beslutninger i domstolene for bruk av OVA?

– Det er en forventning at lovendringen vil medføre at flere både i politiet, påtalemyndigheten og domstolene får erfaring og kunnskap om hva omvendt voldsalarm er og innebærer. Det jobbes aktivt på ulike områder for å øke kunnskap, både gjennom opplæringsløp, revisjon av instrukser, innføringsløp hvor distriktene involveres og inkluderes samt at det også følges opp gjennom tertialrapporteringer. Politidirektoratet har også initiert samarbeidsmøter med NAV og helse for å sikre at også andre etater forstår hva omvendt voldsalarm vil innebære, særlig der trusselutøver må flytte til annet sted av landet. Med økt bruk, økt opplæring, mer erfaring er det derfor en forventning fra Politidirektoratet at også antall idømte kontaktforbud med elektronisk kontroll vil øke.

Holdt OVA-kurs på Gardermoen

Juristen har fått innsyn i dokumenter som klart viser at Politidirektoratet girer opp for å være klar til økt bruk av omvendt voldsalarm. Den 23. januar i år gjennomførte POD, opplæring i teknisk og praktisk bruk av OVA-lenke for utvalgte ansvarlige polititjenestemenn fra hvert av landets politidistrikter. De OVA-ansvarlige fra politidistriktene langt fra Oslo reiste med fly til Gardermoen og selve kurset ble derfor, av praktiske årsaker, holdt der. I fire timer fikk de OVA-ansvarlige opplæring, før de reiste hjem til sine respektive politidistrikter. Kursdeltakeren skal så lære opp polititjenestemenn lokalt i sitt politidistrikt.  I innkallingsbrevet forut for samlingen på Gardermoen heter det, blant annet:

«I forbindelse med vedtatt lovforslag som gir påtalemyndigheten hastekompetanse til å ilegge besøksforbud med elektronisk kontroll, må politiet i større grad påregne å gjennomføre på- og avlenking selv. Frem til nå har Kriminalomsorgen bistått med mye av denne jobben, gitt at dagens løsning er et straffegjennomføringstiltak.»