Krever egen stillingskode for juristene i staten
I dag har de fleste jurister i staten stillingskoder som rådgiver, konsulent og lignende. Juristforbundet – Stat krever synliggjøring av juristene.
Rannveig Sørskaar og Arild Werner Hjelmervik, henholdsvis leder av og styremedlem i Juristforbundet – Stat, er klare under forbundets tariffkonferanse: Juristene i staten må få en gjennomgående stillingskode, som viser at de er nettopp jurister.
I dag er det ikke slik for rundt 90 prosent av juristene i staten. Det er kun juristene i Skatteetaten, som har stillingskoder «skattejurist» eller «senior skattejurist», som er synliggjort som jurister. Resten har stillingskoder som rådgiver, spesialrådgiver, seniorrådgiver eller liknende, forteller de.
– Det er andre akademikergrupper som er synliggjort med egen stillingskode, men ikke juristene. Dette er en viktig sak for oss, sier Rannveig Sørskaar og Arild Werner Hjelmervik,
Vise juridisk kompetanse
Det ble etter forrige hovedoppgjør satt ned en partssammensatt gruppe som har sett på alle stillingskodene, for å rydde opp og forenkle.
– I dette arbeidet har vi prøvd å få inn to gjennomgående koder for jurister. Den partssammensatte gruppen leverte 15. februar en rapport der de ikke foreslo gjennomgående stillingskoder for jurister. Men vi i Juristforbundet – Stat håper likevel å få stillingskodene med til årets forhandlingsbord, sier de.
– Det er viktig at jurister og betydningen av juridisk kompetanse blir synlig i staten. Ikke minst overfor publikum.
Satt i utvalg
Christer Wiik Aram, nestleder i Akademikerne, satt i utvalget som har sett på stillingskoder. Under Juristforbundets tariffkonferanse fortalte han om arbeidet som har vært gjort i utvalget og at Akademikerne ikke fikk gjennomslag for gjennomgående stillingskode for jurister.
Han fortalte om et system utviklet gjennom mange tiår og som er preget av historiske behov og interesser – og at det er med å regulere lønnsdannelsen.
Kan bli streik for egen avtale
Andre saker Juristforbundet – Stat peker på foran årets lønnsoppgjør er krav om reallønnsvekst og at Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale. Det er i dag to avtaler, men staten sier nå at man ønsker bare èn. Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale under Solberg-regjeringen i 2016. I 2022 sluttet også Unio seg til Akademikernes avtale.
Kari Tønnessen Nordli, som er leder i Akademikerne Stat, holdt innlegg under Juristforbundets tariffkonferanse. Hun sa at Akademikerne er klare til å gå til streik for avtalen - der lokale forhandlinger er kjernen.
– Sentral fordeling av potten har historisk aldri lønt seg for våre medlemmer. Partene lokalt har mulighet til å bruke midlene mest effektivt og der de trengs mest, sa Nordli, og uttrykte at det ikke er aktuelt for Akademikerne å gå tilbake til en modell hvor mesteparten skal fordeles sentralt og generelt.