Jurister møttes i baren for å snakke kvinnekamp

Lokalet var fylt til randen da Juristforbundets kvinneutvalg arrangerte «dagen før kvinnedagen» markering på utestedet Juristen i Oslo torsdag kveld.

Kvinneutvalgets leder Farah Ali, sammen med utvalgsmedlemmene Cecilie Carlstedt, Siri Kristiansen og Mira Tengesdal, ønsket velkommen - før ni jurister fra ulike deler av juss-Norge kom på scenen for å dele sine «kvinnepolitiske kjepphester».

Firmaer og innkjøpere

Audun Moen, juridisk direktør i DNB, sa at da kjønnsbalanse ble satt på agendaen i 2017, ble det snakket mye om effekten av at kvinner var i ferd med å innta juridiske avdelinger i selskapene.

- Det ble sagt at flere kvinner hos innkjøperne, og flere kvinnelige juridiske direktører, ville tvinge frem en endring. I årene som har gått har mange innkjøpere reforhandlet sine avtaler. Mange har stilt krav om kjønnsbalanse i partnerskapet. Firmaene lover bedring.

- Den siste tiden har jeg snakket med flere i advokatbransjen som sier at sånn har det ikke blitt. I snitt setter ikke kvinner ut flere oppdrag til kvinnelige enn mannlige advokater, og det har lite å si om en juridisk avdeling styres av en kvinne eller en mann, påpekes det.

- I tillegg er inntrykket at innkjøperne - uavhengig av kjønn - i liten grad har endret vane, at advokatrelasjonen er nesten like sticky som før, og at de fleste oppdrag går til de samme mannlige partnerne.

Han mente det er grunn til at litt av oppmerksomheten rettes mot innkjøperne.

- Om vi som er innkjøpere av advokattjenester ikke setter ut advokatoppdragene til de yngre talentene vi forventer at advokatfirmaene løfter frem, hvordan skal da de advokatfirmaene som jobber hardt med mangfold kunne lykkes med sin strategi? Vi risikerer å bli en brems på den utviklingen vi ønsker oss, sa han.

Etterlyser innovasjon

Merete Nygaard, gründer og daglig leder i Lexolve, ønsket seg en endring i måten advokatbransjen jobber på.

- Advokatbransjen er et av få yrker der det lønner seg å være ineffektiv, sa hun og mente verdien av det som skapes, og det som det tas betalt for, ikke står i riktig forhold til hverandre.

Hun ønsker seg langt større innovasjon i bransjen og pekte på at det har vært tradisjon for å jobbe på måter som vanskelig lar seg kombinere med et familieliv – og at mange kvinner slutter.

- Nye krefter må slippe til for å få advokatbransjen inn i vårt århundre, sa Nygaard.

Tapte på permisjon  

Elisabeth Hoffmann, partner i Bull & Co, var i sitt innlegg opptatt av språk og at man bør bli kvitt unødvendig kjønnede ord og uttrykk.

- Må vi si at det «krever baller» å kreve høyere lønn eller at et vanskelig oppdrag «krever sin mann»?, spurte hun.

Marianne Børseth Steensby ble i fjor valgt som den første kvinnelige lederen for Politijuristene. Hun var opptatt av kjønn og lønn, og sa at tall fra Juristforbundets lønnsundersøkelse viser at menn i politiet tjener mer enn kvinner.

Selv opplevde hun å tjene hundre tusen mindre enn mannlige kolleger, som hadde startet likt med henne, etter svangerskapspermisjoner.

- Det lønnsgapet tok det meg ti år å hente inn, så du kan si at jeg totalt tapte en million på å være hjemme med tre barn. Kvinnekampen er ikke over, sa hun.

Agathe Waage, saksbehandler i JURK, tok for seg diskrimineringssaker og saker om seksuell trakassering. JURK møter kvinner som opplever dette, men Diskrimineringsnemnda fungerer ikke bra nok, sa hun. Waage etterlyste både konsekvenser i sakene og større adgang til erstatning og oppreisning.

Kvinner dominerer jussen

Juristforbundets president Sverre Bromander mente kvinnekamp også er mannskamp og at hele samfunnet tjener på likestilling. Han ønsket også at flere menn engasjerer seg i likestillingsspørsmål.

Høyesterettsdommer Ragnhild Noer pekte i sitt innlegg på at kvinner nå dominerer på jusstudiet og fryktet konsekvenser av at menn taper på utdanningsarenaen.

Noer mente det ikke er bra hvis jussen blir mer eller mindre et rent kvinneyrke med få menn.

- Vi trenger både menn og kvinner. Det er ikke bra for samfunnet generelt at det er en så skjev fordeling på høyere utdanning, sa hun og viste blant annet til at det gis kjønnspoeng for jenter i langt større grad enn gutter ved opptak til ulike utdanninger.

Like muligheter

Else Bugge Fougner er høyesterettsadvokat, partner i Hjort DA og tidligere justisminister. Hun mente det skal være like muligheter for alle – også i advokatbransjen.

- Like muligheter betyr at det skal legges til rette for det. Også kreves det selvfølgelig betydelig innsats fra den som får muligheten. Man må ha kvalifikasjonene og evnen til å håndtere utfordringer. Det er forresten lettere å lære bort å tjene penger enn å lære kvalitet der det ikke er grunnlag for det.

I likhet med Noer var hun opptatt av at det bør være en miks av menn og kvinner på juristarbeidsplassene. Både for arbeidsmiljøet og fordi mangfoldet er viktig for verdiskapingen.

Oppfordret til å prosedere

Sist ut på «dagen før kvinnedagen» markeringen var regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Han oppfordret kvinnelige jurister til i større grad å komme seg ut i rettssalene og prosedere - og gratulerte forsamlingen med kvinnedagen.