I kjølvannet av domstolsreformen: Rettssted i gammel enebolig

Det er som om vi kommer inn i et litt slitent hjem. Vi får en følelse av å gjøre en «hjemme-hos-reportasje». Domstolen holder hus i det som egentlig er en litt stor, gammel enebolig. Her møter vi saks­behandler Stine Milsteinhaugen, sorenskriver Ingjerd Thune og ­advokat i Vågå, Anders Bjørnsen.

I «rettsbygningen» sitter vi tett og intimt når kaffen serveres og praten går. Nærmeste enebolig ligger mindre enn et steinkast unna.  Lenger ute i intervjuet får vi vite at intimiteten har vært litt vel stor når det gjelder å få kjennskap til hva som foregår inne i rettsalen.

Én tingrett – fire rettssteder

Etter domstolsreformen ble antall tingretter i 2021 redusert fra 60 til 23. En politisk forutsetning for reformen var at rettsstedene skulle bli opprettholdt der de gamle tingrettene var. Vestre Innlandet tingrett var en av tingrettene som ble nyopprettet som følge av reformen og ble tingrett for rettsstedene i Fagernes, Gjøvik, Lillehammer og Vågå, med ting­rettens sorenskriver – Ingjerd Thune, lokalisert på Gjøvik. Målet er å holde aktivitet på alle rettsstedene, og Thune reiser jevnlig på jobb i alle ­tinghusene.

Juristen reiste til ett av de mindre rettsstedene, Vågå for å undersøke «ståa», samtidig som Thune var på jobb der, i begynnelsen av februar. Rettsstedet, som før reformen het Nord-Gudbrandsdal tingrett, bemannes til vanlig av en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og to saksbehandlere. De skal ta seg av saker fra kommunene Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk, og Vågå.

Her er små forhold. Vågå kommune har 3.500 innbyggere, hvorav 1.500 i tettstedet og administrasjonssenteret Vågåmo. I tillegg til å ta seg av saker som tilfaller rettssted Vågå jobber de ansatte der også med saker for de andre av tingrettens rettssteder ved behov. Både dommer og dommerfullmektig var i tjeneste på andre rettssteder da Juristen var på besøk.

Lite ønsket «åpenhet»

Eksemplene er mange på hvilke utfordringer det er, og har vært, å drive en domstol i et eldre, vanlig bolighus. En av dem er at rettssalen lekker lyd.

– Så lytt har det vært at fornærmede og vitner på venterommet har hørt hva tiltalte og andre har sagt i rettssalen før det var deres tur til å gå inn i retten for å gi sin forklaring for dommeren, sier Thune.

Problemet, som åpenbart representerer en rettssikkerhetsutfordring, har vært kjent helt til topps i domstols-Norge i årevis og en beslutning om «lukkede dører» har vært mer eller mindre uten betydning dersom besøkere har sittet på venterommet.

For snart tre år siden – i april 2021 gikk daværende sorenskriver Elisa­beth Bjørge Løvvold ut i avisen Gudbrandsdølen Dag­ningen og informerte åpent om at folk på venterommet hørte hva som blir sagt i rettssalen. Hun understreket behovet for et nytt tinghus. Først da en fornærmet på venterommet reagerte kraftig etter å ha opplevd å høre alt den tiltalte sa i sin egen sak, er det nå bevilget penger fra Domstoladministrasjonen (DA) til å lydsikre rettssalen.

Ingjerd Thune fortsetter å vise Juristen rundt. Vi kommer inn i det viktigste rommet. Sponplater og gardintrapper ligger inne i selve rettssalen. Etter flere ti-år som rettsbygning er det satt av penger til å lydisolere vegg og dør mellom rettssal og venterom. Ekstra plater og støyhemmende materiale er under montering.

Planke sprang opp av gulvet

Gjennom flere år har det også vært meldt fra om rene sikkerhetsproblemer i rettssted Vågå. Når Thune viser oss rommene i «villa Justitia» kommer vi inn på kontoret til dommerfullmektigen. Gulvet er tydelig slitt, og ved en anledning skal en av plankene i gulvet ha reist seg da en av de ansatte tråkket på den.

– Dette gulvet er selvsagt noe vi også skulle ønske ble utbedret, sier Thune, som ikke legger skjul på at hun mener rettslokalene skulle vært bedre egnet som tinghus. Selv tok hun grep for å styrke sikkerheten for dommerne som jobber der, etter at hun ble sorenskriver for Vestre Innlandet tingrett, og dermed også for rettssted Vågå.

– Tidligere måtte dommerne gå via venterommet for å komme til og fra rettssalen. Dommeren måtte da ofte be vitner og andre der flytte bena for å kunne komme forbi. Situasjonen var så uverdig at jeg ga beskjed om at veggen på andre siden av rettslokalet måtte åpnes, slik at dommerne nå har en egen dør inn og ut av rettslokalet, sier Thune.

Et rom som de ansatte skal bruke til spiserom, har glassdører fra gulv til tak vendt ut mot parkeringsplassen, noe som også opp gjennom årene har blitt nevnt som en mulig sikkerhetsrisiko, med tanke på at en bil kan kjøre rett inn i domstolen. De ansatte har et ønske om å få hel vegg der.

Etter det Juristen erfarer skal domstolen også ha manglet et fullverdig brannvarslingsanlegg, samt utfordringer med en branndør som ikke lar seg åpne hvis det blir mye snø om vinteren. I korrespondanse mellom Vestre Innlandet tingrett og Domstoladministrasjonen, som Juristen har fått innsyn i, går det frem at tingretten har påpekt også disse sikkerhetsutfordringene overfor DA.

Kun saker med to parter

Å drive en domstol i en bygning som i utgangspunktet er bygget som en privatbolig gjør arbeidsdagen intim og nær for de som jobber der, men problematisk på flere måter i forhold til hensikten med å bruke bygget, nemlig å gjennomføre hovedforhandlinger og rettsprosesser.

Ikke sjeldent må saker flyttes fra Vågå til Lillehammer fordi rettssalen i Vågå er for liten og trang.

– Saker med én tiltalt og én advokat kan gjennomføres her. Dersom det er flere parter må sakene flyttes til Lillehammer eller Gjøvik, sier Thune.

Rettslokalet i Lillehammer ligger to timers kjøring fra rettssted Vågå. Partene må dermed – dersom de bor i Vågå – kjøre fire timer ekstra hver dag som følge av at rettssalen i Vågå er for liten.

– I saker med flere parter, som i så godt som alle barnevernssaker, må rettsforhandlingene skje i Lille­hammer eller Gjøvik, sier Thune.

Nytt tinghus skulle stå klart

Skjebnen til rettsbygningen, og dermed de ansatte som jobber der, er eksempel på en virkelighet som eksisterer, og som vedvarer i kjølvannet av domstolsreformen. Dette til tross for tidligere løfter om nytt og større tinghus og bedrede vilkår for alle brukere av retten.

DAs tidligere avtale om leie av rettslokalet gikk ut 31. desember 2023. Et flunkende nytt tinghus var besluttet bygget i Vågå. Anbuds­runde var gjennomført, bygget skulle få en rettssal på over 80 kvadratmeter, med plass til flere parter og hovedforhandlinger som kunne gjennomføres i full bredde. Ting­huset skulle stå ferdig 1. januar 2024, men politikerne bevilget ikke nok penger til domstolene, og planene og løftene om nye Vågå tinghus ble vraket.

– Vi hadde et håp om en ny virkelighet for rettsstedet her i Vågå, og saken var kommet så langt at første spikerslag var i ferd med å bli gjennomført. Budsjettkutt og manglende politiske bevilgninger gjorde at Domstoladministrasjonen ikke hadde midler til å gjennomføre prosjektet, sier Ingjerd Thune til Juristen.

Advokat med klar melding

Med oss på omvisingen deltar advokat Anders Bjørnsen fra advokatkontoret i Vågå – et kontorfellesskap med tre advokater og en advokatsekretær som tilbyr juridiske tjenester til næringsliv og privatpersoner i Gudbrandsdalen.

Bjørnsen jobber med alt fra jordskiftesaker til alvorlige straffesaker, og er blant annet forsvarer i det såkalte dobbeltdrapet på Otta, hvor en 46-åring ble dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha drept et eldre ektepar i 2022. Advokat Bjørnsen har årelang erfaring fra rettslokalene i Vågå, blant annet etter å ha vært dommerfullmektig der, og er klar i sin tale når det gjelder rettsbygningen der.

– Når politikerne vedtar at rettssteder skal opprettholdes burde det være åpenbart at de først må sørge for skikkelige og forsvarlige tinghus. Midler bør øremerkes så tinghus bygges når det er nødvendig, og ikke slik som i dette tilfellet, hvor et nytt tinghus skrotes på grunn av kutt i det generelle domstolbudsjettet, sier Bjørnsen.

I likhet med Thune retter han skytset mot politikerne, og ikke Domstoladministrasjonen.

– Det er politikerne som bevilger pengene, og det burde være selvsagt at det må sikres en egen budsjettpost for rettsbygninger. Jeg vil ikke gå så langt som å si at rettslokalene her på Vågå er ubrukelige, men det er ingen tvil om at de er svært lite egnet, sier Bjørnsen.

Han peker blant annet på at venterommet utenfor rettslokalet er så lite at det gir store utfordringer i saker med høyt konfliktnivå, som i foreldretvister, hvor de involverte opplever å måtte sitte og vente i samme rom med den andre forelderen som de er i konflikt med.

Etter at planene om bygging av det nye tinghuset i Vågå ble skrinlagt, inngikk Domstoladministra­sjonen forlenget leie av huset frem til 31. desember 2026. Om det vil bli bygget nytt tinghus etter den tid, er, etter det Juristen erfarer, preget av stor usikkerhet. Domstoladmini­strasjonen sier til Juristen at de er opptatt av at alle domstoler skal ha tilfredsstillende lokaler på alle rettssteder.

– Derfor har vi bedt Justis- og beredskapsdepartementet og Stor­tinget om midler til bedre lokaler i Vågå. Vi har dessverre ikke fått midlene som trengs. Domstolenes økonomi er svært stram, vi er derfor helt avhengig av at det bevilges midler over statsbudsjettet for at vi skal kunne få på plass nye lokaler i Vågå, uttaler DA.