Stort intervju Gikk fra Økokrim til jobb som juridisk direktør i NAV

Tidligere Økokrim-sjef Trond Eirik Schea tok et solid grep i «roret» i NAVs juridiske avdeling for to år siden. I kjølvannet duppet en rekke iretteførte hvitsnippkriminelle som følge av Scheas langvarige karriere innen strafferetten og hans og andre Økokrimansattes utrettelige jakt på økonomiske forbrytere.

Vi møter Schea inne i hjertet av NAV, i direktoratets relativt nye og omfangsrike bygg på Helsfyr i Oslo. Her er det et åpent kontorlandskap som gjelder, og en hybrid arbeidshverdag, hvor de ansatte kan velge mellom hjemmekontor eller kontorene på Helsfyr, etter hva som passer best for å få jobben gjort.

Schea fører an inn i ett av mange møterommene. Imøtekommende, trygg og tydelig engasjert. Men likevel med en iboende humor, og en tydelig glød for det han jobber med, og – som vi skal erfare – et bankende hjerte og en tydelig empati for mennesker som får bena slått under seg når etaten, og byråkratiet, begår feil.  Etter to timer, eller halvveis ut i intervjuet – forsyner vi oss med en kopp kaffe fra en av etatens lokkende kaffemaskiner. Før vi fortsetter.

Schea har en lang og fascinerende karriere å se tilbake på, men er minst like opptatt av det som ligger foran ham. Tidligere var det strafferett og økonomisk kriminelle. Nå er det trygderett, personvern og forvaltningsjuss. I et prosjekt hvor han skal trimme juss og saksbehandling til det beste for alle brukere, men mest for de mest ressurssvake blant oss.

– «En heftig oppgave»

– Da Schea begynte i NAV, i mars 2022, ble han ­etatens første juridiske direktør i den nyopprettede juridisk avdelingen, hvor det i dag jobber drøyt 30 jurister. Før han tiltrådte, skrev arbeids- og velferds-direktør Hans Christian Holte til etaten at den nye jobben som juridisk direktør krever teft, årvåkenhet og tilstedeværelse i toppledelsen. «Dette er en heftig ­oppgave», skrev Holte.

– Beskrivelsen etterlot ingen tvil om at dette ville bli utfordrende. Og jeg synes han traff godt. Dette ER en heftig oppgave. Og samtidig fryktelig spennende og fantastisk meningsfull, sier Schea som leder juridisk avdeling. En avdeling, som, i tillegg til å håndtere rettssaker og rettsutvikling, også har jurister som deltar i oppbyggingen av fremtidens saksbehandlingssystemer med hel- og halvautomatiserte prosesser.

Stor kontrast

Vel på plass i jobben som juridisk direktør følte Schea raskt kontrasten til feltet han hadde jobbet med i Økokrim. Og ikke minst i forhold til de jobben retter seg mot. Schea jobbet i Økokrim i over 20 år, de ti siste som Økokrim-sjef. Mange av de om lag 100 sakene som Økokrim fører for retten hvert år omfattet ressurssterke såkalte hvitsnippkriminelle, som stilte i retten i nystrøkede dresser og med et kobbel av stjerneadvokater.

– De hadde til tider også med seg egne kommunikasjonsrådgivere, så jo – persongalleriet er byttet ut, for ikke å si – så annerledes som det kan bli. Man følte jo selvsagt også et stort ansvar for at juss og rettssikkerhet skulle ivaretas i Økokrim-sakene. Men en NAV-bruker som nektes en ytelse stiller sjeldent med egen advokat, og har kanskje knapt med ressurser både økonomisk og personlig. Jeg ser viktigheten av at de som trenger det får tilgang til rettshjelp.

– Ansvarsfølelsen jeg, og de andre ansatte, har for å ivareta brukernes rettssikkerhet er sterk. Oppgavene jeg har sammen med de dyktige og dedikerte folkene som jobber i NAV, gir meg en stadig bekreftelse på at jeg valgte rett. Fokuset er helt og holdent på oppgaven i NAV.

Var vit.ass hos jusskanoner

Under sin spede jusskarriere, under jusstudiene på Universitetet i Oslo (UiO), frem til han ble ferdig utdannet jurist i 1995, var Schea ansatt som vitenskapelig assistent (vit.ass) på Institutt for offentlig rett, i en tid da noen av Norges største strafferettsmastadonter rådet grunnen der.

– Jeg var heldig og fikk være vit.ass i siste årene som de store kanonene på strafferett og prosess, Johs Andenes og Anders Bratholm, var på Institutt for offentlig rett. Ståle Eskeland bygde et forskermiljø rettet mot økonomisk kriminalitet. Det førte til at jeg ville skrive doktoravhandling, forteller Schea som i sin forsker-tid også var sensor. Og der skulle det bli lagt føringer for hans videre karriere innen strafferetten. Av en annen kjent størrelse innen politiet og jussen, Anstein Gjengedal.

– Vi satt i sensormøte på femte avdeling. Anstein, som også var sensor, utfordret meg. I Økokrim hadde de da fått noen nye stillinger som politiadvokater.

– «Du Schea – du er vel ute etter å være i det fremste fagmiljøet innen økonomisk kriminalitet, du?», sa han og la til at Økokrim hadde Einar Høgetveit, som ledet straffelovrådet og var både akademiker og en tung Økokrim-leder og statsadvokat. Men Anstein ga seg ikke der, forteller Schea.

– Han sa også at de hadde Jørn Holme som sammen med Iver Huitfeldt var miljøstrafferettens far i Norge. Slik fortsatte Anstein å nevnte den ene etter den andre av juridiske kanoner som var i Økokrim, før han spurte: «Du vil ikke begynne å jobbe hos oss, da?»

– Da var jeg solgt, sier Schea.

– Så ble det ikke mer forsker-greier. Men det ble over 20 år i Økokrim. Nå følger jeg ikke med hva som skjer der i det hele tatt. Jeg tror moren min på 90 år er mer oppdatert i Besseberg-saken, enn det jeg er. Jeg har nok fylt opp min dose med de straffesakene. Og jeg tror det er fint for Økokrim å slippe å ha gamle nisser som følger med, og kanskje mener noe om dem. Men det var sterkt å jobbe der, og det nærmeste jeg har vært en lærende organisasjon. Det var tverrfaglig læring og forbedring satt i system, så det var en fantastisk arbeidsplass og et unikt kompetansemiljø: Politi­kvinnen, økonomen, påtalejuristen og IT-mannen – sammen hele veien, sier Schea som deretter jobbet med fagledelse og etatsstyring hos Riksadvokaten, før han gikk til NAV.

– Det er utrolig morsomt å skifte sektor. Det tror jeg er en sunn ting som flere burde prøve. Så har jeg jo med ganske mye erfaring fra justissektoren som forhåpentligvis kan være nyttig.

Var i politiledelsen

Som Økokrim-sjef var han også med i politiets nasjonale ledergruppe.

– Det var etter Utøya. Et politi i krise, Politireformen med nye politidistrikter men også med en veldig viktig kvalitetsreform. Økokrim hadde to «herrer». Det var riksadvokaten på straffesakene, og etterforsking og rettssaker var jo det man stort sett drev med i Økokrim. Og siden Økokrim er et særorgan i politiet, kommer budsjett og etatsstyring fra politidirektøren. Etter Politi­reformen fikk vi Særorgans­utredningen med spørsmål om å slå Økokrim og Kripos sammen. Det syntes jeg landet bra, ved at Økokrim fortsatte som eget særorgan.

Økokrim ble «sett»

Da Schea sluttet i Økokrim høsten 2019, hadde Benedicte Bjørnland tatt over som politidirektør.

– I diskusjonene om særorganstruktur ble nok Økokrim også omtalt litt som en gjøkunge – en fremmed fugl i politiet. Det var viktig for meg å få plassert Økokrim som en passe integrert del av politifamilien. Det handlet både om samarbeid med politidistriktene og Kripos i sakene, og om å styrke noen nasjonale funksjoner.  Den diskusjonen er neppe helt ferdig, men i politifamilien er nok Økokrim mye mer integrert i dag. Jeg fikk Politi­medaljen med laubærgren rett før jeg sluttet. Da tenkte jeg at nå ser politidirektøren Økokrims verdi og kapasitet. Da var det fint å gi seg, sier Schea som fyller 59 år den 27. mars.

– Tung skute å snu

Store endringer finner sted i NAV, i en strategioppfølging som går fram mot 2030. Flere av endringene skjer som følge av at NAV er utsatt for kritikk fra flere hold. Ikke minst i forbindelse med den såkalte EØS/trygdeskandalen, hvor feiltolkninger av EØS-regelverket gjorde at NAV-brukere som befant seg i utlandet mens de mottok arbeidsavklaringspenger, var blitt anmeldt og enkelte også straffet. NAVs tolkning av folketrygdlovens oppholdskrav var at de ikke hadde rett på stønad mens de var i utlandet, ei heller om de oppholdt seg i EU eller EØS-land. En tolkning som senere Høyesterett fastslo var feil. Skandalen har i mediene blitt kalt for NAV-skandalen. Men i Arbeids- og sosialkomiteen har et flertall sagt at NAV ikke var hovedansvarlig i feilpraktiseringen. I innstilling nr. 33 fra komiteen i oktober 2022 heter det følgende:

Flertallet ser det slik at når forholdet mellom prinsippene i EØS-avtalens hoveddel om fri bevegelighet og likebehandling og norsk trygdelovgivning aldri har vært utredet, verken før eller etter 1994, har avvik mellom ordlyden i norsk trygdelovgivning og rettighetene etter trygdeforordningen i all hovedsak vært overlatt til praksis. Tvilsspørsmål ble ikke tatt tak i og avklart. Derfor kan ikke Arbeids- og velferdsetaten utpekes som hovedansvarlig for feilpraktisering av folketrygdlovens oppholdskrav.

Det var i kjølvannet av EØS/trygdeskandalen at Hans Kristian Holte, som tiltrådte som arbeids- og velferdsdirektør få dager før Blindsonerapporten ble avgitt, styrket de juridiske funksjonene og fikk inn en juridisk direktør. Hensikten var altså å rydde opp men først og fremst å styrke de juridiske dimensjonene framover.

– Det er klart, NAV er en tung skute å snu. Men jeg mener at vi har kommet veldig godt i gang, sier Schea. Og dersom maritime metaforer skal brukes, så kan man si at skuta har et meget stort mannskap, med rundt 22.000 ansatte (ca 6.5000 av disse er ansatte i kommunene), hvorav rundt 800 jurister.

– Av de rundt to millioner forvaltningsvedtakene som NAV treffer hvert år, blir om lag 40.000 vedtak klaget inn for NAVs klageinstans. Av disse 40.000, ankes etpar-tre tusen saker videre inn for Trygde­retten. Og av disse, blir noen titalls saker gjenstand for behandling i lagmannsrettene hvert år. Så få som to til tre trygderettssaker blir behandlet av Høyesterett hvert år. Det synes Schea er lite for å få en god rettslig overprøving og rettsavklaring på de mange trygderettsfeltene.

– Når vi ser på antallet vedtak så er det forbausende få saker til behandling i landets øverste domstol, sier han. Han ser ikke bort ifra at en årsak til at NAV sjeldent anker avgjørelser fra trygderetten oppover i domstolssystemet, er at slike rettsprosesser kan koste brukerne mye penger.

Både hastigheten og kvaliteten i det store volumet av saker har vært gjenstand for flere offentlige utredninger, senest NOU 2023:11 «Rask og riktig» – som foreslo en rekke tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i klage- og ankesaker i Nav og Trygderetten, men som også pekte på at kvaliteten i førsteinstans må bedres.

– Jeg vil si at NAV har tatt imot disse funnene og forslagene på en måte som viser vilje og evne til forbedring. Utvalget foreskriver en bred vifte av forbedringstiltak. Vi følger opp det aller meste av forslagene i et svært program. Vi har altså gjort oppfølgingen Hopsnes-utvalget til en sentral del av det systematiske forbedringsarbeidet vårt.

Avhengig av tillit

I september i fjor gjennomførte Datatilsynet et varslet tilsyn hos Nav for å granske etatens sikkerhet når det gjelder IT og personvern.  I et forhåndsvarsel om vedtak skrev tilsynet i sin rapport at det var funnet ren rekke personvern-brudd, og at styringen på tilgang- til datasystemene og loggkontroll var særlig dårlig, og at nær alle de 22.500 ansatte i Nav har tilgang til informasjon om folks fysiske og psykiske helse, familieforhold og økonomi. I forhåndsvarselet varslet Datatilsynet at NAV måtte betale 20 millioner kroner i bot.

Trond Eirik Schea forklarer hvorfor NAV tar to motmæle mot deler av Datatilsynets argumentasjon.

– Det er altså ikke fattet noe vedtak. Vi har hatt noen merknader til forhåndsvarslet, som vi har tillit til at blir sett på. Vi er veldig opptatt av å balansere det inntrykket som ble gitt, om at NAV ikke tar personvern på alvor. Det er gitt noen helt generelle karakteristikker om personvernet i NAV som vi mener ikke står i stil til det som var tilsynstemaet, og som vi innrettet oss etter da vi forberedte tilsynet. Vi har selvsagt ikke forsettlig lagt opp til uautorisert tilgang, og vi har jobbet kontinuerlig over tid med å trygge og styrke personvernet, sier Schea som også stiller spørsmål ved om offentliggjøringen av et gebyr på 20 millioner kroner ut fra et forhåndsvarsel om vedtak.

– Vi er svært avhengig av at folk har tillit til vår håndtering av personopplysninger, og vi vet at tillit er lett å rive ned men svært tungt å bygge opp. Vi må fortsette det systematiske arbeidet med å styrke personvernet, men etterlatt inntrykk så langt i denne tilsynssaken ble verre enn det vi mener det var grunnlag for, sier han.

Foreldrekvote til besvær

Av konkrete saker som har gått for retten, og som endte opp i Høyeste­rett i fjor, var den såkalte fedrekvotesaken.

– Når man får barn skal man ha foreldrepenger, og far skal ha en viss periode. I vårt moderne arbeidsliv kan man jo flekse litt slik at mor har sine uker, så er det kanskje sommerferie og dermed venter far med å ta sin kvote. Men det er en frist for å søke, praksis har litt forenklet vært at far må søke om sin kvote før mor er ferdig med sin.  Og i dette tilfelle hadde faren søkt etter at søknadsfristen gikk ut. Og til slutt kom spørsmålet opp for Høyesterett, som kom med sin avgjørelse like før nyttår, sier Schea.

– Faren, som er jurist, klagde i 2019 inn avslaget til NAVs klageinstans, som opprettholdt det. Han anket saken inn for Trygderetten som også konkluderte med at fristen hadde tilstrekkelig rettsgrunnlag i loven. Han bragte kjennelsen inn for Gulating lagmannsrett som under dissens kom til samme resultat, sier Schea.

Faren hadde også klaget saken inn til Sivilombudet, som ga han medhold i 2021. Han anket til Høyesterett, som avgjorde saken den 21. desember 2023.

– Høyesterett fant at en frist­regel må følge klart av lovens ordlyd. Altså, for at du skal miste rettigheter du i utgangspunktet har etter loven, må det ha tilstrekkelig grunnlag i loven. Høyesteretts tolking var den samme som Sivilombudet sin, sier Schea. Han viser til at Høyesterett gjennom mange år i en rekke avgjørelser har klargjort og skjerpet legalitetsprinsippet.

– Legalitetsprinsippet er jo nærmest et hellig prinsipp for jurister, og Høyesteretts avgjørelser gjør at vi som jurister i NAV nå ser mer generelt på hvordan og på hvilke områder dette kan slå inn hos oss, sier Schea.

Gjør inntrykk

Fortsatt pågår EØS/trygdeskandalen i rettsapparatet. To personer, en mann og en kvinne, fikk tilbakebetalingskrav og ble straffet for bedrageri etter at de hadde mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) mens de oppholdt seg utenfor Norge. Mange led samme skjebne, som følge av at NAV hadde tolket folketrygdloven og EØS-reglene feil. På hvilket nivå engasjerer da en juridisk direktør i NAV seg i slike enkeltsaker?

Trond Eirik Schea forteller at han har møtt de to og hørt historiene deres. To personer, som av ulike grunner ikke var i stand til å jobbe, ble utsatt for etterforskning og sonet fengselsstraff på grunn av utenlandsopphold, blant annet i Danmark. Urettmessig kriminalisert av den norske stat.

Bak direktørens briller legger øynene seg i et alvorlig, ettertenksomt blikk.

– Jeg var med på et arrangement hvor de to fortalte hva de har gått gjennom. Det gjorde inntrykk, sier Schea og blir stille i flere sekunder.

– Før han – igjen fattet og konsentrert sier: Uten å si noe om erstatningssaken, tror jeg man har godt av å kjenne på hvordan brukerne våre opplever det når vi gjør feil. Det kan vi selvsagt ikke gjøre hele tiden, men av og til. Det handler om mennesker. Vi er og må være bevisste på at de avgjørelsene vi fatter skal være riktige, og at feil kan ha enorm betydning for enkeltpersoner. Og for den tilliten vi er avhengige av at brukerne våre har til oss.