Advarte mot å la KI føre til «late» jurister og dårlig juridisk håndverk
Et panel diskuterte juss og kunstig intelligens da JUS samlet fullsatt sal til kurs.
I februar arrangerte Juristenes Utdanningssenter (JUS) kurset «Legal tech: AI for jurister». Interessen for kurset var stor – med 146 påmeldte. I tillegg til diverse foredrag, ble det også avholdt en panelsamtale mellom Dan Sørensen, som er Chief Digital Officer og advokat i Selmer, og Mona Naomi Lintvedt, stipendiat ved juridisk fakultet på UiO. Panelsamtalen ble ledet av Vjosa Maxhuni, som er utreder i Oslo tingrett. De ønsket blant annet å avlive et par myter om digitalisering og kunstig intelligens.
– Vi må avlive myten om at AI bare er for IT-folk. Vi jurister har en rolle hele veien i dette og må ta den plassen, sa Lintvedt.
– Det er også en myte at dette kommer til å ta jobben fra jurister. Jeg tenker at det i stedet vil øke behovet for jus og jurister, sa Sørensen
Han fortalte at Selmer har jobbet med og utforsket kunstig intelligens i mange år, men at det nye nå er generativ KI. Lintvedt minnet også om at predektive modeller har vært brukt en stund i offentlig sektor. Men utviklingen skyter fart og Sørensen fremhevet at jurister nå er nødt til å forholde seg til teknologien og lære å bruke den.
De kjedelige oppgavene
Hva vil skje i første omgang? Lintvedt sa hun håper en del rutinepregede oppgaver forsvinner. Skjemaer eller standardkontrakter man nærmest lager på autopilot.
– Jeg tror arbeidsmetoden vil endre seg, men jeg er ikke bekymret for akkurat det. Men det jeg derimot er bekymret over, er hvis jurister ikke engasjerer seg eller ikke har noen interesse for teknologi.
Også Sørensen tror at en del «kjedelige» oppgaver forsvinner.
– Men vi må nok også selge mer og litt andre tjenester.
– Vi vil også se mer spesialisering, sa Lintvedt.
Vjosa Maxhuni ser fra sin side som utreder i tingretten at saker kan ese en del ut når nye verktøy tas i bruk.
– Flere rettskilder og utdrag som eser ut. Det kan bli en periode med større produksjon av materiale.
Hva nå?
På spørsmål om hva jurister bør gjøre nå, sa Sørensen at man bare må komme i gang å ta i bruk nye verktøy.
– Man kan begynne med en del små ting. Som til oversettelser og for eksempel skrive en e-post raskere på engelsk. Eller til å lage et sammendrag.
Lintvedt etterlyste mer teknologi inn i jusstudiet.
– Det må inn i alle fag. Jurister har en rolle både ved utvikling av systemer, kjøp av dem og bruk av dem. Jeg oppfordrer jurister til å engasjere seg og bli med.
Når det gjelder advokatbransjen, sa Sørensen at den kan utfordres på flere områder av teknologisk utvikling.
– Den tradisjonelle forretningsmodellen, med dagens partnersystem, kommer nok under press. Dessuten tror jeg vi vil se en del konsolideringer av mindre selskaper på grunn av kostnader. I tillegg vil det bli en del oppgaver der folk ikke vil trenge advokat.
Men andre egenskaper kan bli mer avgjørende:
– Intuisjon, dømmekraft og empati krever mennesker. Erfaring vil også være viktig. Det vil også komme nye tjenester. Dessuten tror jeg at rettssikkerheten kan bli styrket.
– Vi vil kanskje også se mer samarbeid om språkmodeller for å få mer data. Jeg mener at både Lovdata og firmaene må tilgjengeliggjøre mer data for dette.
Lintvedt pekte på både kostnader og betydningen av god digitaliseringskultur.
– Vi vil nok se mer strekk i laget på grunn av kostnader. Det kan bli et skille mellom de som har utviklet ting og de som må kjøpe ting som kanskje ikke er så godt egnet på norsk.
– Det kan også gå skikkelig dårlig med dette dersom vi ikke har en skikkelig digitaliseringskultur. Vi vil nok se en del som tar i bruk kunstig intelligens uten å skjønne konsekvensene. Derfor må man alltid ha en kritisk vurdering av KI.
Juridisk håndverk
Lintvedt pekte på at for eksempel modeller basert på prediksjoner kan ha rettssikkerhetsmessige utfordringer.
– Man må forstå at det er statistikk som ligger til grunn for dem. Selv om det egentlig skal være en beslutningsstøtte, kan det bli den reelle beslutningstakeren.
Sørensen minnet om betydningen av det faglige håndverket i en verden med digitalisering og kunstig intelligens.
– Advokatene kan bli «late». Vi må ikke la dette gå utover det juridiske håndverket. Dessuten kan man spørre seg hvordan man skal drive skikkelig opplæring av fullmektigene. Her tror jeg vi må se på opplæringsløpet.
Panelet ble også spurt om KI vil øke rettssikkerheten.
– Det kan det. Men det kan også bli et gap mellom de som har verktøyene og de som ikke har dem. Utviklingen er veldig forretningsdrevet i dag. Offentlig sektor har et samfunnsoppdrag her, sa Lintvedt
– Dette har et stort potensial for å lage gode innbyggertjenester og spesialtjenester. Jeg håper mange vil se mulighetene som ligger der, sa Sørensen.