Ønsker avklaring i hvordan rettskilder kan brukes i opplæring av kunstig intelligens

Advokat Eivind Arntsen står bak Juridisk ABC, som han i mange år har drevet ved siden av jobben som advokat. Høsten 2023 lanserte de LawAI, et KI-produkt som er trent i norsk arbeidsrett og brukes av ledere og HR-avdelinger.

- Vi har virksomheter som sysselsetter flere tusen ansatte som bruker LawAi i hverdagen allerede, forteller Arntsen.

I arbeidet med produktet har Juridisk ABC møtt på flere personvernsutfordringer, og har nå blitt tatt ut som et av fire prosjekter som skal få teste ulike problemstillinger i Datatilsynets regulatoriske sandkasse.

Juridisk ABC skal ha sitt første møte med Datatilsynet i forbindelse med prosjektet i dag.

- I arbeidet med tjenesten ser vi at det åpner seg utfordringer som ikke vi hadde et klart bilde av da vi begynte.

- Vi tar selvsagt de personvernutfordringene som dukker opp på alvor. Vi ser at en del problemstillinger ikke er helt avklart, som vi i forbindelse med videreutvikling ønsker å få avklart. Vi er veldig stolte over å ha blitt valgt ut og spent på prosjektet.

Regulatorisk sandkasse

Eirik Gulbrandsen er en av prosjektlederne for den regulatoriske sandkassen hos Datatilsynet siden 2020 og ledet arbeidet i opptakskomiteen som nå har valgt ut fire prosjekter. Han forteller at bakgrunnen er et prosjekt på generativ KI.

- Disse store språkmodellene og bruk av de blir både store oppsider, men også store utfordringer knyttet til jussen, sier han.

En av de største utfordringene er problemet med hallusinering, og hvordan man kan få generativ KI til å genere informasjon som vi kan stole på.  

Gulbrandsen forklarer at man skal gjennom to faser før man tar i bruk generativ KI; opplæringsfasen i forkant og tuning eller tilpasningsfasen.

- Juridisk ABC har tatt utgangspunkt i en generell språkmodell og i tillegg trent den på et bestemt fagområde, som i dette tilfellet er arbeidsrett.

En slik spåkmodell kan brukes som et arbeidsverktøy, for å kanskje få raske versjoner av tekster, oppsummeringer og så videre. Men den kan også bruke det til å generere svar til kunder, som da er det Juridisk ABC ønsker å teste ut i sandkassa.

- Og da er man inne på et område hvor man må ha kontroll, sier Gulbrandsen.

Han peker på et annet aspekt, som også er veldig interessant for Datatilsynet, nemlig at løsningen slik den er rigget i dag er ganske enkel og fungerer stort sett på samme måte som Chat GPT.

- Men de ser jo for seg å kunne tilby en løsning som i større grad benytter kundens egne data. For å kunne gi mer relevante svar til enkeltkunder må man kanskje begynne å fore den med personlig informasjon.

- Og det er dette aspektet som vil være kjernefokuset i dette sandkasseprosjektet.

Gjennom prosjektet vil Datatilsynet gi veiledning og si noe om hvordan de tenker løsningen fungerer i forhold til personvernloven.

- Sandkassa gir mulighet for å ha en mer omfattende dialog og utveksling av informasjon. Vi har gjerne 4-5 workshops og lager en sluttrapport. I dette prosjektet vil nok den sluttrapporten foreligge i august eller september.

Mange personopplysninger

Eivind Arntsen forteller at LawAi kan ligne på tjenester som for eksempel Chat GPT, i den forstand at du kan stille den spørsmål som den svarer på, og at man kan fortsette «samtalen» med oppfølgingsspørsmål.

- Det som er forskjellen er at tjenesten er trent spesifikk på norsk arbeidsrett, i motsetning til andre tjenester som kan litt om mange forskjellige temaer. LawAi er trent på alle de klassiske, sentrale temaene som en norsk arbeidsgiver møter, sier han.

Arbeidsgiver og HR-avdelinger kan altså legge inn informasjon om en problemstilling og få hjelp av tjenesten til å vurdere situasjonen oppimot regelverket.

Gjennom sandkasseprosjektet ønsker de blant annet å få noe avklaring i hvordan rettskilder kan brukes i opplæring av kunstig intelligens.

- Dommer er for eksempel en helt sentral kilde for å forstå hvordan en bestemmelse anvendes i praksis – så i hvilken grad kan man bruke dommer til opptrening, i og med at en dom vil inneholde personopplysninger? spør Arntsen.

- En dom i original tilstand med navn og så videre vil jo inneholde ganske mange personopplysninger. I hvilken grad må man avidentifisere før den kan brukes til å trene kunstig intelligens? Dette er et viktig spørsmål for hele bransjen, for alle jurister.

Foreløpig har Juridisk ABC trent den i hva rettspraksis sier uten å mate den med fullstendige dommer.

- Vi ønsker å ta denne utfordringen for å få noen avklaringer. Dette er ikke løst ennå, og må løses på vegne av hele bransjen. Vi ønsker å løse problemstillinger som angår alle.

- Stort potensial

Gulbrandsen i Datatilsynet sier det for dem en spennende og interessant å kunne gå litt lenger inn i det enn de pleier i en hverdagslig situasjon hvor de gir råd, og si noe om hva de tenker om hva slags type data som brukes og på hvilken måte.

- Da ser vi også på forhold som korrekt behandlingsgrunnlag, potensiell anonymisering av data og personopplysninger og hvordan disse beskyttes.

Gulbrandsen forteller at prosjektet med Juridisk ABC er det første hvor de samarbeider med jurister om juridisk innhold i denne graden.

- Her er det jo snakk om å bruke denne typen teknologi direkte i forbindelse med jussen. Her er det snakk om å kunne tilby en tjeneste som faktisk gir juridiske råd, så det er litt annerledes. Det er veldig spennende.

Om det vil bli mange slike type tjenester i årene som kommer, synes Guldbrandsen det er vanskelig å svare på.

- Vi vet at språkmodeller har et utrolig stort potensial, men det er ingen som helt vet hvordan dette fungerer. Samtidig er det foreløpig utfordringer med kvalitet og spørsmål om hvordan vi skal kunne kvalitetssikre alt som kommer ut.

- I tillegg er det viktig å ha klarhet i hvordan personinformasjon håndteres. Hvordan vet vi at ikke norske personalsaker lagres på en stor amerikansk tjeneste? Det er jo disse ringene vi vil utforske i sandkassa.

- Bedre råd

Arntsen tror vi vil se flere juridiske tjenester basert på kunstig intelligens i årene som kommer og er optimistiske med tanke på hva KI kan gjøre for både effektivitet og kvalitet for jurister.

Det er klart at dette er i ferd med å bli et verktøy som gjør at vi jurister kan gi bedre råd, mener han.

- Det er mange som har sagt at jurister ikke vil bli erstattet av KI, men at jurister som ikke bruker KI vil erstattes av de som gjør det. Det tenker jeg er helt riktig.

- Vi jurister blir ikke overflødige. Jeg er ikke bekymret for juristens fremtid. Vi skal nok få nok å fylle dagene våre med.